Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 1. mars kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Gunnar Gundersen (H) [13:04:06]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Soria Moria-erklæringen slår fast at alle elever som har gjennomført 13 års skolegang, skal oppnå generell studiekompetanse. Statsråden har gjennom senere uttalelser skapt tvil om dette standpunktet står fast.

Betyr dette at Regjeringen nå aksepterer dagens ordning med generell studiekompetanse for søkere med allmennfaglig bakgrunn og opptak etter realkompetansevurdering for søkere med annen bakgrunn, og er Soria Moria-erklæringen skrinlagt for så vidt angår dette punktet?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:04:41]: Regjeringen ønsker at alle som har fullført 13-årig grunnopplæring, skal kunne oppnå generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram. Soria Moria-erklæringen bygger på vår ambisjon om at alle som gjennom skolegang, yrkeserfaring eller annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til å studere.

Hovedmålet vårt er å sikre at de som har gjennomført yrkesfaglige opplæringsløp, ikke skal møte unødige hindre ved overgang til høyere utdanning. Det er samtidig en grunnleggende forutsetning at undervisningen må bygge på nødvendige faglige forutsetninger, og at kandidaten har de nødvendige kvalifikasjoner for studiet.

Dagens regelverk for adgang til høyere utdanning er et kompromiss mellom hensynet til struktur i videregående opplæring, generelle kvalifikasjoner og spesifiserte forkunnskaper til det enkelte studium.

Elever som nå skal velge studieprogram i videregående opplæring, må forholde seg til de hovedprinsipper som ble fastlagt ved Stortingets behandling knyttet til Kunnskapsløftet. Vi vil imidlertid i løpet av våren sende på høring forslag om konkrete bestemmelser om hvordan generell studiekompetanse skal defineres fra og med opptaket til høyere utdanning i 2009. Læreplaner og fag- og timefordelingen i videregående opplæring er et viktig premiss for de vurderinger som legges til grunn for dette regelverket.

Det er satt i gang et internt arbeid i departementet for å gjennomgå de ordninger og det regelverk som regulerer opptak til høyere utdanning. Dette omfatter både generell studiekompetanse og andre veier for å kvalifisere seg. Så snart dette arbeidet er ferdig, vil det bli sendt ut på høring, slik at ulike synspunkter og interesser kan komme fram. Endelig utforming av nytt regelverk for opptak til høyere utdanning vil skje på bakgrunn av dette arbeidet.

Det har vært gjort forsøksordninger med opptak til ingeniørutdanning med basis i relevant yrkesutdanning ved flere høyskoler. Jeg vil med grunnlag i de erfaringer som er høstet, og de evalueringsrapporter som departementet har bedt om, vurdere om slike ordninger kan godkjennes permanent. Vi ønsker også å se på muligheten for å utvide slike ordninger med opptak på grunnlag av fagbrev eller annen yrkesrettet utdanning til relevante høyskolestudier på andre fagområder. Hvorvidt og hvordan dette skal gjøres, vil vi ta stilling til etter høringsrunden.

Utgangspunktet for Regjeringens arbeid med generell studiekompetanse er å etablere et system som skal gjøre det enklere for ungdom og andre utdanningssøkende å orientere seg, å kunne bygge videre på sin kompetanse og sikre muligheten for omvalg uten unødvendige omveier. Samtidig må det sikres at de reelt sett har de nødvendige kvalifikasjoner for studium.

Gunnar Gundersen (H) [13:07:14]: Jeg hører at kunnskapsministeren sier to ting på samme tid. Man gjentar Soria Moria-erklæringen, samtidig som man egentlig sier at det skal settes krav. Jeg er veldig klar på det, jeg tror at skal man få kvalitet i utdanningen, må man også sette krav. Det er ingen uenighet om at yrkesfaglig studieløp osv. kan føre fram til en plass på høyskole, men da må man faktisk tilfredsstille kravene. Norge snakker mye om at det er kompetanse som skal gi Norge konkurransefortrinn i framtiden, og da kommer vi ikke utenom å stille de kravene. Ut fra det svaret kunnskapsministeren gir, skjønner jeg ikke helt hvorfor han ikke bare kan gjøre det klart at det er studiets krav til kunnskap og kompetanse som skal være grunnleggende for om man kan komme inn og fortsette et løp på høyere utdanning. Det framstår egentlig for meg som en gåte at man ikke bare kan være klar på det.

