Odd Einar Dørum (V) [12:46:11]: Jeg har dette spørsmålet til kunnskapsministeren:

«Hvilke initiativ vil statsråden ta i forbindelse med etter- og videreutdanningsordninger for lærerne, for å sikre at tiden blir brukt målrettet og kvalitetsmessig godt til lærernes faglige og pedagogiske kompetanseheving?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:46:28]: Fra statlig hold blir det brukt betydelige midler i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet, mer enn ved noen tidligere skolereform. Det er da viktig å sikre at midlene blir brukt på en best mulig måte for å gi lærerne, instruktørene og skolelederne kompetanseheving med høy kvalitet.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 for 2003-2004 understreker kirke-, utdannings- og forskningskomiteen behovet for å utvikle skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner, og at det kun kan gjøres ved at skoleeiere og skolene selv tar ansvar.

Regjeringen har fulgt opp dette i en egen strategi, «Kompetanse for utvikling», der det er skoleeierne som utformer lokale planer for kompetanseutvikling og setter i verk kompetanseutvikingstiltak. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene.

Strategien blir løpende vurdert av forskningsstiftelsen Fafo. Den første aktivitetsrapporten, for 2005, peker på at midlene som ble delt ut i 2005, har skapt stor aktivitet for kompetanseutvikling. I tillegg til de statlige midlene har kommunene økt bruken av egne midler med ca. 10 pst. fra 2004 til 2005. For 2005 viser rapporten at det særlig er skoleledelse og 2. fremmedspråk som har blitt prioritert.

Utdanningsforbundet har presentert en rapport utført av Norsk Respons. Den henvender seg direkte til lærerne. Rapporten viser også at det er stor aktivitet på feltet. 50 pst. av de spurte lærerne i grunnskolen og 40 pst. i videregående opplæring svarer at de har deltatt i etterutdanning knyttet til Kunnskapsløftet.

Fafo gjennomfører også en mer omfattende følgeevaluering av kompetanseutviklingsstrategien. Den første delrapporten er ventet i mai. Denne vil gi ytterligere informasjon om arbeidet med kompetanseutviklingsstrategien.

Jeg vil selvfølgelig vurdere nøye både egne og andres rapporter om bruken av midler så langt. Foreløpig mener jeg at det ikke er grunnlag for å endre på den grunnleggende ansvarsdelingen som kompetanseutviklingsstrategien bygger på. Skoleeieren har gjennom sin betydelige økonomiske satsing ivaretatt en vesentlig del av sitt ansvar. Om aktiviteten er målrettet nok og holder høy nok faglig kvalitet, mener jeg det er for tidlig å gi et entydig svar på.

Når den første delrapporten fra Fafo kommer, vil vi trolig være noe nærmere et svar på dette.

Odd Einar Dørum (V) [12:48:47]: Jeg deler statsrådens oppfatning at Kunnskapsløftet er svært viktig, og at det er omfattende. Jeg er også glad for hans tilnærming til at det er mye å lære på veien, og at han har lagt opp til å ta slike grep.

Grunnen til at jeg reiser spørsmålet, er ikke at jeg på noe tidspunkt har betvilt viljen til å bruke disse pengene. Det er i grunnen den uro jeg har etablert i meg som en slags livets vandrer, både i samtale med lærere og også fordi jeg har opplevd Utdanningsforbundets rapport som en konstruktiv undring. Undringen går jo ut på om en faktisk gjennom etter- og videreutdanning får faglig og pedagogisk utvikling.

Når jeg reiser undringen, er det ikke for å angripe Kunnskapsløftet. Selvfølgelig ikke – jeg har vært med på å slåss det fram, og jeg er veldig glad for at statsråden holder fast på det, men det er fordi jeg tror at norsk etter- og videreutdanningspolitikk i mange år har vært veldig tilfeldig. Den har bestått av en dose fag, bra, en dose pedagogikk, bra, og en del ymse annet. Det er det å få dette målrettet slik at det blir konsentrert om det statsråden legger vekt på, at vi er opptatt av det. Så jeg ville gjerne høre litt mer om statsrådens refleksjoner over hvordan han vil bidra til det. Jeg føler at han har gitt meg delsvar så langt, og avventer ytterligere kommentarer.

Statsråd Øystein Djupedal [12:49:53]: La meg først si at jeg synes det er godt at Stortinget er opptatt av hvordan vi bruker midlene til kompetanseheving, for hele Kunnskapsløftet er et helt sett med kompetansetiltak som skal løfte kunnskapen og kompetansen hos våre elever. I så måte er lærerne de aller viktigste. Vi ser at det brukes betydelige midler til dette. Hvis man bare tar tallene for 2005, brukes det i gjennomsnitt 6 416 kr pr. lærer på kompetanseutviklingstiltak. Dette er betydelige summer. Så store summer har aldri vært brukt til kompetanseheving av norske lærere. Og det er heldigvis et fellesløft, der Stortingets opposisjon og posisjon både før og etter regjeringsskiftet har stått samlet. Det er jeg takknemlig for, for det gir bredde når vi nå skal løfte lærernes kompetanse.

Så er dette delegert til skoleeierne. Det er klart at det er krevende når vi som overordnede utdanningsmyndighet skal styre det som er det lokale ansvaret. Men så langt er det etter de rapporter vi har, både Fafos undersøkelser og andre undersøkelser, ikke grunnlag for å si at det ikke brukes klokt og fornuftig.

Odd Einar Dørum (V) [12:50:55]: Jeg er vel kjent med arbeidsdelingen.

Jeg tror at vi gjennom de evalueringsopplegg som statsråden har vist til, og som han også har vist åpenhet til eventuelt å supplere – jeg vil be ham holde fast på den åpenheten – tror jeg vi kan få fram kunnskap som påvirker folk lokalt til å handle fornuftig. For det det handler om, er at lærerne skal bli gode, at lærerne skal få lov til å oppleve at de er gode, at de er respekterte, at de er stolte av faget sitt og stolte av alt det de står for.

Så dette er ikke noe angrep, verken på statsråden eller på løftet for å få til det vi kaller for Kunnskapsløftet, men jeg tror at vi i Norge i lang tid har hatt et veldig tilfeldig forhold til innholdet i etter- og videreutdanning. Derfor tror jeg det er et sterkt anliggende å sørge for at det blir fokusert på det. Jeg lover at vi fra Venstres side kommer til å fokusere på det med det ene mål for øyet, nemlig at disse viktige kronene blir brukt til fag og pedagogikk, og ikke til posten «ymse anna». Jeg oppfatter at statsråden tar imot dette som en konstruktiv pes, og han bør også se slik på det. Og vi skal fortsette å gjøre det, bl.a. fordi det snakkes ikke alltid det samme språket rundt omkring i Norges land, uavhengig av parti, som statsråden og jeg gjør til hverandre nå. Det er lærerne vi skal hedre og hylle. Det er vi enige om.

Statsråd Øystein Djupedal [12:52:00]: Jeg tar utfordringen fra representanten Dørum på aller beste måte. Jeg er veldig glad for det engasjement som vises fra Stortinget for at disse midlene skal brukes ordentlig, og at lærerne selvfølgelig skal få det helt nødvendige kompetanseløftet gjennom de betydelige bevilgningene vi nå har. For det er betydelige bevilgninger – det er altså snakk om mer enn 600 mill. kr bare for i år, hvis en slår sammen statens midler og kommunenes midler. Når den endelige evalueringsrapporten fra Fafo er ferdig, vil vi ha tre dokumenter som kan si noe om hvordan dette har gått. Det vil da gi grunnlag for kursen videre.

Utdanningsdirektoratet har kalt inn til et møte, som er berammet til den 23. mai, der både KS, Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes Landsforbund og Skolelederforbundet er invitert, der ett av temaene på møtet – om ikke det faktisk er det eneste temaet – vil være eventuell justering av kursen knyttet til kompetansemidlene. Jeg vil selvfølgelig imøtese et slikt møte med forventning, for hvis det viser seg at direktoratet sammen med sine samarbeidspartnere om Kompetanseløftet mener at kursen skal justeres, er det ingenting i veien for at man justerer kursen. Men så langt er det ikke grunnlag for meg for å si at det er nødvendig.