Laila Dåvøy (KrF) [13:48:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Jeg opplever fra flere hold at man ikke er fornøyd med trygdeetatens behandling av søknader om individuell refusjon av legemidler, og henviser til behandlingen av legemiddelmeldingen, jf. St.meld. nr. 18 for 2004-2005.

Hvor langt er Rikstrygdeverket kommet i arbeidet med å gjennomgå rutinene for den individuelle søknadsbaserte refusjonsordningen for legemidler med sikte på å vurdere tiltak som kan effektivisere saksbehandlingen, herunder oppdatering og utvikling av retningslinjer for trygdeetatens skjønnsutøvelse?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:48:46]: I 2004 økte antall søknader om individuell refusjon for utgifter til legemidler. Saksbehandlingstida økte også og var da på 4,8 uker i gjennomsnitt. Det var en vanskelig situasjon for både pasienter, leger og trygdeetat. I september 2004 satte derfor Rikstrygdeverket i gang et prosjekt for å søke å løse disse problemene. Målet var å bygge ned restansene og få raskere saksbehandling med god kvalitet. Stortinget bevilget, som representanten helt sikker er kjent med, ekstra midler til formålet.

Rikstrygdeverket satte i gang flere tiltak. Det innebar bl.a. å øke bemanninga på disse sakene. Retningslinjene ble gjennomgått og lagt ut på Internett, slik at det skulle være mer synlig for folk. Saksbehandlerne har fått bedre opplæring, og kvaliteten på arbeidet følges nå bedre opp. Leger og brukere sender søknadene direkte til et legemiddelkontor i sitt fylke, og ikke til det lokale trygdekontoret, slik at man kutter den omveien.

De viktigste resultatene av dette er

• en kraftig reduksjon i saksbehandlingstida – og det er jeg veldig glad for, den ble nesten halvert fra 2004 til 2005

• at restansene er bygd ned og nå tilsvarer ca. 8 dagers saksbehandlingstid

• at det er blitt høyere kvalitet i saksbehandlinga

Veksten i søknadene har ikke fortsatt etter 2004, og jeg opplever at trygdeetaten nå har god kontroll med situasjonen. Prosjektet ble avsluttet i 2005, men Rikstrygdeverket vil følge opp videre for å sikre at saksbehandlingstida ikke øker igjen – og det er viktig. Det vil bli en utfordring fordi NAV-reformen også vil stille store krav til etaten. Jeg vil derfor ha dette under oppsikt og arbeide for at trygdeetaten kan opprettholde disse positive resultatene når det gjelder behandlingstid.

Laila Dåvøy (KrF) [13:50:35]: Jeg takker for et godt og positivt svar i forhold til at Rikstrygdeverkets prosjekt faktisk har gitt god effekt akkurat på dette. Samtidig som Rikstrygdeverket fikk dette oppdraget med å gjennomgå rutinene til trygdeetaten når det gjelder saksbehandlingen, ble det også tatt initiativ til å overføre enkelte legemidler fra individuell refusjon til forhåndsgodkjent refusjon. Det var også et ønske om å forenkle systemet som lå bak. Det uttrykkes nå bekymring for at dette arbeidet tar tid, og at det er dårlig progresjon.

Jeg har derfor lyst til å spørre statsråden om også dette arbeidet blir prioritert, slik sosialkomiteen bad om i sin innstilling til denne saken.

Statsråd Sylvia Brustad [13:51:26]: Jeg er ikke kjent med at det skal være dårlig progresjon i dette arbeidet. Det er klart at det skal gå raskt, enten det er forhåndsgodkjente eller individuelle søknader vi har med å gjøre. Men det skal jeg selvfølgelig sjekke opp. Jeg bare gjentar at vi fortsatt skal ha under oppsikt at saksbehandlingstida er så kort som mulig, til beste for brukerne, på alle typer søknader innenfor dette området.

Laila Dåvøy (KrF) [13:51:53]: Det er betryggende. Min hensikt med å ta opp denne saken er nettopp å sikre at man vil holde et øye med dette, og at det vil gå raskt, for det kommer faktisk en del henvendelser til Stortinget om dette.

Jeg har også lyst til å nevne at mange av de legemidlene som helsemyndighetene planlegger å overføre fra § 10a til § 9, som jeg nevnte i mitt forrige spørsmål, er legemidler som kan forebygge sykehusinnleggelser og gi pasienter et mer stabilt sykdomsforløp. Jeg har lyst til å forsikre meg om at også de menneskelige og samfunnsmessige, og ikke bare de rent økonomiske kostnadene blir tatt hensyn til i denne vurderingen ved overføring av disse legemidlene.

Statsråd Sylvia Brustad [13:52:42]: Det kan jeg bekrefte. Det er selvfølgelig først og fremst vurderingen av hva som er bra for folk, som er førende for hvorfor vi gjør ting – ikke økonomien alene, på ingen måte.

Det er klart at folk skal sikres den medisinen som passer for dem. Men noe av problemet – og jeg kan ikke snakke generelt nå, men innenfor noen områder – har vært at folk har fått feil medisiner. Vi må sikre at folk får de riktige medisinene. Så må vi ha et system som gjør at det går så enkelt som mulig, og at ventetida er så kort som mulig. Det er det vi prøver å følge opp.

Når det gjelder diskusjonen om hvem som skal ligge innenfor §§ 9 og 10, mener jeg at det hører under de årlige rundene vi har i Stortinget når vi behandler budsjettet for hvert enkelt år. Det vi har gjort for inneværende år, har vi fått tilslutning til i Stortinget. Så får vi se hva som skjer i framtida. Det er en vurdering av hva som er best for folk som er det førende for hva vi gjør.