Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:52]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Nesten hver dag i vinter har det skjedd en ulykke med vogntog på vinterglatte og smale veier i Hedmark, spesielt på rv. 3. Dette skaper livsfarlige situasjoner samt koster samfunnet mye ressurser og transportørene mye penger. Dette kan skyldes blant annet at rv. 3 er på ca. 90 pst. av veiens lengde smalere enn den stamveistandarden som Stortinget har vedtatt.

Hva vil statsråden bidra med til å redusere antall ulykker på rv. 3?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:31]: Eg er, som representanten Bredvold, oppteken av tryggleiken på norske vegar. Når det gjeld rv. 3 i Hedmark, er denne vegen ei hovudåre for tungtrafikk mellom Nord- og Midt-Noreg og Oslo-området, og tungtrafikken har auka her dei seinare åra. Trafikken på rv. 3 mellom Ulsberg i Sør-Trøndelag og Elverum i Hedmark varierer mellom 1 700 og vel 5 000 køyretøy pr. døger. Tungtrafikken utgjer høvesvis 28 og 18 pst. av den samla trafikken på dei to stadene. Ulukkessituasjonen har vore relativt stabil i perioden 1998–2005. Talet på personskadeulukker har likevel gått ned med vel 10 pst. 28 personar er drepne og 44 alvorleg skadde i åtteårsperioden.

Rv. 3 nord for Rena har stort sett vegbreidd mellom 7 og 8 meter. I St.meld. nr. 37 for 1996-1997, om Norsk veg- og trafikkplan 1998–2007, er det lagt til grunn ei minste vegbreidd på 8,5 meter for utbygging av stamvegnettet. Kravet til vegbreidd skal likevel sjåast i samanheng med m.a. trafikkmengd. Utgreiing av vegstandard på stamvegruta, m.a. vegbreidd, inngår som ein del av dei rutevise utgreiingane av stamvegane, og det vil verte følgt opp i Nasjonal transportplan 2010–2019.

Ut frå ruta si betydning for transport mellom Oslo og Trondheim skal prioriteringane på rv. 3 sjåast i samanheng med prioriteringane på E6 mellom Oslo og Trondheim, jf. St.meld. nr. 46 for 1999-2000, om Nasjonal transportplan 2002–2011. I St.meld. nr. 24 for 2003-2004, om Nasjonal transportplan 2006–2015, er det føreslege at ein skal utføre mindre investeringstiltak, m.a. utbetring av eksisterande rv. 3 mellom Elverum og Rena i første fireårsperiode. I handlingsprogrammet for investeringar på stamvegnettet for perioden 2006–2009 er det likevel ikkje prioritert investeringar på rv. 3 i Hedmark. I Sør-Trøndelag vert omlegging sør for Ulsberg fullført i 2006.

Statens vegvesen Region øst fullfører i 2006 eit prøveprosjekt på ei 11 km lang strekning i Stor-Elvdal for å utvikle strategiar til utbetring av eksisterande veg. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan 2002–2011. I opplegget inngår tiltak på sideterreng, breiddutviding, avkjørselsregulering m.m. Det vert utført utbetring på denne strekninga i 2005, og prosjektet skal koordinerast med dekkelegging i 2006.

For vintersesongen 2005–2006 er det innført eit endra opplegg for vintervedlikehald på rv. 3 nord for Rena, såkalla vinterveg med aktiv salting. Entreprenørane får høve til i større grad å bruke salt for å gjere det lettare å tilfredsstille friksjonskrava. Tiltaket har som føremål å betre trafikktryggleiken og skal evaluerast etter sesongen.

Eg viser òg til mine svar på spørsmål 11, frå representanten Nistad i spørjetimen 11. januar i år, og spørsmål 13, frå representanten Bredvold i spørjetimen 15. februar i år, som gjaldt tilhøva på E6 i Oppland og Hedmark.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:57]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er greit at statsråden refererer til tidligere spørsmål. Grunnen til at vi tidligere har hatt spørsmål om både E6 og rv. 3, er at dette er veier som er viktige, men de har ikke den standard som trafikkmengden tilsier at de skulle ha.

Når det gjelder rv. 3, har vi hatt spørsmålet oppe flere ganger, faktisk under skiftende regjeringer, og jeg er glad for at statsråden nevnte de 11 km som noe positivt. Det skyldes Fremskrittspartiet, som under behandlingen av revidert klarte å få 20 mill. kr til denne veien i Hedmark og 20 mill. kr til nabofylket. Og med de 20 mill. kr til Hedmark fikk man altså 11 km med bedre vei. Den ble bredere etc.

Når det gjelder rv. 3, velger rundt 90 pst. av vogntogene å kjøre Østerdalen framfor Gudbrandsdalen. Det er en grunn til det. Men når veien ikke er bra nok, skjer det dessverre ulykker. Det er det vi må gjøre noe med. Da er det ikke nok med økte kontroller, som nå varsles, men det må gjøres noe konkret med veien.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:05]: Eg er sjølvsagt einig i dei vurderingane som representanten Bredvold gjer seg. Me treng å intensivere utbetring av mange vegstrekningar, medrekna rv. 3 i Hedmark. Men så er det slik at me har eit plansystem i Nasjonal transportplan og eit handlingsprogram der ikkje minst fylkeskommunen er inne og prioriterer.

Eg er vel kjend med den såkalla lottorekkja 2-4-6-16 som ein har prioritert lokalt, og i mitt arbeid vel eg – så langt det er mogleg – å følgje dei prioriteringane som ein gjer i dei enkelte fylka. Slik sett er det manglande lokale prioriteringar som slår ut i dei vedtaka som er gjorde, og som dannar grunnlaget for handlingsprogrammet i Nasjonal transportplan.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:25:58]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

Lottorekka 2-4-6-16 står selvfølgelig ved lag, og den skal videreutvikles. Det handler om én ting, det handler om å gjøre veien bedre – men mitt spørsmål handler om vintervedlikehold. Det er ingen overraskelse at vinteren kommer, at det snør om vinteren, og at det om vinteren kan bli glatt. Da er det den nødvendige beredskapen som savnes.

Jeg tror at de som driver med vintervedlikehold, gjør så godt de kan innenfor de økonomiske rammer man har. Men pengene strekker altså ikke til. Man har ikke mulighet til å rykke ut og brøyte når det er behov for det, for det finnes ikke penger. Det er også begrensninger ved brøyting, ved at det må være så og så mange cm snø for at det skal være lov å brøyte.

Så spørsmålet er: Er statsråden bekvem med at det er for lite penger både til vintervedlikehold og utbedring av veier – i dette tilfellet rv. 3?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:27:04]: Det er mange element som gjer seg gjeldande i forhold til vintervedlikehaldet – det er konkurranseutsett. Det me må vurdere, er sjølvsagt: Er elementa i anbodsutsetjinga gode nok? Vert dei kontrollerte godt nok? Som eg òg sa i eit tidlegare svar i dag, må me gå inn og sjå på om me har god nok kontroll med at dei forpliktingane som entreprenøren tek på seg, vert oppfylte. Så har eg òg sagt at me no innfører eit endra opplegg for vintervedlikehald på rv. 3 nord for Rena med aktiv salting, og at me skal evaluere det tiltaket etter sesongen for å sjå om det eventuelt skal utvidast, og om me kan finne andre og betre tiltak.

Sjølvsagt ynskjer denne statsråden som alle andre statsrådar auka ramme til sitt område, og det er ingen tvil om at behova er store både på rv. 3 og elles i landet til auka samferdselsramme.