Ola T. Lånke (KrF) [13:30:41]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«I utkastet til friskolelov som ble sendt ut på høring, er det foreslått en midlertidig stans i godkjenning av nye frittstående grunnskoler. Samtidig sies det at departementet i særlige tilfeller kan gi unntak fra dette dersom skolen oppfyller kravene i loven. Unntaket er først og fremst aktuelt ved etablering av lokale skoler i grisgrendte strøk, «grendeskoler».

I hvilke andre tilfeller mener statsråden det vil være riktig å gi unntak fra loven?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:31:21]: Det er en snever unntaksbestemmelse som er foreslått i høringsutkastet. I den odelstingsproposisjonen som Regjeringen tar sikte på å fremme for Stortinget senere denne måneden, vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av unntakshjemmelen. Forslag til mer permanente endringer i friskoleloven vil bli sendt på høring høsten 2006 med sikte på å bli lagt fram for Stortinget våren 2007. I frysperioden inntil ny permanent lov er på plass er jeg opptatt av størst mulig grad av likebehandling. Likevel er unntaksbestemmelsen foreslått slik at det i helt spesielle tilfeller kan gjøres unntak. Under henvisning til det arbeidet som pågår i departementet, er jeg i dag ikke beredt til å gi noen konkrete eksempler. Det ville være å foregripe proposisjonsarbeidet. Jeg ser fram til en nærmere diskusjon om dette når Stortinget skal behandle proposisjonen.

Ola T. Lånke (KrF) [13:32:09]: Jeg takker for svaret, men jeg kan ikke si meg fornøyd med det.

Statsråden refererte også til høringsuttalelsen, og han nevnte at det vil være en veldig trang åpning med hensyn til unntak, men at man også er opptatt av mulig likebehandling.

I et svar til representanten Peter Skovholt Gitmark på spørsmål om internasjonal skole i Kristiansand bruker statsråden nettopp de samme formuleringene. Han svarer at det kan «tenkes situasjoner der den midlertidige stansen gir helt urimelige utslag», og viser til at det i høringsutkastet ble foreslått «en snever unntaksbestemmelse». Dette unntaket er særlig myntet på «såkalte grendeskoler» osv. Og så sier han:

«Jeg utelukker heller ikke at det kan være helt spesielle tilfeller der det også for andre skoler, som utgjør et reelt alternativ til den offentlige skolen, bør gjøres unntak.»

Det begynner å bli litt uoversiktlig. Hvilke skoler er det som skal få unntak? Det er muligens grendeskoler, det er muligens internasjonale skoler, som det kan tyde på i dette svaret. Er muligens grendeskoler og disse andre skolene mer kvalifisert for å få unntak enn f.eks. religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk, som jo også var nevnt i Soria Moria-erklæringen?

Statsråd Øystein Djupedal [13:33:30]: Det er ingen tvil om at i den permanente loven vi vil legge fram for Stortinget, vil det gjøres unntak for religiøse og pedagogiske alternativ. Det har hele tiden vært veldig klart. Grunnen til at vi har bruk for noe lengre tid på å utarbeide en permanent lov, er – bare for å bruke et eksempel – at det er en større grad av metodefrihet i den offentlige skolen. Det betyr at det er en større grad av pedagogisk mangfold innenfor rammen av den offentlige skolen. Det å utforme et pedagogisk alternativ til et pedagogisk mangfold er en prosess som nødvendigvis vil kreve noe lengre tid. Derfor er det nødvendig å gjøre dette i to trinn, slik vi har informert Stortinget om.

I hvilken grad unntaksbestemmelsen i denne frysperioden skal anvendes, det vil vi fra departementets side komme til å fremme forslag om en snever tolkning av, som foreslått i høringsutkastet. Men det vil selvfølgelig være en prosess knyttet til dette videre, og i denne prosessen er det fra mitt ståsted viktig at man ivaretar en likebehandling av dette. Det er et viktig premiss i lovarbeidet.

Ola T. Lånke (KrF) [13:34:26]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg må jo spørre om ikke statsråden innser det inkonsekvente i at man antyder at det skal kunne være åpning – riktignok sier man en trang åpning – for en del skoler, f.eks. grendeskoler, mens man utelukker skoler som man har sagt helt klart, og som også statsråden nå gjentar, skal være med i det framtidige lovverket. Ville det ikke være mest logisk at man også åpnet for at skolene på religiøst grunnlag og skolene med alternativ pedagogikk var de som ble omfattet av unntaksbestemmelsen, og ikke helt andre, når man først har gitt en slik åpning? Vi snakker jo her om skoler som tross alt er begrunnet ut fra foreldreretten og i menneskerettighetserklæringen. Ved å legge opp til en frysperiode på to–tre år kan det jo tidligst – og i beste fall – komme på tale at slike skoler kan etableres på nytt i 2008. Er ikke dette et ganske alvorlig skritt?

Statsråd Øystein Djupedal [13:35:31]: Det vi gjør, er i tråd med det som har vært Regjeringens uttalte politikk før valget og etter valget. Grunnen til at vi er nødt til å likebehandle, er jo at loven bør likebehandle alle. Det er bakgrunnen for vårt lovutkast.

På den videregående skole er det – etter hukommelsen – 26 skoler som har fått godkjenning, men som ikke har elever, og som dermed må ha en frysperiode. 25 av disse 26 skolene er skoler à la John Bauer, Akademiet eller Sonans, og så vidt jeg husker, er det bare én skole som enten er en religiøs skole eller muligens en skole med et pedagogisk alternativ. Det betyr at i all hovedsak er volumet av de skoler som vi vil stoppe, kommersielle skoler, som jeg også vil anta at Kristelig Folkeparti er bekymret for framveksten av. I hvert fall registrerer jeg at Kristelig Folkepartis lokalpolitikere og fylkespolitikere har uttrykt dyp bekymring for at det ikke lar seg dimensjonere en offentlig utdanning særlig på videregående skolenivå hvis alle disse kommersielle skolene fikk etablert seg i bysentrene. I representantens egen hjemby, Trondheim, hadde det bl.a. medført nedleggelse av Trondheim Katedralskole, som er vår eldste akademiske institusjon.