Statsråd Øystein Djupedal [13:08:16]: Vi har mye erfaring med realkompetanse i norsk høyere utdanning etter hvert. Det er en entydig positiv erfaring. Vi har nå mange, særlig voksne kvinner, som har hatt mulighet til å komme inn i førskolelæreryrket eller sykepleieryrket, eller for den saks skyld andre yrker, med bakgrunn som assistenter eller hjelpepleiere. De har da ikke formell studiekompetanse, men har vist seg kvalifisert til å kunne gå videre, og har vært av stor verdi for mange av våre høyskoler, og ikke minst mange av våre skoler og barnehager, som har fått kvalifiserte, dyktige, engasjerte og motiverte ansatte.

Vi ønsker å bygge videre på de erfaringene realkompetansen har gitt. Vi har også på ulike høyskoler i Norge i dag muligheten til å gå videre fra et fagbrev til ingeniørstudiet. I Høgskolen i Telemark gjelder dette for elektrofag, men det gjelder også for andre fag ved andre høyskoler. Det er også positivt at ungdommer viser seg motivert, har tatt et fagbrev og på den måten klarer å vise at de er kvalifisert for å gå videre, og erfaringen viser at disse elevene er sterkt motivert. Det er disse erfaringene vi nå bringer videre for å se hvordan vi skal lage et system der vi gir ungdom nye valgmuligheter. Vi ber ungdommene våre ta valg veldig tidlig i livet, og det betyr at det må være anledning til (presidenten klubber) … Unnskyld, president, jeg glemte å se på klokka.

Gunnar Gundersen (H) [13:09:28]: Ja, vi ber nok ungdom ta valg tidlig i livet, men dagens system gir også gode muligheter for å komme seg tilbake i et høyere utdanningsløp hvis man ønsker det. Jeg konstaterer at det er full forvirring ute om hva som egentlig kommer til å gjelde, og den forvirringen kommer til å bli der en stund til, inntil departementet får jobbet seg igjennom dette. Men jeg håper inderlig at departementet lander på en løsning der man faktisk må sette krav i henhold til hva de høyere utdanningsinstitusjonene sier, for at folk skal kunne gjennomføre det studieløpet man legger opp til.

Statsråd Øystein Djupedal [13:10:07]: Politikk er prosess, og den prosessen som vi nå har startet, har vi startet fordi vi ønsker å lage et system som er godt, og som mottas av dem dette angår, på en god måte. Det betyr at det er ikke noen forvirring rundt dette. Forvirringen eksisterer overhodet ikke på annen måte enn at vi har startet en prosess med det mål for øye som er beskrevet i Soria Moria-erklæringen, og som er beskrevet av meg nå i dag. Også ved tidligere anledninger her i spørretimen har jeg beskrevet hvordan denne prosessen er. Det at man har prosesser i høyere utdanning eller i politikk i sin alminnelighet, er det vanligste. Man hopper ikke på en konklusjon før man har utredet dette i samråd med dem som dette angår. Vi er inne i denne prosessen, det vil være en høringsprosess i etterkant av dette, og jeg regner helt sikkert med at representanter fra Høyre og andre da også vil være aktive på talerstolen for å fortelle at dette ikke går. Men vårt utgangspunkt er at vi ønsker å gi ungdom mulighet til omvalg hvis de er kvalifisert, og hvis studiene er lagt til rette for det. Det er denne muligheten vi nå utreder, og vi vil komme tilbake til dette ved opptaket til høyere utdanning til neste år.

: