Svein Flåtten (H) [11:29:18]: Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Skattedirektoratet har nylig avgitt en forhåndsuttalelse om arbeidsgiverbetalte velferdstiltak/reiser som fastslår at arbeidstakere og arbeidsplasser i distriktene beskattes på en annen måte enn i mer sentrale strøk.

Hva vil statsråden foreta seg for at skattefrihet for slike viktige arbeidsmiljøtiltak kan gjelde alle bedrifter og arbeidsplasser over hele landet?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:52]: Det er riktig at enkelte reiser eller hotellopphold som er betalt av arbeidsgiver, er regnet som velferdstiltak og derfor ikke skattepliktige. Det er gode grunner til at arbeidsgiver skal kunne tilby sine ansatte slike goder, og det kan være en god investering i trivsel og arbeidsmiljø. Men ordningen med skattefritak for denne type ytelser er en unntaksbestemmelse og krever derfor noen avgrensninger. Rimelige velferdstiltak er skattefrie, mens betalt ferie beskattes. Så er det da om å gjøre å finne ut av hvordan vi definerer det ene og det andre.

I utgangspunktet er alle ytelser av privat økonomisk verdi fra arbeidsgiver til arbeidstaker skattepliktige som lønnsinntekt, uavhengig av om de har form av rene penger eller annet. Ulik sammensetning av avlønningen, kontant lønn med tillegg av et større eller mindre innslag av naturalytelser, bør ikke påvirke den skattemessige behandlingen av verdien av de totale ytelser arbeidstaker mottar fra arbeidsgiveren. Dette er viktig for ikke å skape muligheter for skattemessig tilpasning ved valg av ulike avlønningsformer. En konsekvent skattlegging gjennom et bredest mulig skattegrunnlag har dessuten gode fordelingsmessige virkninger.

Det aksepteres likevel visse unntak fra dette prinsippet, herunder skattefritak for naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig andel av de ansatte i bedriften. Dette krever en felles forståelse av hva som regnes som et rimelig velferdstiltak i form av betalt reise og overnatting for de ansatte, og hva som regnes som ferie betalt av arbeidsgiver. Tidspunkt, varighet, hvor ofte det skjer og hvor dyrt det er, inngår i denne vurderingen. Helgeopphold på hotell en eller to ganger i året kan godtas som et skattefritt velferdstiltak, forutsatt at oppholdene ligger innenfor den ordinære fritid som arbeidstakerne normalt har i helgen. Dersom arbeidsgiver betaler gratis hotellopphold i ellers normale arbeidsperioder, og samtidig gir fri til det, anses betalingen som en skattepliktig feriedekning. At betalingen gjelder fellesopphold for alle eller de fleste ansatte, og at oppholdet ikke varer lenger enn det en skattefri helgetur ville ha gjort, hindrer ikke klassifisering som feriedekning.

Også kostnadsnivået må holdes innenfor rimelige rammer for at arbeidsgiverdekningen skal kunne anses som skattefri.

Det er ikke mulig å bygge et regelverk rundt denne ordningen som tar hensyn til ulike behov på ulike arbeidssteder. Økonomien til bedrifter vil variere, reiseavstanden til rekreasjonssted vil være forskjellig fra sted til sted, det samme gjelder preferansene til den enkelte arbeidsplass. Vi må sørge for at reglene ligger til rette for at alle holder seg innenfor en moderat kostnadsnorm og velger velferdstiltak som gir mest valuta for pengene.

Jeg registrerer at Skattedirektoratet i sin bindende forhåndsuttalelse anser reisetiden som en integrert del av turen og hotelloppholdet, og at bruk av f.eks. fredag før arbeidstidens slutt til å reise til hotellet derfor gjør at turen regnes som en feriereise istedenfor en helgereise og dermed er skattepliktig. Begrunnelsen ligger da i at fri i deler av arbeidstiden for å kunne avvikle turen, gjør feriepreget mer framtredende enn ellers. Det kan her diskuteres hvor grensen bør gå, men ett sted må den gå, slik regelverket er bygget opp. I et tankeeksperiment kan vi flytte grensen f.eks. slik at inntil tre timer av ellers ordinær arbeidstid kunne brukes til reisetid uten at turen derved ble regnet som en feriereise, men da ville vi bare komme opp i nye avgrensningsproblemer. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å gripe inn overfor direktoratets valg av grensedragning på dette punktet.

Jeg ser det heller ikke som aktuelt å fjerne behovet for en slik grensedragning ved å godta at også ferieturer i ellers ordinær arbeidstid skal kunne klassifiseres som skattefrie velferdstiltak. Det bør fastholdes at dette skattefritaket ikke omfatter ferieturer, selv om de skjer samlet for bedriftens personale.

Men det vil altså ikke være slik som spørreren formulerer seg, nemlig at bedrifter i distriktene skulle komme noe dårligere ut enn bedrifter i f.eks. Oslo. Dette avhenger helt av hvor man har tenkt å reise. Hvis en bedrift i distriktene som bruker reisetid for å nå danskebåten, prioriterer danskebåten, er man innenfor feriereiser hvis man trenger å ta deler av arbeidstiden. Hvis en bedrift i Oslo reiser nordover og bruker deler av arbeidstiden til å komme seg dit, vil det også være en feriereise.

Svein Flåtten (H) [11:34:43]: Jeg takker for svaret. Jeg er for så vidt enig med finansministeren i at det ikke er noen menneskerett for alle i landet å kunne komme med danskebåten. Det er vel også diskutabelt hvor interessert mange er.

Men det som er det vesentlige her, er jo egentlig det Stortinget og lovgiver har sagt om disse bestemmelsene. Det er min oppfatning at unntaksbestemmelsene er blitt sterkt utvidet i forhold til det som var Stortingets opprinnelige mening, for man sa for ti år siden at fordelen ved slike tiltak gjennomgående skulle være fritatt for skattlegging så lenge det var tatt rimelig hensyn til hva som var vanlig i arbeidslivet.

Mitt første spørsmål går da på at det er Skattedirektoratet som har avgitt denne forhåndsuttalelsen. Av og til går Skattedirektoratet til Finansdepartementet, går jeg ut fra, for å sjekke ut dette. Har Finansdepartementet sett på dette, eller er det bare gjort av Skattedirektoratet?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:35:51]: Meg bekjent har Skattedirektoratet behandlet dette spørsmålet etter eget skjønn. Og jeg vil fastholde det som er konklusjonen i svaret mitt: Jeg har ikke noe behov for å gå inn i noen diskusjon med Skattedirektoratet om hva som er rimelig og urimelig når man skal sette grenser for hva som regnes som feriereiser, og hva som regnes som velferdstiltak. Vi ville komme opp i akkurat de samme avgrensningsutfordringene enten man tok to timer av arbeidstiden, tre timer av arbeidstiden eller fem timer av arbeidstiden og sa at det var greit, og dermed var det inne i et velferdstiltak. Uansett ville både Flåtten og jeg hatt et problem i forhold til avgrensningen av dette.

Jeg synes det er rimelig at en bedrift som tar vare på sine ansatte, som et velferdstiltak kan invitere med de ansatte to helger i året, men innenfor det som regnes som fritid. Jeg synes at Skattedirektoratet har funnet en rimelig balanse.

Svein Flåtten (H) [11:36:50]: Da vil jeg se det fra en litt annen vinkel her. Finansministeren og hennes parti ønsker jo kortere arbeidstid, også 6 timers arbeidsdag, og på veien dit tror jeg at vi vil se fleksible ordninger. Dette med arbeidstiden er jo et sentralt poeng i Skattedirektoratets uttalelse her – det er snakk om å reise i arbeidstiden. Jeg tror vi vil se endringer i dette underveis til en eventuell 6-timersdag, som jeg i parentes må si jeg håper vi ikke får.

Kan finansministeren tenke seg at dette blir vurdert på en annen måte når disse situasjonene oppstår – ikke for på død og liv å komme med danskebåten, men for at det skal bli en likhet for de fleste bedrifter og de fleste ansatte?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:43]: Jeg er veldig glad for at representanten Flåtten ser så optimistisk på framtiden og på muligheten for arbeidstidsreduksjoner. Han har selvfølgelig et poeng i at arbeidstid og hva vi regner som normal arbeidstid, kan variere mellom ulike bedrifter, og det vil være en utfordring i forhold til å praktisere dette regelverket.

Men foreløpig tror jeg ikke vi skal forskuttere innføringen av 6 timers arbeidsdag på enkelte fredager for å sørge for at dette lovverket blir mer romslig. Vi får ta det en annen gang.

Svein Flåtten (H) [11:38:14]: Det siste svaret var gledelig. (Munterhet i salen)