Gunvald Ludvigsen (V) [12:31:17]: Eg tillet meg å stille følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«I Soria Moria-erklæringa står det at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, og at helsetenesta skal ha tilstrekkeleg med ressursar og kompetanse. Å oppretthalde lokalsjukehus er svært viktig for Venstre, men skal ein halde liv i lokalsjukehusa, må dei ha eit innhald som gir tilstrekkelege tilbod.

Korleis vil styresmaktene sikre utdanning av nok kirurgar med god fagleg breiddekompetanse, slik at lokalsjukehusa kan overleve i framtida?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:31:59]: Det gleder meg at Venstres representant har den samme oppfatning som Regjeringa om at lokalsjukhusa skal opprettholdes. Velfungerende lokalsjukehus er grunnleggende i en desentralisert spesialisthelsetjeneste i et så vidstrakt land som Norge. Kravet fra Soria Moria-erklæringa om at ingen lokalsjukehus skal legges ned, er formidlet som pålegg til de regionale helseforetakene for 2006.

Jeg er videre glad for at representant Gunvald Ludvigsen er opptatt av tilbudet ved lokalsjukehusa. I likhet med de øvrige helsetjenestene må lokalsjukehusa innrettes på behovene i befolkninga. Vi står overfor en betydelig økning av eldre, og flere lider av kroniske sjukdomstilstander bl.a. som følge av livsstilsendringer og psykososiale påkjenninger. Disse pasientgruppene, som ofte trenger tett oppfølging, trenger et nært tilgjengelig tjenestetilbud. Lokalsjukehusa vil i framtida ha særlige oppgaver rettet mot behovet hos bl.a. kronisk sjuke og sjuke eldre.

Lokalsjukehusas tjenester skal inngå i en helhet både mot primærhelsetjenesten og mot den øvrige spesialisthelsetjenestens tilbud. I tillegg vil de medisinskfaglige endringene føre til at oppgavedelinga mellom de ulike tjenestenivåene nok vil endre seg over tid.

Dette gjør at jeg ikke ser det som hensiktsmessig å definere et bestemt sett av tjenester som lokalsjukehusa skal eller ikke skal tilby. Tvert om mener jeg det er viktig at det gis rom for lokale tilpasninger, både ut fra det befolkningsgrunnlaget sjukehuset har og skal betjene, og ut fra en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom sjukehusa i nærheten. Men jeg er enig med representanten Ludvigsen i at lokalsjukehusa skal ha et skikkelig og kvalitetsmessig godt innhold.

En desentralisert organisering av spesialisthelsetjenesten forutsetter spesialister med breddekompetanse. Dette er ivaretatt både gjennom den norske spesialitetsstrukturen og gjennom de ulike spesialistreglene. Norge har en spesialitetsstruktur med 30 spesialiteter og 13 grenspesialiteter, henholdsvis åtte under indremedisin og fem under generell kirurgi. Helse- og omsorgsdepartementet har, sammenlignet med mange andre europeiske land, vært restriktive med å opprette for mange spesialiteter. Den norske spesialitetsstrukturen er således godt tilpasset en desentralisert organisering av spesialisthelsetjenesten.

Generell kirurgi er opprettholdt som en hovedspesialitet, bl.a. for å understøtte rekruttering av kirurger til lokalsjukehusa og for å danne en felles faglig basis for grenspesialitetene under generell kirurgi. Dette er sentralt for å sikre breddekompetanse innen de kirurgiske spesialitetene. Spesialistreglene innen de kirurgiske spesialitetene gjenspeiler også kravet til breddekompetanse, da det f.eks. er stilt krav til spesialistgodkjenning i generell kirurgi for å kunne gå videre med grenspesialisering.

