Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per-Kristian Foss til statsministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren.

Per-Kristian Foss (H) [11:21:23]: Mitt spørsmål, som da vil gå til nærings- og handelsministeren, er:

«Representanter for Regjeringen og regjeringspartiene har tatt til orde for at styrene i bedrifter der staten er eier, bør lytte til «signaler» fra Regjeringen.

Mener statsråden at Stortingets og Riksrevisjonens kontroll av statlige eierskap kan ivaretas tilfredsstillende ved denne form for kommunikasjon?»

Statsråd Odd Eriksen [11:22:04]: La meg først av alt understreke at det er den statsråden som har det konstitusjonelle ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i det enkelte selskap, og hun eller han alene, som er ansvarlig for dialogen med selskapet og dets styre på vegne av staten som eier.

Det er videre slik at staten som aksjonær bare deltar i beslutninger gjennom formelle vedtak som skjer på generalforsamlingen og foretaksmøter. Riksrevisjonen mottar protokoll fra generalforsamlinger og foretaksmøter og statsrådens beretning for eierskapsforvaltningen for de enkelte selskap.

For saker som ikke behandles i selskapenes øverste organ, ligger ansvaret for beslutninger hos styret. Det er ikke tidligere praksis for, og vil heller ikke bli det under denne regjeringen, at en statsråd gir «styringssignaler» som griper inn i ansvaret for enkeltbeslutninger som ligger hos styret. I heleide selskaper får Riksrevisjonen tilsendt styreprotokollene, og kan således følge styrenes arbeid.

Som et ledd i oppfølgingen av eierskapet holdes det regelmessig møter med de selskapene hvor staten er eier. Det kan dreie seg om gjennomgang av den økonomiske utviklingen eller orientering om strategiske spørsmål knyttet til selskapene. Slike møter er på linje med hva som er vanlig mellom selskapene og større eiere. Denne kontakten håndteres innenfor rammene som er gitt i selskaps- og verdipapirlovgivningen, ikke minst hva gjelder hensynet til likebehandling av aksjonærer. Statsråden eller departementet gir i slike møter ikke signaler som går utover de fullmakter som er gitt av Stortinget, eller er i konflikt med kompetansefordelingen i aksjelovgivningen eller allment aksepterte prinsipper for eierstyring.

Rammene for god eierstyring er ikke til hinder for at staten, som enhver annen aksjonær, i møter kan fremme synspunkter i tilknytning til selskapets alminnelige virksomhet. Det er klokt av styrer, og også i samsvar med gode eierstyringsprinsipper, å lytte til argumenter og synspunkter som framføres av aksjonærer og andre, og å ta dem med i sine vurderinger. Men det er alltid selskapets ledelse og styre som må fatte de konkrete avgjørelser som de er ansvarlige for etter selskapslovgivningen.

Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at dagens praksis for eierskapsutøvelse i forhold til ansvaret for enkeltbeslutninger i selskapene hvor staten er eier, reiser særlige problemer når det gjelder Stortingets og Riksrevisjonens kontroll av eierskapsutøvelsen.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Per-Kristian Foss (H) [11:24:47]: Jeg takker for svaret. I første setning av svaret ligger egentlig begrunnelsen for hvorfor jeg stilte spørsmålet til statsministeren, fordi dette spørsmålet er et generelt spørsmål til alle statsråder som har et konstitusjonelt ansvar for styring av statlige bedrifter, og det er flere enn næringsministeren.

Men jeg tar til etterretning hvordan Regjeringen svarer, og bare konstaterer at Riksrevisjonen og Stortinget i grunnen kan se helt bort fra alle uttalelsene som kommer fra statsråder – det være seg finansministre eller andre – om at enkeltbedrifter, i dette tilfellet gjaldt det vel Telenor, må ta opp såkalte styringssignaler gitt gjennom avisene. Jeg forstår av statsrådens svar nå at uttalelser av typen «bør ikke nedlegge et datterselskap hvor man er delvis medeier» er avisuttalelser uten politiske forpliktelser for styret eller for bedriften?

Statsråd Odd Eriksen [11:25:47]: Det er viktig å være tydelig i besvarelsene, har jeg skjønt. Det som ligger til grunn for mitt svar, er at de styringsverktøyene vi har og styrer gjennom – generalforsamlinger, valgkomiteer når det gjelder styrerepresentasjon – er de arenaene og foraene hvor staten utøver sitt eierskap. Det har det vært, det vil det alltid være.

Men den politiske debatten som går, knyttet til ulike selskapers samfunnsansvar, vil alltid være til stede, og det tror jeg er positivt. Hvorvidt selskapenes styrende organer tar de signalene som er gitt, må selskapene selv vurdere, og ta de beslutningene de skal i de organene hvor beslutningene skal tas. Det er først og fremst i styrerommene.

Per-Kristian Foss (H) [11:26:49]: Jeg skjønner det. Men en god forvaltningsrevisjon skal også ta hensyn til de signaler som gis. Når signalene gis på en uformell måte som verken Stortinget eller Riksrevisjonen kan etterprøve, altså av typen avisuttalelser, der den ene statsråd sier noe og den andre statsråd sier det motsatte – jeg bruker igjen Telenor 1881 som eksempel – der blir slik uformell signalgivning umulig å etterkontrollere. Det er problemet med det.

Jeg skjønner ikke helt at ikke næringsministeren holdt fast ved sitt første svar, hvor det var meget klart at det kun er styret som har ansvaret, og at de har å forholde seg til de signaler eller de beskjeder som gis gjennom formell dokumentasjon – altså gjennom stortingsmeldinger og på annen måte.

Jeg har følgende tilleggspørsmål: Finansministeren opererer nylig i en uttalelse med begrepet «statens representanter i Hydros styre». Meg bekjent er det et styre som er valgt enstemmig av representantskapet. Hvem er da statens representanter i Hydros styre?

Statsråd Odd Eriksen [11:27:58]: Styrets sammensetning og de enkelte styremedlemmene er et kollegium som utøver sin funksjon i styret i de formelle styremøtene, der også beslutningene tas.

Jeg har også lest avisene, men jeg har ikke registrert at finansministeren og jeg på noe tidspunkt har vært uenige i hvordan staten skal håndtere sitt eierskap.