Stortinget - Møte onsdag den 15. februar 2006 kl. 10
President: Thorbjørn Jagland
Spørsmål 20
Anders Anundsen (FrP) [13:17:54]: Det er en ubetinget glede å kunne fremme følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Friskoler er et viktig privat supplement til den offentlige skolen og drives etter friskoleloven uten mulighet til å ta utbytte, og etter samme regler om kvalitet som den offentlige skolen. Private barnehager er et viktig privat supplement til de offentlige barnehagene, og de drives etter samme regelverk om kvalitet som offentlige barnehager. Statsråden lovpriser private barnehager i Vårt Land 13. januar, hvilket jeg er glad for.
Hvorfor er da fordømmelsen av tilsvarende tilbud i skoleverket så sterk fra statsråden?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:18:33]: Gjennom tilrettelegging for et godt samarbeid med private utbyggere har det vært mulig å få en barnehagedekning i Norge på ca. 74 pst. Dersom en utelukkende skulle ha satset på kommunal utbygging, er jeg overbevist om at vi fremdeles ville hatt svært langt igjen til full barnehagedekning.
Regjeringen ser gjerne at kommunene satser mer på barnehageutbygging også i egen regi, for å sikre et godt offentlig tilbud om barnehage.
Etter min oppfatning er det et viktige prinsipielt skille mellom skole og barnehage som gjør det nødvendig med en ulik holdning til forholdet mellom private utbyggere og drivere og offentlige utbyggere og drivere. Barnehagen er et frivillig tilbud, mens skolen er obligatorisk. Skolesektoren er godt ubygd, med nærmiljøskoler, tilgjengelige for alle. Barnehagesektoren er til sammenligning dårlig utbygd. Regjeringen legger vekt på nærmiljøskolen som en viktig fellesarena og mener at en utvikling hvor større andeler av elevene går i private skoler, vil svekke den offentlige fellesskolen – både kvalitetsmessig og som en viktig sosial og kulturell fellesarena i et stadig mer fragmentert samfunn.
La meg til sist legge til at jeg ikke helt kjenner meg igjen i begrepsbruken i spørsmålet. Regjeringen ser positivt på at det skal være et innslag av private skoler, som et supplement til de offentlige. Våren 2007 vil vi legge fram forslag til en ny permanent friskolelov. Vi ønsker å bruke tid på å sikre at dette blir en god lov for det framtidige kunnskapssamfunnet. Men det som er helt sikkert, er at det blir en lov der man legger til rette for offentlig støtte til skoler som utgjør alternativer til de offentlige – på pedagogisk eller på religiøst grunnlag. Det trenger vi – både for å sikre et mangfold i utdanningssektoren og for å ivareta på en best mulig måte de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har.
Anders Anundsen (FrP) [13:20:12]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er noe forundret over det. Statsråden sier at det er et prinsipielt skille mellom barnehage og skole, fordi det ene er frivillig og det andre er obligatorisk.
Jeg trodde at videregående opplæring fortsatt er frivillig. Det betyr at det prinsipielle skillet statsråden her gir uttrykk for når det gjelder videregående skole, ikke har noen betydning. Og det betyr at jeg i grunnen ikke har fått noe godt svar på mitt spørsmål, hva som er årsaken til at det private skoletilbudet, på den ene siden, fordømmes, mens det private barnehagetilbudet, på den annen side, blir veldig oppskrytt – særlig i et bilde hvor barnehagepolitikken er lagt inn under Kunnskapsdepartementet, nettopp fordi den skal ses på som en del av det totale, pedagogiske opplegget.
Oppfølgingsspørsmålet blir altså: Er det feil at videregående opplæring er frivillig? Hvis statsråden er enig i at den er frivillig, vil da det lovforslaget han vil fremme for Stortinget, ikke omfatte friskoler på videregående nivå?
Statsråd Øystein Djupedal [13:21:21]: Barnehager er et viktig supplement – og frivillig. Gjennom de siste årene har vi hatt en markant utbygging av barnehager. Det er vi glade for. Det har vi lyktes med gjennom en kombinasjon av to ting, nemlig stadig økte offentlige tilskudd og – ikke minst – kommuner som har lagt til rette for økt barnehageutbygging. Det har de klart, ikke minst fordi Stortinget inngikk et omfattende forlik – som også Fremskrittspartiet var med på – som gjaldt satsing på barnehager.
Barnehage er et frivillig tilbud. Og man trenger nødvendigvis ikke gå på en barnehage i nærheten av der familien bor. Skolen er en arena som vi ønsker skal være en fellesarena. Vi så med stor uro på den stadig større andelen friskoler som ble etablert, eller som det ble søkt om etablering av. På den bakgrunn vil Regjeringen fremme for Stortinget forslag til lovendringer som reflekterer vårt syn på den frivillige barnehagesektoren og på skolen.
Anders Anundsen (FrP) [13:22:16]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg tror jeg må formulere spørsmålet litt klarere, for jeg føler at jeg ikke fikk noe svar.
Spørsmålet er altså hvorvidt statsråden ser på videregående opplæring som et frivillig tilbud, i likhet med det barnehagene er, eller ikke. Dersom statsråden mener det er et frivillig tilbud, vil da friskoler på videregående opplæringsnivå unntas fra denne forbudslinjen som han har tatt til orde for tidligere?
Jeg registrerer at de private barnehagene omtales bare fordi det offentlige ikke har klart å løse oppgaven. Det er på en måte slik at siden det offentlige ikke klarer dette, så er det private supplementet ålreit, men siden vi klarer å løse videregående opplæring, trenger vi ikke det private initiativet. Jeg håper at det er feil oppfatning fra min side.
Jeg utfordrer fortsatt statsråden til å svare på det spørsmålet jeg stilte i oppfølgingsrunden sist: Er videregående opplæring å anse som en frivillig utdanning, og vil friskoler på videregående nivå derfor bli unntatt fra det forbudet som statsråden ønsker å innføre for den typen skoler?
Statsråd Øystein Djupedal [13:23:21]: Videregående skoler er en viktig fellesarena. Vi ønsker at flest mulig skal gå i offentlige skoler, for å gi alle et godt tilbud.
I mitt foregående svar gav jeg en omfattende beskrivelse av hva som kunne ha skjedd med den videregående skolen hvis vi hadde tillatt etablering av så mange skoler som det var søkt om – hele 150 pst. økning. Da ville den offentlige skolen ha sittet igjen med ansvaret for distriktsskolene, de dyrere utdanningstilbudene, og i realiteten ville det vært svært vanskelig å dimensjonere en god offentlig utdanning for alle. Det er vi som utdanningsmyndighet og stat som har ansvar og plikt til å gi alle borgerne rett til en videregående skole hvis de ønsker det. Derfor betrakter vi hele grunnskoleløpet og det videregående skoleløpet som en selvfølgelig del av den muligheten, den plattformen, mennesker skal kunne bygge sitt liv på.
Barnehagen er en viktig start for dem som ønsker det. Derfor har vi satset så målbevisst på utbygging av barnehagesektoren. Men det er et frivillig tilbud i en annen forstand enn det skolesystemet er. Det er riktig at hvis man ikke ønsker å gå på videregående skole, har man anledning til å velge det bort, men det er en rettighet man har hvis man ønsker det. Heldigvis er det slik at nesten samtlige norske barn ønsker å gå på videregående skole.