Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 15. februar 2006 kl. 10

Dato:
President: Thorbjørn Jagland
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 24

André Oktay Dahl (H) [13:45:09]: «Fengselsansatte i norske fengsler utsettes for stadig grovere vold og trusler fra de innsatte, og narkotikaomsetningen innenfor murene er svært godt organisert.

Hvilke konkrete initiativ vil statsråden ta for å gjøre noe med denne uholdbare situasjonen?»

Statsråd Knut Storberget [13:45:26]: Man kan nok diskutere utviklingen og spørsmålet om hvor stort og omfattende dette problemet er, men det er prisverdig at dette tas opp, fordi ett enkelt overgrep i fengselet, ett enkelt lovbrudd når det gjelder narkotikabruk, er ett for mye.

Kriminalomsorgens utdanningssenter har siden 2001 registrert og analysert alle innrapporterte hendelser om vold og trusler mot ansatte i kriminalomsorgen. Ut fra de opplysningene som framkommer fra dette materialet, ser det ikke ut til at ansatte i kriminalomsorgen utsettes for stadig grovere fysisk vold og trusler. Jeg har tillit til at kriminalomsorgen følger opp disse rapportene med konkrete tiltak der det er nødvendig.

For å motvirke vold og trusler sluttføres i disse dager arbeidet med en ny sikkerhetsstrategi, som skal vare fra 2006 til 2010. I tillegg er samarbeidet med politiet styrket. Jeg mener disse tiltakene vil bidra til økt sikkerhet også for ansatte i kriminalomsorgen.

Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i 2004 en undersøkelse av innsattes levekår. Den viste at 60 pst. av alle som settes i fengsel, har et narkotikaproblem. De fleste av disse brukte narkotika daglig i måneden før innsettelse, hovedsakelig opiater og sentralstimulerende midler.

Det arbeides hardt for å begrense bruk og omsetning av narkotika i norske fengsler. I 2004 var det 11 019 innsettelser totalt sett. Det ble gjennomført henimot 24 000 urinprøvekontroller. Cirka 90 pst. av disse var negative, man kunne altså ikke påvise illegalt inntak av rusmidler. Urinprøvekontrollen omhandler også innsatte som har vært ute på permisjon. I tillegg til urinprøvekontrollene gjennomføres det søk med narkotikahunder. Kriminalomsorgen har de siste årene økt antall hundeekvipasjer fra 10 til 12. I 2004 ble det gjort 611 beslag av rusmidler – stoff og tabletter. De aller fleste beslagene var brukerdoser.

Kriminalomsorgen har også startet arbeidet med å øke den fysiske sikkerheten i fengsler med lavt sikkerhetsnivå. Flere av disse ble tidligere brukt til avsoning av promilledommer. Det er behov for å styrke den fysiske sikkerheten i disse fengslene for at de skal kunne håndtere personer med stoffproblemer på en god måte.

I tillegg er samarbeid med andre etater styrket for å tilrettelegge for behandling av rusproblemer under fengselsoppholdet, i løslatelsesfasen og ute i samfunnet etter endt straffegjennomføring.

Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er nå i sluttfasen i arbeidet med et felles rundskriv. Samarbeidsrundskrivet skal sikre at innsatte og domfelte rusmisbrukere med behov for behandling og sosiale tjenester får bedre oppfølging under fengselsoppholdet, i løslatelsesfasen og ute i samfunnet etter endt straffegjennomføring.

Avslutningsvis vil jeg presisere at mitt mål er å ha en god sikkerhet for alle i kriminalomsorgen. Vi skal avverge kriminalitet, hindre rømninger og trygge samfunnet, men samtidig skal vi ta godt vare på dem som viser evne og vilje til rehabilitering. En slik differensiering i behandlingen av de innsatte er derfor et hovedmål for meg og Regjeringen.

André Oktay Dahl (H) [13:48:32]: Jeg takker for svaret, og spesielt for den offensive holdningen i forhold til rehabilitering og økt samarbeid.

