Arne Sortevik (FrP) [12:05:25]: Spørsmålet er som følger:

«Det pågår stor debatt om manglende statlige bevilgninger til veiformål i Norge. En liten del av nasjonalt veinett holder de nasjonale krav Norge selv har satt til eget veinett. Bevilgninger til veibygging behandles i våre offentlige budsjetter som utgift og begrenses av dette, i stedet for som investering som varer i mange år.

Hvilken plan har statsråden for å få til en systemendring i budsjett- og plansammenheng, slik at penger til veiutbygging behandles som langsiktig investering og ikke som kortsiktig årlig utgift?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:06:18]: Problemstillinga som representanten Sortevik her tek opp, er viktig.

I motsetning til den førre regjeringa, som Arne Sortevik og hans parti hadde eit nært samarbeid med, har denne regjeringa i sitt regjeringsgrunnlag, Soria Moria-erklæringa, kapittel 3, om den økonomiske politikken, sagt m.a.:

«Statsbudsjett-utvalgets rapport om økt langsiktighet i statens budsjettering legges til grunn for en gjennomgang av et mulig skille mellom drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpolitikk.»

Regjeringa arbeider for tida med saka, og eg må derfor kome tilbake til spørsmålet på eit seinare tidspunkt.

Arne Sortevik (FrP) [12:07:05]: Takk for et kort og i høyeste grad lite avklarende svar.

Spørreren er vel kjent med det som står i Soria Moria-erklæringen om prosjektfinansiering. Det er faktisk et svar som faller på siden av problemstillingen, fordi behandling av investering som langsiktig bruk av penger versus en prosjektfinansiering som kan gå over noen år, er to vidt forskjellige ting. En vei varer i 50 år. Vi behandler det i budsjett- og regnskapssammenheng som om vi bruker opp pengene det året veien er bygd. Inntekten for samfunnet kommer i de neste 49 årene. Vi behandler dette som om pengene er spist og brukt opp. Legger vi på den måten til rette for økte bevilgninger til veibygging?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:07:56]: Eg må med respekt å melde seie at eg trur ikkje representanten Sortevik likevel har lese godt nok i Soria Moria-erklæringa. Det eg refererte til, var ikkje prosjektfinansiering, men at me legg til grunn Statsbudsjettutvalet sin rapport for å sjå på eit mogleg skilje mellom drift og langsiktige investeringar i staten sin budsjettpolitikk. Det er vel nettopp om eg vil gå vidare med det, som er spørsmålet frå Sortevik. Og eg seier at det vil Regjeringa. Me er i gang med eit arbeid her. Det er ikkje eit arbeid som kan gjerast over natta, det grip inn i heile den statlege budsjetteringa. Staten har, som representanten veit, eit anna system enn det ein har i kommunane, der ein faktisk skil mellom drift og investering.

Eg må be om respekt for at her må det gjerast eit arbeid før ein kan melde tilbake til Stortinget resultatet at det.

Arne Sortevik (FrP) [12:08:56]: Igjen takk for svaret.

Statsråden er sikkert enig i det som Fremskrittspartiet og mange andre sier, nemlig at investering i realkapital, i veier, ikke er forbruk, ikke er flere kroner til subsidier, ikke er stønadsordning og ikke er penger til drift, men altså investering for å bedre produktiviteten for alle i samfunnet – både for næringsliv, for oss som enkeltpersoner, for offentlig sektor og som sådan for samfunnet totalt. Vi kan på den måten utnytte ressursene bedre hvis vi får bedre veier, og hvis vi øker investeringene til veier.

Kan vi da håpe på at ny Nasjonal transportplan vil ha et endret rammeverk, slik at når vi utmåler satsingen på investering i infrastruktur, er det på basis av at veibygging er investering og ikke en årlig utgift?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:09:53]: Lenge før Framstegspartiet var stifta, kjempa Senterpartiet for å byggje dette landet, ikkje minst ved hjelp av langsiktig tenking og bygging av infrastruktur. Det gjer me framleis, og det gjer denne regjeringa, som Senterpartiet er ein del av, der partia er samde om å styre på grunnlag av Soria Moria, med høge ambisjonar for nettopp samferdselsområdet. I motsetning til den regjeringa som me avløyste, som Framstegspartiet hadde eit nært samarbeid med og sytte for å halde ved makta i fire år, skal me gjere eit heilt anna grep.

Når det gjeld den neste Nasjonal transportplan, er me nettopp i gang med rulleringa av den. I det svaret eg gav innleiingsvis, ligg det at eg heller ikkje kan svare bekreftande eller avkreftande på dette spørsmålet. Det vil vere avhengig av det arbeidet Regjeringa no gjer med å sjå på eit mogleg skilje mellom drift og investeringar i staten sin budsjettpolitikk. Igjen, eg må få kome tilbake til det spørsmålet.