Tord Lien (FrP) [14:19:23]: «Mattilsynet kan i år komme til å nekte utmarksbeite en rekke steder. Årsaken er forventning om rekordhøye rovdyrtap. De fylkene som vil bli hardest rammet, er Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Det er snaue tre måneder til beiteslippet, en løsning må finnes før den tid. I Nationen den 16. februar sier statsråden at «nei til beite må være siste utvei», og at «myndighetene og bøndene må tekkes Mattilsynet gjennom å treffe tiltak som gjør beitenekt overflødig».

Hvilke tiltak vil Regjeringen treffe for å unngå beitenekt?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:20:06]: Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 for 2003-2004, Rovvilt i norsk natur, fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for rovviltartene. Stortinget la også til grunn at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Disse målene er også fulgt opp i Soria Moria-erklæringen. Tapene av både sau og tamrein på grunn av rovvilt har i mange områder vært uforsvarlig store over flere år, med betydelige konsekvenser både for mulighet til utmarksbeiting og for forsvarlig dyrevelferd.

Regjeringens mål om både rovvilt og beitebruk skaper imidlertid utfordringer som kan medføre at det oppstår dyrevelferdssituasjoner der eneste mulige utvei er å ta beitedyra ut av beiteområdet. På den annen side vil det også kunne oppstå situasjoner der løsningen er å felle rovvilt som opererer i prioriterte beiteområder. Dette kan skje gjennom ordinær jakt eller gjennom skadefelling.

I Mattilsynets veileder om hvordan etaten skal følge opp tilsynet med dyrevelferden i forhold til rovviltskader på beitedyr, videreføres gjeldende prinsipper for håndtering av disse konfliktene. Mattilsynet har ikke foretatt noen policyendring for beitesesongen 2006. I veilederen er det lagt vekt på at det lokalt og regionalt skal være forutgående prosesser mellom Mattilsynet, miljømyndighetene og dyreeierne før eventuelle vedtak fattes. De fleste situasjoner bør løses i denne prosessen, slik at vedtak ikke blir nødvendig. Jeg mener det er positivt at tilsynet på denne måten nedfeller prinsipper og interne regler som bidrar til årvåkenhet, forutsigbarhet og likebehandling i forhold til brukerne når det gjelder dyrevelferden for dyr på utmarksbeite. Men, beitenekt må være absolutt siste utvei for å hindre ekstra store tap av sau på utmarksbeite.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen listet opp flere tiltak for å møte denne situasjonen. Det gjelder bl.a. økt innsats på forebyggende tiltak, som foreløpig er økt til 37 mill. kr for 2006, økt vekt på bedre bestandsdata for rovvilt også gjennom økt bruk av lokal kunnskap, og å sikre mer effektivt uttak av skadedyr i prioriterte områder.

Særlige utfordringer er knyttet til effektivt uttak av jerv. Ifølge statistikken står jerven for halvparten av de erstattede tapene av sau, og den gjør også store skader på tamreinen. Lisensfelling er hovedvirkemiddelet for uttak av jerv, men ekstraordinære uttak som hiuttak og skadefelling må også vurderes i viktige beiteområder. De tiltakene jeg her har nevnt, ser jeg som klare forutsetninger for å få nødvendig legitimitet for rovdyrforvaltningen generelt og for å få ned konfliktnivået mellom rovvilt og beitedyr.

Jeg vil videre peke på at det som oppfølging av rovviltmeldingen nå pågår et stort arbeid med regionale forvaltningsplaner i regi av de åtte rovviltnemndene. I flere regioner er forslag sendt ut på høring, og det foregår viktige prosesser med involvering av berørte parter.

Jeg har store forventninger til at det finnes fram til omforente løsninger lokalt som legger grunnlaget for en rovviltforvaltning som samtidig gir nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet for framtidsrettet næringsdrift basert på naturressursene.

Tord Lien (FrP) [14:23:15]: Takk for svaret. Jeg synes det er grunn til å være fornøyd med deler av det, bl.a. med hensyn til at siste utvei skal være beitenekt. Men at uttak av jerv må «vurderes», synes jeg ikke er å gå langt nok.

Vi har en målsetting om 39 ynglende jerv i Norge. Vi har en måloppnåelse på 125 pst. Vi vet også at Mattilsynet har A-listet store deler av de områdene hvor det er ynglende jerv, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være åpning for at man aktivt kan gå inn og skyte mer jerv. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at han er enig i det.

Jeg finner grunn til å peke på at statsråden også peker på at dette ikke er noen policyendring fra Mattilsynet. Det er jeg helt enig i. Problemet i år er at rovdyrbelastningen er større. Det er ingen policyendring fra Mattilsynet. Det er en større rovdyrbelastning enn noensinne, og Regjeringen må gripe inn.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:24:20]: Jeg følger i og for seg mange av de resonnementene som representanten Lien her framfører. Jeg sa jo også i mitt innlegg at vi i enkeltområder hadde noen situasjoner med rovdyr som ikke var akseptable, og at en slik sett er nødt til å få bedre samsvar mellom vedtatte målsettinger og den realiteten som er der ute. Nettopp derfor listet jeg opp en del eksempler på hva som burde gjøres. Jeg oppfatter også at representanten Lien følger tenkningen rundt det.

Når det gjelder jervbestanden, er også jeg enig i at det er problemet med jerv som i mange områder er det desidert viktigste. Det er åpenbart at det er jerven som for mange næringsdrivende representerer den største trusselen i forhold til det å kunne drive næringsvirksomhet. I så måte vil jeg spesielt peke på de utfordringene som mye av den samiske kulturen, det sørsamiske miljøet, i trøndelagsområdet og også reindriftsnæringen nordover møter som følge av dette. Så det å ha i fokus og en vilje til nå å ha en bestandsregulering av jerv som står i forhold til målene, er jeg helt enig i.

Tord Lien (FrP) [14:25:31]: Det er godt å høre at vi fra talerstolen i Stortinget får bekreftet at vi skal skyte mer jerv. Det setter jeg veldig stor pris på. Men det er altså noen områder i Norge hvor konfliktnivået ikke er akseptabelt. Jeg mener at et av disse områdene er Elverum.

Av et spørsmål fra meg den 8. februar 2006 til miljøvernministeren som jeg har fått svar på, framgår det at hun har uttalt at «ulven har heller ikke truet offentlige interesser på en slik måte at felling kan tillates med det som utgangspunkt». Det er jeg ikke enig i. Jeg kunne gjerne tenke meg at statsråden kunne kommentere om han mener at ulven truer interessene i Elverum, sett i sammenheng med det som står i Soria Moria-erklæringen om at «bestandstall skal kunne vurderes utifra effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder».

Så har jeg lyst til å minne om noe statsråden sa til Telemark Avis i 2004:

«Ja, vi synes ulven skal være i Sverige, der bor det jo ingen i distriktene likevel.»

Det er jeg helt enig i.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:26:38]: Jeg kan i og for seg gjenta det jeg sa i stad i forhold til de generelle målene for rovdyrpolitikken. Når det gjelder situasjonen i Elverum og brevvekslingen mellom representanten Lien og miljøvernministeren, tror jeg ikke jeg skal gå inn på den nå. Men jeg konstaterer at vi i Elverum-området, i den østlige delen av Hedmark, er i et område med store utfordringer som følge av de vedtak som Stortinget har fattet. Det betyr at det stiller store krav til myndighetene å sørge for at en her klarer å ha en forvaltning som er god nok. Utover det tror jeg ikke jeg fra Stortingets talerstol nå skal gå inn og vurdere verken brevveksling eller andre konkrete deler rundt dette.