Odd Einar Dørum (V) [12:58:09]: Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til kunnskapsministeren:

«Kunnskapsdepartementet har nylig fastsatt en ny forskrift om stipendiaters ansettelsesvilkår. Fram til nå har det vært mulig for stipendiater å akkumulere sykefravær av kortere varighet og få tiden lagt til i stipendiatperioden. Denne muligheten er nå fjernet. Dette tiltaket synes å kunne ramme stipendiater med kroniske sykdommer urimelig hardt, siden man ikke lenger vil ha muligheten til å se slikt sykefravær «under ett».

Vil statsråden vurdere noen tiltak for å rette opp denne urimeligheten?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:58:43]: Målet med en stipendiatstilling er fullført forskerutdanning fram til doktorgrad. Stillingen er en åremålsstilling med normal åremålsperiode fire år og med 25 pst. pliktarbeid. Tilsettingsperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning.

Kunnskapsdepartementet har 31. januar 2006, i medhold av lov om universiteter og høyskoler § 6-4 fjerde ledd, fastsatt forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om rett til permisjon etter lov eller tariffavtale og forlenging av tilsettingsforhold på grunn av permisjon.

Det er et overordnet hensyn for departementet at forholdene legges til rette for at stipendiater kan fullføre forskerutdanningen innenfor tilsettingsperioden. Således er alle tidligere bestemmelser om stipendiaters rett til forlenging av tilsettingsperioden på grunn av sykefravær videreført i forskriften. Alle sykefravær utover to uker gir rett til forlenging av tilsettingsperioden.

Når det gjelder representanten Dørums spørsmål, kan det se ut som om dette dreier seg om oppsamling av sykefravær som hver for seg utgjør under to uker. Jeg vil imidlertid understreke at når jeg sier at alle tidligere bestemmelser om eget sykefravær er videreført, innebærer dette at institusjonene kan videreføre praksis på samme måte som i henhold til tidligere regelverk.

Vi vil videre understreke at arbeidsgiver ved kronisk sykdom og belastninger for øvrig i alle tilfeller må legge arbeidsforholdene best mulig til rette. Ved mange kortvarige fravær som ikke kommer opp i to uker, kan arbeidsgiver vurdere ensidig reduksjon i pliktarbeidsdelen, slik at stipendiaten kan nå målet om fullført forskerutdanning fram til doktorgrad innenfor fireårsperioden.

Det er imidlertid en annen side ved det nye reglementet enn den spørsmålsstilleren tar opp, som vi er gjort kjent med, og som jeg vil ta fatt i. Det tidligere regelverket for stipendiater inneholdt en bestemmelse om at en stipendiat i særskilte tilfeller kunne få forlenging av tilsettingsperioden for forhold som var til hinder for stipendiatens forskningsprogresjon. Som eksempler på slike forhold var nevnt særlige omsorgsbelastninger eller uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kunne lastes stipendiaten. Denne bestemmelsen ble ikke videreført fordi vi i første omgang vurderte det dit hen at dette var ivaretatt andre steder.

Regjeringen er svært opptatt at av stipendiatene har arbeidsbetingelser som gjør at de kan fullføre studiet, og som ivaretar stipendiater med omsorgsbelastninger. På grunnlag av de tilbakemeldingene vi har fått, ser vi at den nye forskriften kan innebære en svekkelse på dette punktet, og departementet er i ferd med å vurdere hvordan vi best kan sikre at disse rettighetene blir videreført.

Departementet har i forskriften også innskjerpet arbeidsgivers ansvar bl.a. ved å presisere at både stipendiat og veileder er ansvarlig for den årlige rapporten om framdriften i forskerutdanningen. Departementet har tillit til at institusjonene i universitets- og høyskolesektoren er seg sitt ansvar bevisst.

Odd Einar Dørum (V) [13:01:33]: Statsråden og jeg deler den oppfatning at flest mulig skal bli ferdig på normert tid. Vi deler sikkert også den oppfatning at det er viktig at IA-avtalen, avtalen om et inkluderende arbeidsliv, gjelder alle i arbeidslivet. Min oppfatning er faktisk på linje med statsrådens, slik jeg hører han gir uttrykk for det. Jeg er opptatt av kronikere, og jeg er opptatt av mennesker som f.eks. har ansvar for små barn. Jeg hører statsråden si at man i slike situasjoner skal legge til rette for at gjeldende praksis kan føres videre. Jeg har tatt utgangspunkt i at gjeldende praksis gir rom for dette. Men for å rydde enhver uklarhet av veien, kunne man fra departementets side vurdere å ta med en tilføyelse som lyder omtrent som følger: Flere dokumenterte korttidsfravær kan etter søknad til institusjonen gi grunnlag for forlengelse dersom fraværet utgjør minst ti dager. Da skaper man ryddighet rundt forhold som eksisterer i dag, og som jeg hører på statsråden at det er hans hensikt – jeg tolker det i hvert fall som hans hensikt – å ivareta.

Statsråd Øystein Djupedal [13:02:40]: Vi har ikke innskjerpet bestemmelsene knyttet til dette. Vi ønsker at de skal videreføres. Men vi har gjennom prosessen blitt oppmerksom på et forhold som ikke berøres i representantens spørsmål. Det går på dem som har særlige omsorgsbelastninger eller uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kan lastes stipendiaten. Denne bestemmelsen ble tatt bort, fordi vi antok at den ble ivaretatt av øvrige bestemmelser, men vi ser gjennom prosessen at dette kan medføre en innstramming som ikke var vår hensikt. Det betyr at vi vil komme tilbake til dette.

De øvrige forhold knyttet til sykefravær er ivaretatt i den nye forskriften i tråd med den tidligere forskriften, så det er ingen innstramming av dette fra departementets side.

Odd Einar Dørum (V) [13:03:24]: Jeg var klar over det forholdet som statsråden selv tok opp, som gikk på særskilte forhold. Jeg synes det er svært bra at det rettes opp.

Det jeg faktisk oppfordrer til, er at statsråden bidrar til at vi også får IA-avtalen inn på en positiv måte i arbeidsordningen for stipendiater. Og jeg vil fastholde at mitt lille forslag om å supplere forskriften med at flere dokumenterte korttidsfravær etter søknad til institusjonen kan gi grunnlag for forlengelse dersom fraværet utgjør minst ti dager, bør være på linje med det statsråden gav uttrykk for i sitt hovedsvar.

Grunnen til at jeg har tatt opp temaet, er at det har vært varierende praksis mellom institusjonene. Noen steder har dette vært greit, andre steder har det ikke vært slik. Vi kan sikkert i fellesskap glede oss over at IA-avtalen har gitt positive resultater når det gjelder sykefraværet i Norge, og det er i et land med akademikere som også forventes å jobbe hardt og skikkelig, ingen grunn til at man ikke skal fange opp dette på en god måte også for dem. Så jeg ber konkret om at statsråden vurderer et tillegg til forskriften for nettopp å kodifisere den praksis som jeg oppfatter at statsråden mener det er hjemmel for, slik at dette er klart for alle og ikke bare praktiseres på enkelte institusjoner etter institusjonens velvilje.

Statsråd Øystein Djupedal [13:04:32]: Som jeg har presisert, er alle tidligere bestemmelser om stipendiaters rett til forlengelse av tilsettingsperiode på grunnlag av sykdom videreført i forskriften. Dette er et institusjonsansvar. Det betyr at i den grad noen institusjoner er i tvil om hvordan denne forskriften er å forstå, er den å forstå slik statsråden nå har sagt det til representanten Dørum.