Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Anders Anundsen til kunnskapsministeren, vil bli svart på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av kunnskapsministeren.

Anders Anundsen (FrP) [12:19:51]: Jeg har gleden av å legge frem følgende spørsmål til statsråden:

«I en undersøkelse gjennomført av NRK har tre av fire rektorer svart at de ikke har fått mer penger til driften av skolen, til tross for at Regjeringen hevdet at de har satset på skole gjennom sin økning av bevilgningene til kommunene på 5,7 mrd. kr i år. Fremskrittspartiet fremmet forslag om like store bevilgninger til kommunene i 2006, men øremerket midler til de viktigste velferdsoppgavene, herunder skole.

Ser statsråden at Regjeringens påståtte satsning er feilslått, og vil statsråden vurdere øremerking til skole i 2007?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:20:43]: Regjeringen har økt kommunesektorens frie inntekter med 5,7 milliarder kr i 2006. Dersom faktisk utgiftsfordeling i 2005 legges til grunn, vil om lag 3/4 av veksten i de frie inntektene i 2006 bli brukt på grunnleggende velferdstjenester som skole, barnehager, helse og eldreomsorg.

Jeg må ta forbehold om at jeg ikke i detalj kjenner NRK-undersøkelsen som er gjort i forhold til rektorene. Måten spørsmålene er stilt på, vil kunne være avgjørende for svarene en har fått. Tidligere undersøkelser viser at kommunen vil bruke mer penger på skole. Kommunenes Sentralforbunds egen budsjettundersøkelse for 2006 viser at ni av ti kommuner vil opprettholde eller styrke tilbudet i skolen. NRKs undersøkelse tidligere i år, altså forut for den som spørreren nå henviser til, viser at halvparten av kommunene vil plusse på skolebudsjettet.

Utgiftsbehovene varierer mellom kommunene; noen steder er det behov for å styrke eldreomsorgen, mens andre steder er det skolen som må styrkes. Det er de lokale folkevalgte, kommunestyret, som best kjenner behovene i sin kommune, og som på det grunnlaget kan foreta fornuftige prioriteringer av kommunens økonomiske ressurser.

Regjeringen har stor tillit til de prioriteringene de lokale folkevalgte foretar, og har derfor ingen planer om å øremerke midler til skole i neste års budsjett.

Anders Anundsen (FrP) [12:22:35]: Jeg takker for svaret, men jeg er bekymret over at statsråden ikke ser grunn til å se nærmere på dette.

Statistisk sentralbyrå la før påske frem en analyse som viser at de økte overføringene til kommunesektoren først og fremst går til kulturformål, infrastruktur og kommunal administrasjon. Når vi i tillegg får rapporter fra tre av fire rektorer som sier at de ikke merker den lovede satsingen på skole som Regjeringen i valgkampen har vært helt tydelig på, er det ikke da på tide at Regjeringen vurderer om ikke andre økonomiske virkemidler må til for at lovnadene skal oppfylles? Eller vil statsråden fortsatt innta en passiv holdning til at de løftene regjeringspartiene gav i valgkampen, skal oppfylles av kommunestyrene – til tross for at det viser seg at det ikke skjer?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:23:30]: Utgangspunktet her er jo at spørreren og jeg ikke er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Det er helt umulig å trekke de konklusjonene som spørreren nå trekker, at de økte frie inntektene til kommunesektoren ikke gir seg utslag i mer bevilgninger til skole.

NRK har foretatt en telefonrunde til noen rektorer. I tillegg finnes det en ganske grundig undersøkelse som KS har gjennomført overfor kommunene. Disse spriker i hvert fall i to vidt forskjellige retninger: KS’ egen undersøkelse viser at det helt klart blir mer til skolene. Vi er nå i en situasjon hvor vi bare er kommet fire måneder inn i det nye året, og det å ha det skråsikre utgangspunktet som spørreren når har, er umulig. Og som jeg sa i mitt hovedsvar, tror vi at det er de som bor i de ulike kommunene som er best egnet til å vurdere hvor pengene trengs mest. Der er vi uenige med Fremskrittspartiet. Men det er ikke noen nyhet, og slik tror jeg det vil komme til å fortsette.

Anders Anundsen (FrP) [12:24:43]: Det er riktig at Regjeringen er uenig med Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet styrket skolen med 800 mill. kr i sitt alternative budsjett i forhold til de frie midlene som Regjeringen har lagt opp til.

Det er riktig at vi bare er fire måneder ute i et nytt år. Men budsjettene for kommunesektoren ble vedtatt i desember, hvilket må indikere at vi har en rimelig god oversikt over konsekvensene av den skolesatsingen Regjeringen har hevdet skulle komme. Er statsråden enig i at dersom det viser seg å være riktig at skolesatsingen uteblir, vil man ved behandlingen av budsjettet til høsten vurdere andre virkemidler, eller vil man slutte å si at Regjeringen satser på skolen, og si at det er opp til kommunene å velge om man skal satse på skolen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:25:31]: Jeg vil først si at jeg skjønner jo at Fremskrittspartiet er bekymret over situasjonen i norsk skole. Problemet for Fremskrittspartiet er jo at de systematisk har gitt flertall for de bevilgningene som norske kommuner har hatt de siste fire årene, og har dermed ansvaret for at situasjonen er som den er. Og at det er svært krevende for Regjeringen å rette opp den situasjonen Fremskrittspartiet har ført norske skoler inn i, er jeg enig i.

Vi føler oss også svært trygge på at de økte bevilgningene som den nye regjeringen nå har sikret landets kommuner, vil føre til en bedre skole. Det trengs, for Fremskrittspartiet har i fire år systematisk gitt flertall til en annen politikk.