Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:49:02]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«På statsrådens besøk i Rogaland fikk bompengemotstandere beskjed om å være «solidariske» når staten forlenger virketiden for Sokn bomstasjon. På Karmøy sa statsråden derimot: «det er vanskelig å tvinge fram en bompengeløsning som ikke er ønsket lokalt!» Lokalpolitikere trues med at de vil sakke akterut på samferdselssektoren uten bompenger. I Rogaland dekker staten kun 20 pst. av veiinvesteringene, beløpet pr. innbygger er lavest i landet.

Vil staten i fremtiden ta en større del av veiinvesteringene i Rogaland?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:49:40]: Ved behandlinga av St.meld. nr. 24 for 2003-2004, Nasjonal transportplan 2006–2015, vedtok Stortinget å auke ramma til investeringar på stamvegnettet og andre riksvegnett med 9 milliardar kr i tiårsperioden, fordelt med 4 milliardar kr til stamvegar og 5 milliardar kr til andre riksvegar. Stortinget vedtok samstundes fordelinga på stamvegruter og fylke. I tillegg kjem 0,5 milliardar kr som tilskot til infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken utanfor staten sitt ansvarsområde og 1 milliard kr til rassikringstiltak som ikkje vart fordelt av Stortinget.

Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa følgt opp Stortinget sitt vedtak om Nasjonal transportplan. Eg vil arbeide for at lovnadene i Soria Moria-erklæringa om løyvingar til vegformål vert følgde opp i dei årlege budsjetta.

Bompengefinansiering av prosjekt og andre tiltak skal byggje på eit lokalt ynske om ei raskare gjennomføring enn det fullfinansiering over statlege budsjett ville gitt rom for. Den høge prosenten med bompengar i Rogaland er resultatet av ynske frå lokale styresmakter.

Fordelinga av statsmidlar på stamvegar og fylke må eg kome tilbake til ved neste revisjon av Nasjonal transportplan, dvs. Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:51:03]: Jeg takker statsråden for svaret. Her var det veldig mye generelt og veldig lite direkte svar på mitt spørsmål.

I Rogaland er vi stolte over å ha en dugnadsånd som sørger for at veldig mange gode næringslivsprosjekter blir til, og som sørger for at mye av næringslivet i Rogaland er godt konkurransedyktig overfor omverdenen. Men vi ser altså at på et av de viktigste områdene for å sikre et konkurransedyktig næringsliv, nemlig samferdsel og god infrastruktur, har ikke Rogaland fått særlig mye hjelp fra sentrale myndigheter. Nå opplever vi at sentrale myndigheter utnytter denne gode dugnadsånden til å sørge for at lokale innbyggere, som befolkningen i Rogaland, selv må ta en stadig større andel av kostnadene. Når Rogaland får minst bevilgninger pr. innbygger i landet, sier det litt om situasjonen.

Det er greit at budsjettbehandlingen skal tas til høsten, og det er greit at neste revidering av Nasjonal transportplan ligger langt fram i tid, men det er behov for en del prinsipielle avklaringer: Mener statsråden at staten i hvert fall bør bidra med en minsteandel til samferdselsinvesteringer i hvert fylke? I Rogaland dekker staten altså bare 20 pst.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:52:18]: Den låge andelen statlege midlar til Rogaland gjenspeglar det som representanten rett seier er ei enorm dugnadsånd i Rogaland og for så vidt i Hordaland. Det er dei to fylka som skil seg ut når det gjeld vilje til å satse på samferdsel og ulike bompengefinansierte prosjekt. I handlingsprogrammet 2069 ligg vel dei fylka på 3 og 4 1/2 milliardar kr, medan andre fylke faktisk ligg heilt nede på null og oppover. Ergo vert prosentdelen statlege midlar sjølvsagt mindre i desse fylka enn i fylke som ikkje på same måten som Rogaland brukar bompengeprosjekt for å auke satsinga på veg. Når det gjeld dei reint statlege midlane sett i forhold til andre fylke, finst det andre fylke som ligg lågare på den ramma enn Rogaland gjer.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:53:18]: Statsråden gikk til valg på et partiprogram om å bygge ut infrastrukturen og fjerne bompengefinansiering. Vi ser at i Rogaland har man til og med innført bompenger på flyplassen for å kunne asfaltere der. Det har statsråden sagt var uproblematisk for henne.

Jeg er fullstendig imot bompengefinansiering for å finansiere vegprosjekt. Staten har 1 400 milliarder kr på bok. Men når de andre partiene først bestemmer seg for dette, må en se på hva en kan gjøre for at bompengefinansieringsprosjektene blir av kortest mulig varighet. Når det gjelder Rennfast, som vi diskuterte litt i går i forbindelse med Finnfast, er nesten halvparten av utgiftene til prosjektet gått til renteutgifter. Når statsråden ikke ønsker å redusere bompengeandelen, vil statsråden i alle fall sørge for at det kan bli rentefrie lån til bompengeprosjekter, på samme måte som det i dag er rentefrie lån til å pusse opp skoler og kirkebygg?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:54:19]: Når det gjeld Framstegspartiet sitt standpunkt til bompengar, vekslar det særdeles mykje mellom dei kommunane der Framstegspartiet er i posisjon og faktisk for bompengar, som i Oslo og Os, og stader der dei ikkje er i posisjon.

Men til spørsmålet. Når det gjeld kor stor del av bompengane som går til renteutgifter, er eg einig med representanten i at den delen er for høg, og eg ynskjer i samband med utgreiing av prosjektfinansiering som no er på gang mellom Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, å få vurdert om det går an å få ei statleg låneordning med ei rente som iallfall er lågare enn det ein kan oppnå i den private marknaden og slik sett vil lette bompengeselskapa sine bører.