Ine Marie Eriksen (H) [13:11:22]: «Kan statsråden redegjøre for størrelsen på de samlede bevilgninger til forskning og nyskaping over statsbudsjettet for 2006, inkludert avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping, etter opplegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 2005-2006, sammenliknet med de tilsvarende størrelser i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 for 2005-2006?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:11:46]: Statsbudsjettet for 2006 innebærer en nominell samlet vekst i forskningsmidlene på 1,33 milliarder kr. Dette tilsvarer en realvekst på hele 7 pst. i forhold til bevilgningen i 2005.

Vi foretok noen mindre omdisponeringer i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag. Vi økte midlene til miljøvennlig energiforskning, mens midlene til næringsrettet forskning ble noe redusert.

Veksten i forskningsbevilgninger fra 2005-budsjettet til vedtatt budsjett for 2006 er den største veksten noensinne. Det er jeg tilfreds med. Det er vanskelig å sammenligne et utkast til budsjett som ble lagt fram etter at den forrige regjering hadde tapt valget, et budsjett Bondeviks regjering visste ikke skulle vedtas eller forhandles i Stortinget.

Når det gjelder Fondet for forskning og nyskaping, økte kapitalen med 14 milliarder kr fra 1. januar 2006 til totalt 50 milliarder kr. Det vil gi ca. 520 mill. kr i økt avkastning til forskningsformål i 2007. Regjeringen valgte ikke å videreføre Bondevik-regjeringens forslag om ytterligere 25 milliarder kr i økt fondskapital i 2006. Beslutningen vil gi mindre fondsavkastning i 2007, men dette vil Regjeringen komme tilbake til i neste års budsjett.

Den samlede veksten i forskningsmidlene på 1,33 milliarder kr samt kapitaløkningen på 14 milliarder kr til Fondet for forskning og nyskaping gjør at forskningsbudsjettet for 2006 ble svært godt, og over 1 milliard kr bedre enn det siste budsjettet Bondevik-regjeringen fikk vedtatt.

Ine Marie Eriksen (H) [13:13:13]: Jeg er glad for at statsråden nå går tilbake på det han sa i spørretimen for to uker siden, da han mente at den regjeringa som nå sitter, «har lagt fram det mest ambisiøse budsjettet for forskning som noen regjering noensinne har gjort». Statsråden innrømmer nå at det er til dels store kutt i næringsrettet forskning, og han innrømmer også at kuttet i Forskningsfondet på 25 milliarder kr av fondskapitalen innebærer at det blir mindre penger til forskning i 2006 og i 2007.

Forskningsbevilgninger er alltid utsatt, for de står ikke øverst på den kortsiktige politiske dagsordenen, og de gir ikke umiddelbar gevinst. Spørsmålet er da hvordan man kan få til en optimal utnyttelse av økte forskningsmidler. Det krever forutsigbarhet, det krever lang planleggingshorisont, og poenget med å øke fondskapitalen i Forskningsfondet med hele 39 milliarder kr var nettopp å gi den langsiktigheten og forutsigbarheten. Spørsmålet nå, når kuttet faktisk er der, er hvordan Regjeringa vil håndtere en slik forutsigbarhet, og hvordan vi kan være sikre på at forskningen også i 2007 og årene framover får gode rammer.

Statsråd Øystein Djupedal [13:14:22]: Vår regjering har fått vedtatt det mest ambisiøse budsjett som noen regjering har fått vedtatt i Stortinget. Det står fast. Bondevik-regjeringen la fram et forslag som ikke kom til behandling i Stortinget. Det var et budsjett den visste ikke skulle følges opp, og hvis man ser på Bondevik-regjeringens forhistorie knyttet til forskningsbevilgninger, vil man se at den er veldig forskjellig. Det siste budsjettet man fikk vedtatt, var 1 milliard kr lavere, altså 0,3 mill. kr i vekst, og en vil se også at det varierte over år. Man vil også se at bevilgningen til Forskningsfondet har vært veldig lav, mens man i det siste budsjettet før man går av, og man vet man skal gå av, setter inn 39 milliarder kr. Så denne finten vet vi godt var en finte, men jeg er glad for at Høyre og de tidligere regjeringspartiene er veldig opptatt av forskning. Det siste året kan vi ikke si at det var det bildet som ble tegnet av den foregående regjering. Men jeg er glad for at vi nå har fått vedtatt et veldig ambisiøst budsjett. Det skal vi følge opp videre, men hvordan dette følges opp videre, vet selvfølgelig representanten Eriksen godt at vil være i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det må vi komme tilbake til.

Ine Marie Eriksen (H) [13:15:27]: Det overrasker meg at en statsråd med så lang fartstid i Stortinget ikke har fått med seg helt grunnleggende ting om det feltet han nå er statsråd for, nemlig forskning. I løpet av den forrige fireårsperioden økte de rene forskningsbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren med 24 pst. Det er ingen annen periode som kan sammenliknes med denne perioden når det gjelder økning i forskningsbevilgningene.

Jeg reagerer også på hvordan statsråden prøver å avfeie et forslag om økte forskningsbevilgninger, som finter og som ufine manøvrer fra en regjering som tapte valget. Det viktigste må jo være at det kommer midler til forskningen, men det vi ser, er at når statsråd Djupedal og hans regjering hadde muligheten til å øke forskningsbevilgningene, gjorde de det ikke. De bruker ca. 8 milliarder kr mer enn Bondevik-regjeringa i hele budsjettet. Allikevel fant man det nødvendig å kutte i bevilgningene til forskning og nyskaping, som omtrent det eneste feltet der det kuttes fra denne regjeringa. Kan statsråden forsikre om at forskning vil bli fulgt opp framover, og ikke minst gjøre rede for hvordan den opptrappingsplanen som lå til grunn for Forskningsfondet, nå skal følges opp når fondet er mindre?

Statsråd Øystein Djupedal [13:16:38]: Vi har overført til Forskningsfondet det Stortinget har ønsket, en opptrapping på 14 milliarder kr. Det gjør at avkastningen til neste år er som forventet. Hvordan forskningsbevilgningene i vår budsjettperiode vil være, må man komme tilbake til i den ordinære budsjettbehandlingen. Soria Moria-erklæringen er veldig tydelig på våre ambisjoner innenfor forskningsfeltet, og forskning er ett av de områder det bør være mindre politisk strid om. Jeg er glad for at opposisjonen på Stortinget er opptatt av forskning og av at vi skal lykkes med våre ambisiøse mål.

Forskning er en helt sentral komponent i utviklingen av vår velferdsstat og ikke minst i utviklingen av verdiskaping i Norge. Så kombinasjonen av bevilgninger til Forskningsfondet og bevilgninger direkte til universiteter og høyskoler og til instituttsektoren er viktig for å nå disse ambisiøse mål. Vår regjering har ambisiøse mål, og jeg setter pris på at representanten Eriksen vil være en del av dette og ønsker å støtte forskning også i framtiden. Jeg tror at dette feltet er ett av de feltene der man tverrpolitisk kan gå framover, i stedet for å drive med kiving og kjekling om ting som i det store bildet ikke er så sentrale.