Når det gjelder kapasiteten i spesialistutdanninga, er det etablert et system der Helse- og omsorgsdepartementet årlig fastsetter antall nye utdanningsstillinger, basert på en tilråding fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. De regionale helseforetakene skal, basert på vurderinger av regionens behov for tjenester, fordele utdanningsstillingene innad i helseregionen og mellom de ulike spesialitetene. Formålet med ordninga er å sikre et tilstrekkelig antall utdanningsstillinger, med hensiktsmessig både geografisk fordeling og fordeling mellom spesialitetene.

Systemet skal sikre at nåværende og framtidig behov for legespesialister, herunder innen kirurgiske spesialiteter, skal bli dekket.

Jeg kommer til å vie mye oppmerksomhet til å utvikle lokalsjukehusa framover, inkludert å arbeide for at nødvendig personell – også nok antall kirurger – er tilgjengelig.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:35:54]: Først vil eg takke statsråden for svaret.

Eg noterer meg med glede at statsråden brukar uttrykket «velfungerende lokalsjukehus», og det er eg veldig glad for å høyre i denne sal.

Det som eg også noterer meg, er at statsråden seier at utdanninga spesielt av kirurgar er godt tilpassa. Det trur eg ikkje eg kan vere einig i. Eg kan støtte meg på t.d. fylkeslegen i Sogn og Fjordane, som har sagt at vi må få eit betre designa utdanningsopplegg for legespesialistar, spesielt innanfor kirurgi, for å vere generalistar nok. Eg meiner at der kan statsråden gripe inn.

Eg har følgjande oppfølgingsspørsmål: Er statsråden innstilt på å ta naudsynte verkemiddel i bruk i høve utdanning av legespesialistar, slik at ein får nok breiddekompetanse, slik at ein kan betene lokalsjukehusnivået?

Statsråd Sylvia Brustad [12:36:57]: Jeg mener at vi har god bredde i det tilbudet vi kan gi i dag når det gjelder utdanning og antallet spesialister. Men vi skal hele tida være åpen for – og det er selvfølgelig også jeg – innspill i forhold til om ting kan forbedres. Det er jeg åpen for også på dette området.

Som jeg sa i mitt første svar, at når Regjeringa nå vier lokalsjukehusa stor oppmerksomhet, mener at de skal være velfungerende – det er det viktig for meg å understreke igjen – ligger det også i det at vi selvfølgelig vil arbeide for at det er nok personell tilgjengelig, også av dem som representanten Ludvigsen er opptatt av. Det skal jeg følge opp også framover.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:37:40]: Eg vil takke for svaret igjen.

Dette har vi diskutert før i dag, og statsråden varsla at vi skulle få ein innhaldsdebatt. Det er klart at det er dét vi snakkar om her: Kva er det som skal vere innafor veggene i desse sjukehusa? Det er altså ikkje fargen på fasaden som er det viktige. Eg ser fram til at vi får ein brei debatt, og eg gler meg over at Legeforeningen òg er oppteken av det same. Dei brukar også omgrepet «breddekompetanse», spesielt innafor kirurgifaget. Dei er redde for at ein skal sitje med to typar kirurgar – som ein for så vidt hadde før – generelle kirurgar og kirurgiske ortopedar, som kan gjere jobben. Men no ser ein tendensar til at ortopedien har blitt for smal. Eg trur at det enno er utfordringar, og eg håper at statsråden og departementet tek den utfordringa som ligg her, og sjekkar ut korleis dette kan gjerast.

Statsråd Sylvia Brustad [12:38:42]: Igjen bekrefter jeg at vi hilser en innholdsdebatt velkommen, og i det ligger for så vidt alt. Så mener Regjeringa, som jeg har redegjort for, at en del av lokalsjukehusa bør kunne brukes mer til eldre og andre med mer sammensatte lidelser. Jeg synes også det er viktig – og det tror jeg representanten og jeg er enige om – at vi gir rom for lokale variasjoner fordi landet vårt er så forskjellig. Det må også selvfølgelig veies opp mot det sjukehustilbudet som er i rimelig nærhet for øvrig. Men alt dette er det mulig å komme tilbake til, og vi skal følge opp så godt vi kan.