Stortinget - Møte onsdag den 15. februar 2006 kl. 10
President: Thorbjørn Jagland
Spørsmål 21
Ine Marie Eriksen (H) [13:24:42]: «Statsråden har ved flere anledninger uttrykt at han fikk «mandat fra folket i valg» til å foreta betydelige innstramminger overfor friskolene.
Kan statsråden fortelle når og hvor de tre nåværende regjeringspartiene før valget uttrykte en felles politikk for friskolene, og spesielt når og hvor de tre partiene før valget tilkjennega at godkjente friskoler kom til å bli nektet oppstart?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:25:10]: Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har ved en rekke ulike anledninger før valget markert enighet i friskolepolitikken, bl.a. ved framleggelsen av 155 punkter sommeren 2005, i innstillingen om perspektivmeldingen, Innst. S. nr. 139 for 2004–2005, samt i innstillingen fra kommunalkomiteen om forslag om å styrke finansiering av videregående skoler, Innst. S. nr. 257 for 2004–2005.
Det ble før valget klart kommunisert at et regjeringsskifte ville føre til endringer i friskolepolitikken ved framleggelse av en ny lov. Men selvsagt utarbeidet ikke de nåværende regjeringspartiene før valget et detaljert og konkret forslag til ny lov. Den prosessen tilkommer en sittende regjering, og hvilke partier som skulle være i regjeringsposisjon, var det opp til velgerne å avgjøre.
Regjeringen har lagt opp til at loven bør endres i to trinn. Først fremmes det forslag til en midlertidig lov våren 2006 for å få kontroll over den sterke veksten i private skoler som den forrige regjeringen la opp til. Deretter framlegges forslag til en ny permanent lov våren 2007 som vil legge til rette for godkjenning av skoler som er et alternativ, enten pedagogisk eller religiøst.
Ine Marie Eriksen (H) [13:26:22]: Jeg har her med meg et knippe avisartikler fra månedene før valget. Jeg kan trekke tre konklusjoner av de avisartiklene: Ikke ett friskoleutspill fra Sosialistisk Venstreparti fantes som ikke måtte uskadeliggjøres av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Ikke i ett friskoleutspill var de tre partiene enige seg imellom. Det er ikke mulig å følge én konsistent linje fra ett utspill til et annet.
I Dagsavisen 8. april 2005 sier Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, at det ikke er mulig å trekke tilbake tillatelser som allerede er gitt. Han sier:
«Det er mer komplisert, fordi loven setter begrensninger i forhold til å gi bestemmelser tilbakevirkende kraft.»
Han gjentar dette standpunktet 19. juni 2005 i Aftenposten, hvor han sier at det ikke er aktuelt å «trekke tilbake tillatelser som er gitt om å opprette friskoler».
Jeg spør derfor en gang til: På hvilken måte kunne de 40 skolene som nå har blitt fratatt godkjenningen og nektet oppstart, vite at dette kom til å skje som følge av et regjeringsskifte?
Statsråd Øystein Djupedal [13:27:28]: Regjeringspartienes fellespolitikk på friskoleområdet er nedfelt i to innstillinger fra Stortinget pluss den felles pressekonferansen de tre partilederne hadde sommeren 2005 – i god tid før valgkampen startet. I perspektivmeldingen, som erstatter det gamle langtidsprogrammet, gir disse tre partiene et veldig tydelig signal om hvilke endringer som vil komme knyttet til friskoleområdet. Det samme skjedde i kommunalkomiteens innstilling om finansieringen av videregående skoler. Men også på pressekonferansen sommeren 2005 ble dette veldig tydelig signalisert.
Så har disse tre partiene selvfølgelig drevet en selvstendig valgkamp, som også partiene i den foregående, eller avgåtte, regjering gjorde. Høyre drev sin valgkamp, mens Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet drev sine valgkamper, som det tilkommer partier å gjøre.
Det vi framforhandlet på Soria Moria, er veldig i tråd med det som har vært fellesnevner i disse tre partiene. Dette kan knapt komme som noen overraskelse. Særlig vil jeg understreke følgende poeng: Det at velgerne gir sitt mandat til dette i et valg, er det sterkeste votum en regjering kan få. Vi har nå en flertallsregjering som gikk til valg på at vi ville endre friskoleloven, og det gjør vi.
Ine Marie Eriksen (H) [13:28:38]: Problemet er at velgerne ikke har gitt noe mandat i valget til å trekke tilbake godkjennelsene og stoppe opprettelsen av 40 allerede godkjente friskoler. Jeg konstaterer at statsråden ikke på noe tidspunkt i denne spørrerunden har klart å svare på når de tre partiene i fellesskap før valget tilkjennegav at disse godkjennelsene kom til å bli trukket tilbake, og at oppstart kom til å bli nektet.
Jeg går derfor tilbake til det første oppfølgingsspørsmålet jeg stilte, som handler om de uttalelsene statsminister Jens Stoltenberg gav ved flere anledninger før valget. Mener statsråd Djupedal at statsminister Stoltenberg har villedet de 40 skolene?
Statsråd Øystein Djupedal [13:29:18]: Det vår regjering har gjort, er nøye juridisk vurdert. Denne uttalelsen fra lovavdelingen i Justisdepartementet er selvfølgelig tilgjengelig for Stortinget og ligger på departementets hjemmesider. Jeg antar at lederen i komiteen har lest den med interesse. Den fastslår at det ikke engang er i lovens grenseland det Regjeringen gjør. Det er i tråd med og innenfor alminnelig norsk lov. Derfor gjør vi det også.
Dette er en kombinasjon av en politisk uttrykt vilje gjennom valg, der velgerne har gitt sitt votum til en kursomlegging. Den avgående regjering fikk ikke velgernes støtte i synet på friskoler, det viser med all mulig tydelighet valgresultatet. Derfor kom det en ny regjering.
Det vi gjør, er i tråd med det våre partier gjennom behandling her i Stortinget i fjor vår sa, og i tråd med det partilederne sa på sin felles pressekonferanse – så vidt jeg husker på Soria Moria – sommeren 2005, der man fastslo at man ville endre friskoleloven. Hvordan en ny regjering endrer loven, hvordan man rent lovteknisk går fram her, tilkommer den nye regjering. Og det vet selvfølgelig Ine Marie Eriksen alt om, det gjorde også den forrige regjering. Det betyr at vi, som regjering, må gå nøye inn i materien og se på på hvilken måte vi fremmer dette for det lovgivende organ, Stortinget, og det er det vi har gjort.