Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald T. Nesvik til helse- og omsorgsministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:53:01]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren som vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren:

«I Bærum forlanges, ifølge Aftenposten, 5 års botid for å få vurdert søknad om omsorgstilbud fra kommunen. Personer som ønsker å flytte til Bærum, kan altså bli avvist med bakgrunn i omsorgsbehovet. På Tabloid 8. februar fikk vi også høre om en kommune som nektet å ta imot en bruker med omsorgsbehov. Omsorgstrengende personer har ikke rett til å bosette seg hvor de vil i Norge.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre brukernes rett til å velge bosted i overensstemmelse med § 10-1 i sosialtjenesteloven og § 2-1 i lov om helsetjenesten i kommunene?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:53:56]: Alle borgere i Norge har rett til å bosette seg i den kommunen de selv vil. Dette utgangspunktet bør det ikke herske tvil om. Spørsmålet er imidlertid hvilke reelle muligheter en omsorgstrengende har til å velge hvilken kommune vedkommende ønsker å bosette seg i.

Både sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven sikrer mennesker med hjelpebehov rett til tjenester i den kommunen de bor eller midlertidig oppholder seg i. Kommunen har i tillegg plikt til å behandle søknader om tjenester for sterkt pleietrengende fra andre kommuner dersom søkerne ønsker å flytte til kommunen. Dette framkommer i et eget rundskriv som alle kommuner har mottatt. Hensikten er å sikre at innbyggere som har behov for omfattende tjenester, kan flytte til en kommune som har tilrettelagt et forsvarlig tjenestetilbud fra og med flyttetidspunktet. Et krav om at søknaden ikke blir behandlet før man oppholder seg i kommunen, ville reelt sett ført til en redusert mulighet for denne gruppen til å velge bostedskommune.

Kommunens plikt gjelder i utgangspunktet der det er et reelt ønske om å flytte til kommunen. Det er tvilsomt om kommunen er pliktig til å behandle søknader som åpenbart er sendt med det formål å kartlegge flere kommuners tjenestetilbud, for så å velge ny hjemstedskommune ut fra hva de enkelte kommuner tilbyr.

Bærum kommune har plikt til å tilby lovpålagte tjenester uavhengig av botid i kommunen. Plikten gjelder tjenester, ikke særskilte boformer, med mindre det gjelder søknad om et lovpålagt helhetlig bo- og tjenestetilbud, eksempelvis sykehjem. Kommunen kan ikke avslå søknader om helse- og sosialtjenester til noen innbyggere med begrunnelse i manglende botid i kommunen. Dette gjelder selvsagt også i forhold til sterkt pleietrengende som ønsker å flytte til kommunen.

Bærum kommune har, etter det jeg har fått opplyst, satt vilkår ved tildeling av omsorgsboliger. Tildeling av omsorgsboliger er ikke et lovpålagt tjenestetilbud som kommunen har plikt til å tilby etter sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven. Omsorgsbolig er kommunale utleieboliger som tilbys som en tilleggsytelse til kommunens lovpålagte oppgaver. Boligene er finansiert med tilskudd fra Husbanken, som stiller vilkår om at boligene skal benyttes til pleie- og omsorgsformål. I tillegg kan kommunen knytte tilleggsvilkår til tildelingen av slike boliger. Vilkåret som ofte anvendes, er at søkerne må være over en viss alder for å motta et slikt botilbud. Slik vilkårsstillelse har til nå ikke blitt oppfattet som diskriminerende, men som et utslag av en målstyrt lokalpolitikk.

Regjeringen mener i utgangspunktet at kommunen må ha frihet til å målstyre tildelingen av ikke-lovpålagte tilbud. Omsorgsboliger er et slikt frivillig tilbud. Utviklingen innenfor den kommunale omsorgstjenesten går likevel i retning av at omsorgsboligene erstatter lovpålagte bo- og tjenestetilbud. I den sammenheng er det uheldig at kommunene stiller strengere vilkår for tildelingen av omsorgsboliger. Regjeringen mener Bærum kommunes praksis bryter med intensjonen om retten til å bosette seg i den kommunen man vil. Dersom kommunene ikke selv ser urimeligheten når det gjelder bruken av slike vilkår, vil Regjeringen vurdere endringer i regelverket.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:57:15]: Jeg vil få lov til å takke statsråden for et grundig og godt svar.

Det beroliger meg at man nå faktisk vil gripe fatt i dette hvis kommunene ikke selv endrer praksis. Dette er viktig for denne gruppen, som også skal ha rett til å kunne flytte på seg rundt i Norge, bl.a. på grunn av at også familie og pårørende flytter på seg. Dette er det viktig å få på plass, all den tid man faktisk ser at en del kommuner bl.a. omdefinerer sykehjemsplasser til omsorgsboliger. Da kan man lett få en skjevfordeling, slik at en gruppe mennesker med pleiebehov kommer i skvis.

Jeg vil takke statsråden for svaret. Videre lurer jeg på om statsråden kan si litt mer om tidsperspektivet. Når vil statsråden eventuelt følge opp dette overfor Bærum kommune, slik at vi kan få endret denne praksisen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:58:10]: Jeg er veldig enig med representanten Nesvik. Det vi ser, er nemlig en utvikling innenfor pleie- og omsorgssektoren som går i retning av at omsorgsboliger blir arena for stadig mer omfattende pleie- og omsorgstjenester. Veldig mange kommuner velger jo å bygge omsorgsboliger istedenfor f.eks. sykehjem. Det gjør at man er nødt til å betrakte omsorgsboliger i lys av den utviklingen som skjer i pleie- og omsorgssektoren samlet, og det er viktig å se på den praksisen som utøves i forhold til intensjonene om retten til å kunne bosette seg i den kommunen man vil.

Vi vil nå følge opp dette overfor Bærum kommune, og så gjenstår det å se hva Bærum kommune gjør. I kjølvannet av det vil vi måtte ta stilling til vårt videre arbeid. Det er veldig vanskelig for meg å angi noe tidsperspektiv på det.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:59:29]: Jeg skal ikke drøye dette stort lenger enn å takke for svaret. På vegne av de pasientene som faktisk har behov for denne tjenesten – også dem med store hjelpebehov – ser jeg fram til at det blir ordnet opp i dette.