De bygningsmessige forholdene i en del fengsler, ikke minst i sentrale strøk, gjør det vanskelig å ha kontroll på de besøkende, som er en av «hovedinnfartsårene» for narkotika i fengslene. Situasjonen er også, som jeg har blitt fortalt, at bruken av narkotikahund kunne vært hyppigere. Det er et viktig hjelpemiddel for å avdekke narkotika. Hunden markerer eventuelle funn på en skånsom måte, og det kan gjøres med tanke på både innsatte og besøkende. Men spørsmålet er om denne muligheten utnyttes nok.

Er statsråden av den oppfatning at bruken av narkotikahund bør økes i løpet av de kommende årene, og vil han ta initiativ til å utvide en ordning som er svært effektiv?

Statsråd Knut Storberget [13:49:16]: Som jeg sa i mitt svar, er hundebruken allerede utvidet. Jeg kan ikke utelukke at det vil bli aktuelt med mer bruk av den typen virkemidler. Det er som representanten sier, en veldig effektiv måte å avdekke narkotiske stoffer på.

I går besøkte jeg Gjøvik fengsel og Vestre Slidre fengsel, og det som er presserende nå i disse og i andre fengsler, er å fylle soningen med innhold. Jeg tror at det vil kunne dempe etterspørselen i forhold til narkotikabruk. Den satsingen som Regjeringen nå har gjort i forhold til både utdanning, helse, bibliotektjeneste og kultur, bl.a. i inneværende års budsjett, er avgjørende viktig med hensyn til narkotikabruk i fengslene. Jeg vil ile til med å si at de ansatte jeg møtte både på Gjøvik og i Vestre Slidre, viser til fulle at man gjør en veldig god jobb i forhold til å avdekke, i det mellommenneskelige. Det er bra med hunder, men det er også viktig at vi har god bemanning, som sørger for at man er våken i forhold til hva som skjer – at man har kontaktbetjentordninger som fungerer. Besøket i disse to fengslene viste at det allerede gjøres en betydelig og god jobb ute i kriminalomsorgen.

André Oktay Dahl (H) [13:50:37]: Det er riktig at personsøk med hund skal være omfattet av alle regioner og utvidet fra 10 til 12. Men spørsmålet som jeg får reist en del steder jeg besøker, er om en har råd til å bruke dette nok, f.eks. ved at man har narkotikahund tilgjengelig. Jeg står her med det siste disponeringsskrivet, og i Region øst legger man til grunn at man skal gjennomføre 400 søk i år, mot 657 i fjor. Det er en reduksjon på 40 pst. Selv om man har en mer aktiv politikk på rehabilitering og det å komme tilbake til samfunnet, er spørsmålet om 40 pst. reduksjon er en reduksjon som statsråden vil være bekjent av og mener er tilstrekkelig.

Et kort spørsmål om urinprøver: Vil man vurdere å gjennomføre såkalt hurtigprøve der hvor erkjennelse av narkotikabruk foreligger? Det ville vært en mer kostnadseffektiv måte å bruke urinprøver på i forhold til der det ikke foreligger erkjennelse av de faktiske forhold.

Statsråd Knut Storberget [13:51:35]: Dette er for så vidt gode innspill, som jeg skal ta med meg til departementet og til kriminalomsorgen. Jeg er ikke kjent med at det skal være en så drastisk reduksjon i forhold til hundebruk som representanten nå skisserer. Det vil vi se på, særlig tatt i betraktning at man har økt antall hundeekvipasjer, og særlig i lys av at dette er et gunstig virkemiddel å bruke, som også representanten har vært inne på. Totalt sett vil det nok for kriminalomsorgens del i det ganske land være slik at man får økt bruk av disse hundene. Det vil være meningsløst med en motsatt utvikling. Jeg vil igjen påpeke at vi raskt kan stirre oss blinde på virkemidler som går på kontroll i øyeblikket, og glemme det som ligger bak. Vi må ha begge tankene i hodet på en gang.

Når det gjelder ideen og innspillet i forhold til urinprøvekontroller i tilfeller hvor det er erkjent bruk, skal jeg ta med meg det for å se på om det kan være en mulig strategi.

: