Bent Høie (H) [11:19:01]: Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Statsråden har flere ganger uttalt: «Men det er altså ikke vanskelig å få et netto driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske enkelt ved å kutte i kommunale tjenester.» Det har i 2005 vært en samlet vekst i kommunenes driftsutgifter.

Har kommunenes samlede andel til pleie- og omsorgstjenester og grunnskolen blitt redusert i 2005 for å bedre det samlede driftsresultat for kommunesektoren, og hva er hovedforklaringen på økningen i kommunenes netto driftsresultat i 2005?»

Statsråd Åslaug Haga [11:19:43]: Foreløpige tall for 2005 viser at grunnskolesektoren og pleie- og omsorgstjenesten økte tjenesteproduksjonen om lag i takt med økningen i elevtallet og antall eldre. I grunnskolen økte antall undervisningstimer pr. elev grunnet timetallsutvidelse, mens andelen timer til spesialundervisning ble noe redusert. Innen pleie- og omsorgstjenesten viser foreløpige tall en økning på mellom 500 og 2 100 årsverk, antakelig er økningen nærmere 500 enn 2 100. Det er store variasjoner kommunene imellom. Alle kommuner har ikke klart å opprettholde tjenestetilbudet like godt.

Det er flere forhold som har bidratt til bedre netto driftsresultat i 2005. Kommuner som tapte på den nye momskompensasjonsordningen i 2004, ble kompensert for dette med en engangsbevilgning høsten 2005. Skatteinntektene ble høyere enn anslått ved nysalderingen av 2005-budsjettet. Den nye forskriften for føring av pensjonskostnader har gitt kommunene en besparelse i 2005 sammenlignet med hva utgiftene ville ha vært med den gamle forskriften. Det er videre brei enighet om at kommunene bruker for lite penger på vedlikehold. Dette bidrar også til et høyere netto driftsresultat. Mange kommuner har brukt deler av den betydelige inntektsveksten i 2005 til å styrke den finansielle situasjonen. Hele 80 pst. av kommunene som hadde et negativt resultat i 2004, kom ut med et positivt resultat i 2005. Dette tyder på at de fleste kommuner med svake resultater i 2004 har lagt vekt på å styrke den økonomiske balansen.

Dette viser at kommunene opptrer ansvarlig i forhold til de økonomiske rammene, men det betyr ikke at tjenestetilbudet etter Regjeringas vurdering er godt nok. Det er behov for styrking av kommuneøkonomien slik at kommunene kan levere flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra innbyggere som opplever at deres nærmeste ikke får det tilbudet de har krav på. Bedre finansiell situasjon i kommunesektoren er et godt fundament for bedre kommunale tjenester framover. I 2006 har Regjeringa økt kommunesektorens inntekter betydelig, og ambisjonen er at de frie inntektene skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden.

Bent Høie (H) [11:22:27]: Svaret viser det som Det tekniske beregningsutvalget har kommet fram til når det gjelder utviklingen i 2005, at hovedårsaken til overskuddet, eller driftsresultatet, er inntektsveksten. Vil da kommunal- og regionalministeren nå benytte anledningen til å trekke tilbake den påstanden hun kom med i en muntlig spørretime før påske, om at hovedårsaken var kutt i de kommunale tjenestene?

Statsråd Åslaug Haga [11:22:56]: Som jeg sa i mitt svar, er det ulike grunner til at man kom ut med et godt netto driftsresultat i 2005. Jeg nevnte momskompensasjonsordningen, som kom mot slutten av året. Jeg nevnte skatteinntektene, som ble noe høyere enn anslått, og jeg nevnte nye regler for pensjonsføring. Dette er dels grep som den sittende regjeringa gjorde i fjor høst for å bedre situasjonen.

Et netto driftsresultat på 3 pst. er viktig å ha, fordi man da har et stabilt økonomisk fundament i kommunene. Men dette sier ingenting om hvilke tjenestetilbud man har rundt omkring i kommunene. Dermed er ikke det å ha et netto driftsresultat på et visst nivå et mål i seg sjøl, men det er viktig for at man skal kunne ha en stabil økonomisk situasjon.

Bent Høie (H) [11:24:03]: Beskrivelsen av årsaken til driftsresultatet er helt riktig, men det er en helt annen beskrivelse enn følgende:

«Men det er altså ikke noe vanskelig å få et netto driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske enkelt ved å kutte i kommunale tjenester.»

Jeg ber igjen statsråden om å benytte anledningen til å trekke tilbake den feilaktige påstanden.

Statsråd Åslaug Haga [11:24:28]: Jeg kan ikke trekke tilbake den påstanden, fordi det er en helt korrekt beskrivelse av situasjonen.

Det er ikke noe problem for en kommune å få et netto driftsresultat på 3 pst., på 5 pst., på 10 pst. Det er helt avhengig av hva man gjør med utgiftssida, og av hva man gjør med tjenestesektoren.

Jeg kunne ha påtatt meg å få et netto driftsresultat på godt over 3 pst. i enhver kommune, helt uavhengig av hvilken økonomisk situasjon kommunen var i, men det ville ha fått noen konsekvenser for tjenestetilbudet. Det er jo dette Regjeringa og Høyre er dypt uenige om. Vi er dypt uenige om hvilke tjenestetilbud man skal ha i kommunene.

Vi mener at tjenestetilbudet i dag ikke er godt nok. Vi mener at det skal styrkes innenfor skole, helse, omsorg og kultur. Vi er opptatt av at kommunene også skal ha mulighet til å utvikle den rollen som har blitt altfor dårlig ivaretatt i de seinere åra, nemlig samfunnsutviklerrollen.