Trine Skei Grande (V) [13:00:39]: «I Innst. O. nr. 43 for 2002-2003 ble gratisprinsippet i grunnskolen presisert og tydeliggjort. Dessverre er det fortsatt betydelig uklarhet blant skoler, skoleeiere og foreldre om hvordan prinsippet skal praktiseres.

Vil statsråden foreta en evaluering av hvordan gratisprinsippet har fungert siden 2003, og om det eventuelt er behov for ytterligere tiltak i denne forbindelse?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:01:07]: Innledningsvis vil jeg presisere at den offentlige grunnskolen skal være åpen for alle, uavhengig av foreldrenes økonomi. Det var stor tverrpolitisk enighet om å presisere retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring – eller det såkalte gratisprinsippet – ved lovendringen i 2003.

Lovbestemmelsen i opplæringsloven § 2–15 slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis for alle elever. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter som foregår i skolens regi, og som er en del av den obligatoriske undervisningen. Det er laget et eget rundskriv som presiserer og fortolker lovbestemmelsen. Rundskrivet ble i sin tid sendt kommunene med beskjed om å sørge for at alle grunnskoler, foreldre og elever ble orientert om innholdet. I rundskrivet er bl.a. spørsmålet om egenandeler til dekning av leirskole og andre turer og spørsmålet om frivillige gaver, dugnader m.m. omtalt. Det er f.eks. ikke lovfestet et forbud mot at skolen kan ta imot ulike former for frivillig innsats, f.eks. også økonomiske bidrag, så lenge bidraget brukes slik at det kommer hele gruppen eller klassen til gode. Det er imidlertid en klar forutsetning at ingen må utsettes for press for å yte innsatsen.

Retten til gratis grunnskoleopplæring sett i sammenheng med at skolene kan motta gaver og andre former for frivillige bidrag kan selvsagt føre til at det oppstår tvil og spørsmål knyttet til grensene for gratisprinsippet. Medieoppslagene den siste tiden kan tyde på at det er mange kommuner og skoler som ikke har satt seg godt nok inn i rundskrivet.

Enkelte henvendelser tyder imidlertid på at det gjennom praktiseringen av gratisprinsippet er avdekket nye problemstillinger som må avklares. Dette blir nå vurdert av Utdanningsdirektoratet, som har ansvaret for å tolke gjeldende regelverk på nasjonalt nivå. Jeg vil derfor avvente Utdanningsdirektoratets vurdering før jeg tar stilling til om det er behov for nye tiltak eller noen form for evaluering av praktiseringen av gratisprinsippet.

Trine Skei Grande (V) [13:02:58]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig i de prinsippene som statsråden nevnte til å begynne med, og som bygger på de prinsippene som gode, gamle Venstre-høvdinger og ideologer utarbeidet da de laget den offentlige norske skolen. Ofte ser vi at håndhevingen i dag bygger på at man ønsker å gå rundt et stortingsprinsipp med fiffige løsninger.

Er det ikke slik at statsråden kunne tenke seg å vurdere hvorvidt håndhevingen av gratisprinsippet og regelverket burde ha vært mer lokalt utformet for å imøtekomme lokale løsninger. Lokalt ønsker man også å holde gratisprinsippet høyt, men man ønsker å finne de gode løsningene som gjør at man ikke får forskjeller i skolen. Er ikke statsråden åpen for en mer lokal håndheving av gratisprinsippet?

Statsråd Øystein Djupedal [13:03:50]: I prinsippet er dette håndtert lokalt. Vi har sendt ut et rundskriv som presiserer hvordan dette skal forstås på nasjonalt nivå. Så er det bestandig slik at man kan komme opp i praktiske situasjoner i skolen som man må finne en praktisk tilnærming til. Det er mitt helt bestemte inntrykk at det finner man i all hovedsak praktiske tilnærminger til og lemping på.

Det er viktig for vår regjering, men jeg tror det er viktig også for Stortinget i sin helhet, å hegne om at gratisprinsippet er et veldig viktig prinsipp, et viktig ideologisk prinsipp for skolen, at skolen skal være åpen, gratis og tilgjengelig for alle.

Man vil hele tiden komme opp i grensetilfeller som vil være vanskelig og krevende. Dette må løses lokalt, slik som det historisk har vært løst lokalt – gjerne i klasserommet sammen med foreldrene, eller i den grad det er nødvendig, så kobler man inn skoleledelsen. I den grad det ikke er nok, kobler man inn lokaldemokratiet for øvrig i kommunen. Slik må dette i praksis håndteres.

Trine Skei Grande (V) [13:04:49]: Min erfaring fra skoleverket er at tidligere ble gratisprinsippet håndhevet av gode, dyktige lærere, som av og til la giroer for frivillig innbetaling i noen sekker, men av og til lot være å legge dem i andre sekker. Så fattet vi et stortingsvedtak som har blitt oppfattet som å være veldig rigid i forhold til den lokale forvaltningen. Hvis man legger det f.eks. til dem som også har budsjettansvaret for den enkelte skole, vil man kanskje få mer sammenheng mellom de ønskene man har, f.eks. å reise på turer, og de bevilgningene den lokale skolen også får. Tror ikke statsråden at det vil være en god ansvarsfordeling å legge håndhevingen av dette lokalt i stedet for å gjøre det via sentralgitte rundskriv?

Statsråd Øystein Djupedal [13:05:42]: Jeg tror nesten svaret på det må være nei, men la meg presisere hva jeg da sier. Vi sier at det er nødvendig med nasjonale normer og regler for hvordan gratisprinsippet skal være. Det betyr at det er et viktig prinsipp å hegne om at norsk skole skal være gratis.

Så vil man måtte finne praktiske løsninger lokalt når denne situasjonen oppstår, slik det er i dag. Det betyr at det finnes et nasjonalt regelverk, og Utdanningsdirektoratet er de som håndterer dette på vegne av departementet og Stortinget, hvordan dette skal forstås.

Hvis man ikke hadde hatt nasjonale regler, ville det sannsynligvis åpnet for en veldig stor forskjellsbehandling i den enkelte kommune, som i seg selv vil være uheldig og generere ny debatt. Jeg tror at den måten vi har løst dette på ved at direktoratet og vi håndterer nasjonale regler, men at man finner en praktisk tilnærming i de fleste tilfellene helt uten konflikt lokalt, er den kloke balansegangen for å hegne om gratisprinsippet.