Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:17:56]: Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Et hovedmål med NAV-reformen var og er å skape en helhetlig og effektiv velferdsforvaltning tilpasset brukernes behov. NAV-kontorene skal tilby individuelt tilpassede tiltak og tett oppfølging av den enkelte. Dersom dette skal bli en realitet, må de ansatte på NAV-kontorene ha god kunnskap om virkemidler, stønader mv. i flere ulike lover. Dette fordrer grundig og systematisk opplæring av et stort antall ansatte.

Hvilke konkrete planer for opplæring har statsråden for dem som innen 2010 skal arbeide ved NAV-kontorene?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:18:47]: Både St.prp. nr. 46 for 2004-2005 og komiteinnstillingen legger stor vekt på at den nye arbeids- og velferdsforvaltningen må sikres høy kompetanse. Ved behandlingen av St.prp. nr. 46 fattet Stortinget følgende enstemmige vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen sikre at det utarbeides en plan for samlet kompetanseutvikling i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.»

Departementet har bedt den midlertidige gjennomføringsorganisasjonen, NAV Interim, om å utarbeide denne kompetanseplanen. Planen skal støtte opp under arbeidet med å realisere målene for reformen, og skal dekke bredden i kompetansebehov og -tiltak både for å ivareta de rent statlige oppgavene og i forhold til de oppgaver stat og kommune skal løse i fellesskap.

Planen skal bl.a. legge vekt på kompetanseområder som er kritiske for etablering av de lokale arbeids- og velferdskontorene. Det skal utvikles kommune- og statsovergripende kompetanse- og fagutviklingsprogrammer hvor man tar utgangspunkt i felles arbeidsprosesser og felles/samstemt metodikk. Det er viktig at vi får til bred og sammensatt kompetanse i den felles førstelinjetjenesten. Denne førstelinjen må ha lokal kunnskap om arbeidsliv og næringsliv som ivaretar det sosialfaglige perspektivet i tjenesteytingen. Sist, men ikke minst, skal planen sikre felles kompetanseheving og felles kulturbygging slik at de to statlige etatene faktisk blir én etat.

Planen skal også ta høyde for kompetansebehov i den nye etaten som følge av innføring av et nytt pensjonssystem. Planen vil særlig fokusere på behov og tiltak de nærmeste årene.

Kompetanseplanen skal foreligge i løpet av våren 2006. Den delen av planen som gjelder den felles førstelinjetjenesten, skal utarbeides i samarbeid med KS. Utarbeidelsen av planen skjer ellers i nært samarbeid med A-etat, med trygdeetaten og Sosial- og helsedirektoratet, med NAV Interim som koordinerende og ansvarlig instans.

I tillegg har Arbeids- og inkluderingsdepartementet satt i gang et særskilt arbeid med vekt på kompetanseutfordringene for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen i et mer langsiktig perspektiv. Sentrale temaer i dette arbeidet er utdanning og rekruttering av ny kompetanse, organisering og innretning av utdanningstilbud på høyskole-/universitetsnivå i forhold til kompetansebehov i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, og spørsmål knyttet til ulike instansers ansvar og roller på dette feltet.

Dette arbeidet skal gi grunnlag for en nærmere omtale av kompetanseutfordringer og -strategier for arbeids- og velferdsforvaltningen i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som vil bli lagt fram høsten 2006.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:22:07]: Jeg takker statsråden for et grundig svar.

De ansattes kunnskaper om regelverk og virkemidler er svært viktig for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.

En annen viktig faktor er et tett og godt samarbeid mellom ansatte med ulik bakgrunn. Enkelte ansatte kommer fra utpreget regelstyrt virksomhet. Andre har erfaringer fra mer skjønnspreget saksbehandling. I hvilken grad og på hvilken måte tar opplæringstiltakene opp i seg de samarbeidsutfordringene som ligger i at ulike profesjoner og kulturer nå skal samarbeide tett?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:22:51]: Som jeg sa i mitt første svar, er det vel nettopp den type problemstillinger og utfordringer som Woie Duesund her er inne på, som man i planen særlig må gripe fatt i.

Jeg er svært enig med Woie Duesund i at hovedutfordringen knyttet til NAV ikke er den faktiske sammenslåingen av de ulike virksomhetene, men det som skjer i hverdagen på de nye NAV-kontorene etter hvert som de blir etablert – fra og med sommeren av og framover. Hvis man kommer i den situasjonen at de ulike kulturene lever videre hver for seg i NAV-kontorene, er man jo like langt.

Jeg tror vi deler den felles analyse at det er det som skjer etter etableringen, som faktisk er det viktigste, og ikke alt det vi gjør i forkant av den. I så måte er kompetanseheving helt grunnleggende.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:23:53]: Jeg takker igjen for svaret.

Erfaringer fra tidligere omstillinger i staten viser at eldre arbeidstakere i altfor stor utstrekning presses ut av arbeidslivet og over på førtidspensjon, ventestønad eller uførepensjon. Dette er svært uheldig. Både trygdeetaten, Aetat og sosialkontorene har en relativt høy andel av eldre arbeidstakere. Disse representerer en betydelig kompetanse, og ikke minst derfor er det viktig at de blir med over i NAV.

Hvordan vil statsråden forebygge utstøting av eldre arbeidstakere under implementeringen av den nye arbeids- og velferdsetaten, og i hvilken grad vil de planlagte opplæringstiltakene bli tilpasset de eldre arbeidstakerne?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:24:49]: Dette er et veldig viktig tema. Det aller viktigste grunnlaget for å forhindre utstøting er kanskje at vi har gjort det veldig klart at ingen vil bli oppsagt i kjølvannet av NAV-reformen.

Dette er altså ikke en reform der man har som utgangspunkt at man skal ha færre ansatte, at færre ansatte skal yte de samme tjenestene. Ofte er det motivet for en sammenslåing av ulike virksomheter. Det er ikke motivet her. Det har gått ut et veldig klart signal til alle ansatte om at ingen vil miste jobben. Samtidig er det helt åpenbart at alle kan ikke gjøre akkurat det samme arbeidet som de gjør i dag – da får vi ikke bygd det nye. Derfor ligger det en veldig sentral utfordring i det å allikevel skape omstilling, men skape omstilling under trygghet.

Man står altså ikke i fare for å miste jobben, men man må planlegge for at man kanskje skal utføre en litt annen jobb. Det tar vi på alvor i den prosessen vi nå er i.