May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:17:48]: Eg skal stille følgjande spørsmål til kunnskapsministeren:

«Full barnehagedekning og lågare maksimalpris krev fleire tusen nye førskulelærarar. I undersøkinga «Førskolelærere og yrkesvalg» frå 2000 går det fram at berre litt over halvparten av dei som vart utdanna som førskulelærarar i 1989, jobbar i barnehage i dag. Den nye barnehagelova har ei utvida innhaldsbestemming som saman med bemanningsnorma medverkar til å sikre kvaliteten i barnehagen.

Kva vil statsråden gjere for å betre rekrutteringa av kvalifisert personale til barnehagane?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:18:27]: De siste årene er det utdannet 1 200–1 400 førskolelærere årlig. Opptakstallene til førskolelærerutdanningen viser en økning i 2005 til totalt 2 064. Tallene har ligget på rundt 1 900 de siste fem årene. Regjeringen har foreslått 80 nye studieplasser til førskolelærerutdanningen i tilleggsproposisjonen for 2006. Det er også satt av 20 mill. kr til desentraliserte studietilbud fra 2006, som bl.a. kan gå til desentralisert og deltids førskolelærerutdanning.

Situasjonen i dag er at få kvalifiserte søkere avvises. Mange søkere tas opp på grunnlag av realkompetanse. Videre er gjennomsnittsalderen relativt lav blant førskolelærere, og avgangen fra yrket på grunn av pensjon er ennå liten. Dette innebærer også at erstatningsbehovet er relativt lavt.

Når jeg i dag ikke er like bekymret som representanten Molvær Grimstad for rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene, er det med grunnlag i en prognose fra Statistisk sentralbyrå som nylig ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om det framtidige behovet for førskolelærere. Byrået har på bakgrunn av tall for fjerde kvartal 2003 og ulike forutsetninger gjort forskjellige framskrivinger av behovet for førskolelærere. Under alle sett av forutsetninger som er gjort i SSBs prognoser, virker det som om vi vil få dekket behovet for førskolelærere i framskrivingsperioden fram til 2015. Dette gjelder også når det er tatt hensyn til målet om full barnehagedekning i 2007, opptakstall til utdanningen, yrkesvalg, alder, avgang m.m. Selv om en regner med at etterspørselen etter førskolelærere utenfor barnehager og skoler vil øke, kan overskuddet av førskolelærere fortsatt komme opp i 6 000 i perioden 2008–2015. Dette vil kunne være en nyttig reserve som vil kunne ivareta timetallsreformen. Det må presiseres at dette er prognoser, og at det derfor hefter en viss usikkerhet til tallmaterialet. Det er også viktig å ha med seg at disse prognosene gjelder på landsbasis. Vi må fortsatt regne med at det vil være lokale variasjoner i tilbudet på arbeidskraft. Vi ser slike lokale variasjoner bl.a. ved at 2 000 personer i dag arbeider som styrer eller pedagogisk leder på dispensasjon på grunn av manglende førskolelærerutdanning. Dette problemet er størst i Oslo og Akershus.

I den nye barnehageloven stilles det følgende krav til barnehagens faglige leder: Barnehagen skal ha en daglig leder med utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning, som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Det innebærer altså at styrer ikke lenger må være førskolelærer. Samtidig er det lovfestet at barnehagen skal ha «en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse». Det innebærer altså at annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk kvalifiserer for tilsetting som pedagogisk leder i barnehagen. Det blir i 2006 lagt til rette for et nettbasert videreutdanningstilbud for andre utdanningsgrupper som med slik videreutdanning kan fylle kravene i lov om barnehager.

Det jobbes også med å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige til barnehagen. Dette vil også ha positiv effekt på rekrutteringen til barnehagesektoren.

Vi har med andre ord allerede iverksatt flere tiltak for å sikre kvalifisert personale til barnehagene. Disse vil jeg nå samle og videreutvikle i en egen tiltaksplan. Departementet arbeider også nå med en plan for kompetanseheving for barnehagepersonalet, som skal iverksettes i løpet av året. Dette er også viktig for å sikre rekruttering og gode arbeidsforhold.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:21:50]: Eg takkar statsråden for svaret.

Regjeringa har sagt at ein ønskjer å lage ein tiltaksplan for å auke talet på førskulelærarar. Når det skal byggjast mange nye barnehageplassar, og ein samtidig ser at mange som er i yrket, forsvinn ut og opplyser at det er på grunn av for låg lønn, er det slik at Regjeringa ønskjer å utarbeide ein eigen tiltaksplan for å få fleire førskulelærarar? Kor langt er ein komen i arbeidet, og kva vil planen innehalde?

Statsråd Øystein Djupedal [13:22:23]: Jeg er veldig glad for det engasjementet som vises i forhold til førskolelærere og barnehager. Det er et veldig positivt engasjement for barnehagesektoren, og for dem som ønsker å ha et arbeid der. Vi utdanner, som jeg sa, mellom 1 200 og 1 400 hvert år, men det er kanskje ikke nok hvis en ser det i et mikroperspektiv. I et makroperspektiv er dette nok.

Tiltaksplanen vil inneholde ulike elementer som departementet rår over. Det går både på å få dem som har førskolelærerutdanning, tilbake til yrket, og å ivareta dem som utdanner seg til førskolelærere slik at de blir i yrket.

Så er det spesielt viktig at vi prøver å rekruttere flere menn, også minoritetsspråklige, til barnehagesektoren. Vi har god erfaring med det. Ikke minst ser vi nå at Dronning Mauds Minde har hatt stor suksess med å rekruttere menn til førskolelærerutdanningen, noe som er en veldig viktig bit av dette.

Vi vil komme tilbake med en tiltaksplan om dette. Langtidsframskrivingen av dette er som sagt god, men det kan være store lokale variasjoner, og det må vi ta hensyn til.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:23:26]: Eg takkar igjen for svaret frå statsråden.

Eg synest at det å få fleire menn inn i barnehagesektoren er veldig viktig. I ei undersøking om førskulelærarar og yrkesval frå 2000 går det bl.a. fram at berre litt over halvparten av dei som blei utdanna førskulelærarar i 1989, framleis jobba i barnehage. 41 pst. hadde slutta og funne noko anna å gjere, og når det gjaldt samanhengen mellom yrkesval og lønn, oppgav 93 pst. av dei som hadde slutta, at lønna var dårleg. SSBs lønnsstatistikk pr. oktober 2004 viser at førskulelærarar er ei av dei dårlegast betalte yrkesgruppene med treårig høgskuleutdanning.

Ser statsråden at lønnsspørsmålet kan vere ein viktig faktor for å behalde førskulelærarane? Og kva vil statsråden gjere med det?

Statsråd Øystein Djupedal [13:24:20]: Jeg tror representanten Molvær Grimstad med sin lange erfaring her i Stortinget vet at det ikke er departementet som fastsetter lønnen verken for førskolelærere eller for andre offentlig ansatte, og at man som statsråd skal være ytterst varsom med å uttale seg om disse spørsmålene. Disse håndteres av partene i arbeidslivet. Slik har det vært, og slik vil det bli. Det betyr at det ville være veldig uryddig av meg å gi signaler om dette. Lønnsspørsmål er det altså andre som har forhandlingsansvaret for.

Vi vil legge fram en rekrutteringsplan ut fra de virkemidlene vi rår over. Og departementet rår over mange virkemidler for at førskolelærerutdanningen skal framstå som attraktiv, og for at de som tar utdanningen, skal velge å bli i yrket.

Jeg vil også si at jeg har vært mye rundt i barnehager i min korte tid som statsråd, og jeg er glad for den store entusiasmen og den høye kvaliteten som er i barnehagesektoren, og ikke minst den store gleden de føler ved å ha blitt en del av Kunnskapsdepartementet. Det synes barnehagesektoren er veldig fint, og det er jeg veldig glad for at vår regjering har lyktes med.