Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:26:47]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Det er bevilget 3,6 mrd. kr til spesielle arbeidsmarkedstiltak i 2006. Dette er et sentralt element i den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom, og derfor må midlene utnyttes i tråd med formålet. Spesielle arbeidsmarkedstiltak tilbys nå til en lavere pris enn antatt, og det er derfor mulig å få flere enn 26 300 tiltaksplasser for det bevilgede beløp, jf. St.prp. nr. 1 for 2005-2006. Likevel nekter Aetat å kjøpe flere enn nevnte antall plasser.

Kan statsråden forsikre om at hele bevilgningen vil bli brukt som forutsatt?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:27:44]: Behovet for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede vurderes bl.a. ut fra tilstrømming og antall yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat. Yrkesrettet attføring, herunder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til økt yrkesdeltakelse ved å vri den offentlige ressursinnsatsen over mot oppfølging og aktiviserende opplegg for å hindre lange og passive stønadsforløp som ofte ender med varig utstøting fra arbeidslivet gjennom uførepensjonering. Videre er yrkesrettet attføring et sentralt element i Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom.

Som spørreren sier, er det for 2006 bevilget midler tilsvarende et tiltaksnivå på 26 300 plasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Aetat er gitt stor frihet til å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige for at den enkelte skal komme i ordinært arbeid. Med utgangspunkt i en individuell behovsvurdering kan aktuelle tiltak i enkelte tilfeller være kostnadskrevende, mens i andre tilfeller vurderes mindre kostnadskrevende tiltak som mer aktuelle. Tiltaksgjennomføringens mål er at mest mulig hensiktsmessige tiltak benyttes innenfor de rammer og retningslinjer som følger av departementets budsjettproposisjon og Stortingets behandling av denne.

Regjeringen vil vurdere bevilgningsbehovet for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2006, bl.a. i lys av gjennomføringen hittil i år og antall yrkeshemmede registrert i Aetat.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:29:35]: Jeg takker statsråden for svaret. Han var inne på at det var stor tilstrømning. Jeg kan opplyse om at det i dag står vel 27 900 mennesker i kø for å få plass i en attføringsbedrift, og denne køen er svakt økende. Blant disse personene er det mange med rusproblemer, med psykiske plager – mange har funksjonshemninger av ulik grad, og mange har stått utenfor arbeidslivet i lang tid. De trenger av den grunn hjelp til å komme tilbake og i aktivitet. Men de står opp om «morran», de er motiverte til aktivitet. Regjeringspartienes valgkampløfter gav disse menneskene grunn til å tro at de ville få høyere prioritert av en rød-grønn flertallsregjering.

Mener statsråden at en reduksjon i bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak er forenlig med Regjeringens løfter om å prioritere de svakeste og de fattigste først?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:30:34]: Det som er utgangspunktet når det gjelder dette budsjettområdet, er at den rød-grønne regjeringen har det samme bevilgningsnivået – så vidt jeg husker – som det den forrige regjeringen hadde. Utgangspunktet for denne bevilgningen er jo at pengene skal brukes mest mulig effektivt, altså i den forstand at tiltakene skal være gode. Men Aetat har stor frihet til å kunne sy sammen tiltakene på en slik måte at de individuelt tilpasses den enkeltes behov.

Vi er klar over at det er en kø her. Den køen er heldigvis blitt mindre enn den har vært. Antall personer som står i kø, har altså gått noe ned. Men utgangspunktet er at Aetat har en stor frihet til å sy sammen tiltakene.

Åse Gunhild Woie Duesund [12:31:36]: Jeg takker igjen for svaret. Men jeg får stadig meldinger om at personer som gjør det som statsråden er opptatt av, står opp om «morran» og går til en aktivitet, må bryte midt i en tiltakskjede. Senest i går fikk jeg fra mitt eget fylke, fra Lillesand Produkter, melding om at det blir en kraftig reduksjon i antall plasser i AMB og i APS i det andre halvåret. Den samme meldingen får jeg fra Oslo og Sogn og Fjordane. Dette handler om livskvalitet for disse personene, som er de svakeste og de som trenger tiltakene aller mest.

Jeg mener det er klokt – og det er vi enige om – å satse på attføringstiltak. Men med utgangspunkt i livskvalitet for den enkelte og samfunnsøkonomiske betraktninger: Hvordan vil statsråden forklare at Regjeringen ikke ønsker å bruke det bevilgede beløp til spesielle arbeidsmarkedstiltak til å maksimalisere antall plasser?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:32:42]: Jeg mener jo at utgangspunktet for bestillingen til Aetat er at de skal få mest mulig ut av det bevilgede beløp. Det vil selvfølgelig være Regjeringens bestilling overfor Aetat i denne sammenhengen.

Som jeg sa i mitt forrige svar, er det bevilgningsnivået vi nå ligger på, helt i tråd med det Kristelig Folkeparti selv har foreslått som bevilgningsnivå for i år. I så måte har jo den nye regjeringen og den forrige regjeringen, denne statsråden og den forrige statsråden, som Kristelig Folkeparti bør kjenne godt, vært helt enige. Men, som sagt, vi skal ha en gjennomgang av dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett, som vil komme til Stortinget om ikke veldig lenge.