Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Peter Skovholt Gitmark til nærings- og handelsministeren, vil bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkomande.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:39:15]: Jeg har følgende spørsmål nå til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Stadig flere norske bedrifter opplever det vanskelig å finne og ansette høykompetent arbeidskraft fra EØS-området. Samtidig øker norsk næringsliv sin tilstedeværelse utenfor Europa og dermed også andelen ikke EØS-borgere blant sine ansatte.

Hva vil statsråden gjøre for at norske bedrifter skal lettere få tilgang til utenlandsk høykompetent arbeidskraft, og vil statsråden arbeide for at multiple visum kan brukes for ansatte i norske selskap fra land som f.eks. India, Singapore og Kina?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:39:57]: Regjeringen er opptatt av at tilgangen på nødvendig kompetent arbeidskraft ikke skal være hemmende for utviklingen av norske bedrifter. Blant annet skal regelverket for arbeidskraftmobilitet over landegrensene bidra til dette. Det er fri mulighet for borgere av EØS-land til å ta seg arbeid i Norge, likevel slik at borgere fra åtte av de nye EU-landene må ha tillatelse av UDI eller politiet i tråd med kravene i den norske overgangsordningen før de kan starte arbeidet. Vi har de siste par årene sett en sterk vekst i tilgangen på arbeidskraft fra EØS-land, særlig fra Polen og Litauen. Det har bidratt til å fylle stillinger hvor det har vært knapphet på norsk arbeidskraft.

Utlendingsmyndighetene har de senere årene hatt en kvote på 5 000 arbeidstillatelser for faglærte personer fra land utenfor EØS uten krav om en vurdering av behovet for arbeidsinnvandring. Hensikten med denne kvoten har vært å sikre norske arbeidsgivere forutsigbarhet og gi dem mulighet til rask tilgang på nødvendig kompetanse. Denne kvoten har ikke vært noen begrensning for arbeidsgivernes mulighet til å ansette arbeidskraft fra land utenfor EØS. I 2005 ble det innvilget vel 1 200 tillatelser under denne ordningen. I de to første månedene i år ble det innvilget 254 tillatelser. Dette var om lag 100 flere enn i samme periode i fjor. Fra de tre landene representanten Gitmark nevner, India, Singapore og Kina, ble det gitt tillatelse til om lag 50 personer i de to første månedene i år. Disse tallene tyder på at kvoten på 5 000 arbeidstillatelser foreløpig ikke legger hindringer i veien for norske arbeidsgiveres ønske om å ansette kompetent arbeidskraft fra land utenfor EØS.

Personer fra land utenfor EØS-området kan også innvilges arbeidstillatelse under ordningen særlig rettet mot multinasjonale selskaper som ønsker å hente inn høyt kompetent arbeidskraft til Norge fra en utenlandsk filial eller et datterselskap. I slike tilfeller må den utenlandske statsborgeren oppfylle de alminnelige vilkårene for arbeidstillatelse i utlendingslovgivningen. Jeg har fått signaler om at det i noen tilfeller med dagens regelverkspraktisering kan være et problem å få utstedt arbeidstillatelse i tilfeller der bedriften ikke kan anses som et multinasjonalt selskap. Dette vil jeg se nærmere på.

Det er for tiden god vekst i norsk økonomi, og vi opplever høy sysselsetting og fallende ledighet. I en slik situasjon vil det kunne oppstå mangel på enkelte typer kompetent arbeidskraft. Globaliseringen av deler av næringslivet kan forsterke et slikt behov. Regjeringen vil derfor, som ledd i arbeidet med 2007-budsjettet, foreta en gjennomgang av om det er behov for nye tiltak fra myndighetenes side for å sikre bedriftene tilgang på nødvendig arbeidskraft fra utlandet.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:43:21]: Jeg takker for svaret.

Jeg ønsker å henlede statsrådens oppmerksomhet mot en lokal bedrift, nemlig Aker Kværner MH i Kristiansand, som ligger midt i en sterk offshoreklynge som bygger og sammenstiller verdens mest avanserte boreparker. De har et sterkt behov for mer høyteknologisk arbeidskraft. Det er også mangelvare innenfor hele EØS-området.

Det utstyret de bygger, testes i Norge, men det sammenstilles i Aserbajdsjan, i Singapore, i Korea og i Kina, og det personellet som de hyrer inn fra utlandet fra disse landene her, er, uavhengig av sin bakgrunn som er høykompetent, nødt til å få en opplæring i Norge. Problemet er at ingeniører kun får tre måneders visum til Norge før de må ut i tre nye måneder og så tilbake til Norge.

Ser statsråden at dette er et stort problem for enkelte firmaer som ikke faller inn under det som statsråden sier om multinasjonale selskaper? Hva ønsker statsråden å gjøre for å løse dette problemet så raskt som mulig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:44:29]: Jeg ser selvfølgelig den situasjonen som spørreren beskriver, og jeg er helt enig med spørreren i at det er viktig å finne fram til løsninger på den type utfordringer. Og som jeg sa i mitt svar, gjennomgår vi nå hele området med sikte på å komme opp med forslag.

Blant de identifiserte problemene som vi deler – Regjeringen og spørreren – er det selskap som åpenbart er i en internasjonal situasjon, men som ikke defineres som multinasjonale selskap. Som jeg sa i svaret mitt, skal vi særlig se på det.

Det jeg imidlertid er i tvil om, er om løsningen på denne utfordringen er multiple visum. Visum er normalt ikke et virkemiddel som er knyttet opp til arbeidsinnvandring. Det er arbeidstillatelse og oppholdstillatelse som er utgangspunktet. Visumspørsmålet er mer for forretningsreisende som har behov for å komme til Norge ofte. Virkemiddelet er jeg litt i tvil om, men at vi må gjøre noe med problemet, er jeg enig med spørreren i.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:45:42]: Jeg takker for at statsråden ønsker å gripe tak i og komme med løsninger på det. Grunnen til at multiple visum har kommet fram, er at det har vært den eneste muligheten disse firmaene har hatt for å trekke inn arbeidskraft for et kortere opplæringstidsrom til Norge. Problemet har vært at man har måttet sende ingeniører ut av Norge etter tre måneder i landet. Det er lite hensiktsmessig, og det tjener ikke norsk industri på overhodet.

Når tidsperspektivet her er budsjettet for 2007, er jeg fornøyd med det. Samtidig ser en at bl.a. norsk arbeidsinnvandringspolitikk i større grad må tilpasses at stadig flere kommer til å være ansatt av norske selskap, men i deres utenlandskontorer, og de trenger opplæring i Norge før de vil tilbake til det landet de kommer fra og har fått sin utdannelse fra. Det må også norsk arbeidsinnvandring tilpasse seg. Er statsråden enig i det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:46:47]: Jeg er enig i at det er utfordringer som det er viktig at vi finner gode løsninger på, men jeg stiller meg fortsatt tvilende til virkemiddelet som representanten Gitmark foreslår. Så vidt jeg husker, er det slik at selv om man får et multippelt visum – det er jo et Schengen-visum, og da gjelder Schengen-regler – er det slik at man i løpet av et år kan reise inn og ut av Norge flere ganger. Men i løpet av et halvår kan man ikke oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Selv om vi hadde utstedt et multippelt visum til de personene som representanten Gitmark er opptatt av, hadde vi vært like langt. Vi må nok ha en mer offensiv holdning til dette spørsmålet enn det spørreren har som utgangspunkt.