Borghild Tenden (V) [12:53:22]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Rådgivertjenesten karakteriseres av mange som et forsømt område i skolen.

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden igangsette i forbindelse med en styrking av rådgivertjenesten i grunn- og videregående skole, utover lovnaden om ytterligere økning av etter- og videreutdanningsmidler?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:53:46]: Jeg er svært opptatt av rådgivningstjenesten og mener at dyktige rådgivere er viktig i norsk skole. I Soria Moria-erklæringen sier vi både at vi vil styrke rådgivningstjenesten, og at rådgivningstjenesten er et prioritert område innenfor Kunnskapsløftet.

Rådgiverne har en viktig rolle, for ved god rådgivning kan vi sikre færre omvalg, bedre gjennomføring og bedre sikkerhet i arbeidslivet. Etter opplæringsloven § 9–2 første ledd har eleven rett til «nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål». Skoleeierne, henholdsvis kommuner og fylkeskommuner, har ansvaret for at elever får oppfylt denne retten. Som statsråd vil jeg jobbe for at skoleeierne skal følge opp dette ansvaret.

Av tiltak kan jeg nevne styrking av karriereveiledning i skolen og bidrag til å styrke det nasjonale samarbeidet om karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Det er opprettet et team for karriereveiledning i Utdanningsdirektoratet. Teamet skal følge opp arbeidet med å styrke karriereveiledningen for elevene og lærlingene, bidra til økt kompetanse og kvalitet på fagfeltet, styrke den europeiske dimensjonen gjennom Euroguidance Norway, og bidra til en mer enhetlig og samordnet karriereveiledning nasjonalt.

Videre vil jeg nevne partnerskap for karriereveiledning. Departementet har tatt initiativ til å etablere regionale partnerskap for utdannings- og yrkesrådgivning på fylkesplan i samarbeid med berørte parter. Utdanningsdirektoratet har bedt fylkeskommunene initiere et forpliktende samarbeid mellom skoleeier, Aetat, voksenopplæring, arbeidsliv og høgskoler og universitet om å styrke koordinering, kompetanse, kvalitet og tilgang på karriereveiledning.

I tillegg har vi et nettverk for karriereveiledning for høgskoler og universiteter som har, eller utvikler, rådgiverutdanninger. Målet med nettverket er å utvikle og styrke rådgiverutdanningene og bygge et sterkere fagmiljø. Det er bevilget midler til utvikling av nettverket og til kompetanseutvikling for rådgiverutdannere.

Så er det en ny nettressurs for rådgivere og veiledere. Det startes i disse dager et arbeid for å utvikle en nettbasert ressurs for rådgivere der de kan hente informasjon, inspirasjon, gode eksempler, veiledningsverktøy etc.

Jeg vil også gjerne påpeke at vi har gående flere andre viktige prosjekt som berører dette området, som jeg gjerne vil komme tilbake til på et senere tidspunkt. Dette gjelder bl.a. den stortingsmeldingen vi har under arbeid, om sosial utjevning, og vi har et arbeid i gang om det som heter frafallsgruppen, for å finne ut hvorfor vi har så stort frafall fra videregående skole. Disse skal gi meg råd, bl.a. på dette feltet. Vi har også i gang et arbeid om endring av forskriften til opplæringsloven.

Borghild Tenden (V) [12:56:22]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg merker meg at han nå delegerer dette til fylkesnivå.

Jeg har selv vært rådgiver i videregående skole i veldig mange år, så dette kjenner jeg meget godt til. Rådgivere har – og får – for lite kompetanse slik som det er i dag. I opposisjon var regjeringspartiene svært opptatt av dette.

Vil statsråden kreve spesiell kompetanse for rådgivere? Og vil statsråden dele rådgivningstjenesten i en yrkesveiledning og en sosialpedagogisk veiledning, slik som enkelte regjeringspartier var for i opposisjon?

Statsråd Øystein Djupedal [12:57:11]: Jeg synes det er veldig prisverdig med engasjement for rådgivningstjenesten, og rådgivningstjenesten er veldig viktig. Det betyr at det å gi ungdom gode, presise råd om et stadig mer komplekst arbeidsliv og samfunnsliv er veldig viktig. Jeg har til hensikt å styrke rådgivningstjenesten. Men det er til syvende og sist skoleeierens ansvar hvordan dette skal gjøres.

Jeg registrerer med glede at det har vært etterutdanning og videreutdanning for rådgivere, og det er positivt. Vi ser også mange av de tiltakene vi nå setter i gang fra høsten, ikke minst gjelder dette programvalgte fag. Vi tror at når man kan få smakebiter av yrkeslivet, kan det også gjøre at man får mindre frafall fra videregående skole.

Mange ulike tiltak trekker nå i riktig retning, og jeg vil derfor være varsom med å konkludere på hvilke tiltak vi går videre med, i tillegg til dem jeg allerede har skissert at vi er i gang med.

Borghild Tenden (V) [12:58:08]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Det er riktig som det blir sagt her, at tusener av unge kaster bort tid og ressurser på feil valg. Det er slik at det også koster staten veldig mange penger – 1 milliard kr tror jeg jeg har lest at det kostet i fjor.

Utdanningstilbudene er svært mange for unge mennesker i dag, både innenlands og spesielt i utlandet. Å følge med på dette er en utrolig krevende øvelse for rådgiverne. Jeg vet at foreldre som er ressurssterke, har muligheten til å følge dette opp, og de har også muligheten til å kjøpe tjenester – veiledningstjenester – som koster 4 000–5 000 kr pr. sekvens.

Ifølge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo ligger Norge langt etter. Jeg hører om nettbaserte løsninger, og jeg hører om at det skyves over på fylkeskommunen. Jeg kjenner også til hvordan fylkeskommunen strever med å fullføre de oppgavene de har i dag. Jeg prøver én gang til: Hvilke konkrete grep vil statsråden gjøre, og vil han dele rådgivningstjenesten?

Statsråd Øystein Djupedal [12:59:22]: Jeg deler engasjementet om at vi må ha gode rådgivere. Rådgivere har en veldig viktig rolle i å rådgi ungdom i et meget komplekst samfunns-, arbeids- og utdanningsliv. Det er også riktig at mange av disse valgene vil dreie seg om utlandet. Det betyr at rådgiverne får en enda viktigere rolle også med å veilede i forhold til stadig mer aggressiv markedsføring fra utenlandske universitet for å rekruttere norske ungdommer – ikke minst. Dette er kompetanse som rådgiverne skal ha, en del av den jobben de skal ha. Jeg har tillit til at skoleeierne gjør denne jobben sammen med rådgiverne, for at de skal få kompetansepåfyll. Det å være rådgiver er en krevende, men veldig spennende og interessant jobb, som jeg er overbevist om at representanten Tenden vet, siden hun selv har vært rådgiver i den videregående skolen.

Vi følger dette nøye. Jeg har skissert mange ulike tiltak i dag, som vi tror vil ha god effekt på en bedre rådgivningstjeneste. Vi har flere prosjekt på gang, som jeg vil komme tilbake til både når det gjelder stortingsmeldinger og frafallsgruppen. De øvrige spørsmålene som representanten Tenden tar opp, vil vi fortløpende komme tilbake til når de er modne for det.