Svein Flåtten (H) [11:26:27]: Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Hundretusener av nordmenn har tilsynelatende betalt for mye i dokumentavgift ved eiendomskjøp, fordi de har betalt dokumentavgift også av verdien på festet grunn. Særlig etter at innløsning av festetomter ble mulig, vil mange erfare at de betaler «dobbelt» for den festede tomten.

Hva vil statsråden foreta seg for å få avgiftsberegningen inn i lovens former for fremtiden, og hva vil hun gjøre i forhold til den for høye dokumentavgiften staten har innkrevd av svært mange eiendomskjøpere?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:13]: Dokumentavgift skal betales ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn. Overføring av bruksrett til eiendom, bl.a. festerettigheter, er i utgangspunktet ikke dokumentavgiftspliktig. Ved kjøp av en bygning med tilhørende festerett til tomten skal det derfor i utgangspunktet kun betales dokumentavgift av bygningens salgsverdi i samsvar med det partene har avtalt, med mindre dette er satt åpenbart for lavt.

Etter at de nye innløsningsreglene ble inntatt i tomtefesteloven i 2004, må alle som ønsker å overta eiendomsretten til en tomt de tidligere har hatt festerett til, betale dokumentavgift ved tinglysingen av denne eiendomsoverføringen, slik spørreren beskriver. Det er her henvisningen til «dobbel» dokumentavgift kommer inn. Det er imidlertid feil å snakke om en dobbel avgift i dette tilfellet, fordi overføringen av eiendomsretten til bygningen og eiendomsretten til tomten både formelt og reelt er to separate forhold.

Praksis ved overdragelse av bygninger på festet tomt har utviklet seg slik at dokumentavgiften har blitt betalt av den totale kjøpesummen for eiendomsretten til bygningen og festeretten til tomten. Registerfører har i denne sammenheng en begrenset undersøkelsesplikt. Det er verdien som oppgis i dokumentet, som skal legges til grunn for avgiftsberegningen, og det er her den avgiftspliktiges eget ansvar om å innberette korrekt avgiftsgrunnlag kommer inn.

Det er i forvaltningspraksis lagt til grunn at det ikke skal gjøres fradrag i salgsverdien for den merverdien som f.eks. skyldes en attraktiv beliggenhet. I slike tilfeller har det vært lagt til grunn at den merverdien dette representerer, utgjør en integrert del av bygningens verdi. Bakgrunnen synes å ha vært hensynet til reell likhet for avgiften. Festekontraktene har tidligere hatt et veldig langsiktig perspektiv, og det har i realiteten hatt liten betydning om man har stått overfor en bygning på festet eller ufestet grunn, på festetomt eller eiendomstomt, når man har sammenlignet salgsverdien. Slik sett har praksisen sikret en nøytral og lik avgiftsmessig behandling, der selve avgiften ikke har hatt betydning for om det ene eller det andre velges.

Dersom nye opplysninger imidlertid viser at dokumentavgiften likevel er beregnet på feilaktig grunnlag eller med feil beløp, kan den enkelte henvende seg til registerfører med anmodning om tilbakebetaling. Toll- og avgiftsdirektoratet er klageinstans.

I lys av de nye innløsningsreglene for festetomter og endret praksis for festekontrakter vil jeg vurdere behovet for eventuelle presiseringer i dokumentavgiftsregelverket.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:30:23]: Jeg takker for svaret, særlig for den siste delen, hvor finansministeren tydelig er klar på at det er behov for presiseringer, for hvis man leser loven, får man en annen oppfatning enn det som har vært praksis. Nå har finansministeren i dag vært klar på at det er den praksis som disse sakene har vært håndtert med, som også skal gjelde i fremtiden, hvilket man egentlig ikke ser av loven.

Vil finansministeren relativt snart, altså før man har utredet det, gå ut og være klar på dette, slik at boligkjøpere og boligselgere vet hva de har å forholde seg til? Gjennom bl.a. avisoppslag er det nemlig skapt uklarhet om hvorvidt f.eks. meglerne skulle ha en interesse av dette, fordi provenyet blir høyere for dem når salgssummen blir høyere. Det er ikke det som er riktig. Finansministeren har jo nå selv bekreftet at det er den totale verdien i skjøtet som er avgjørende, og at det er den praksisen som har vært, som skal følges.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:33]: Det er slik at det som tinglyses, er en salgssum, og dokumentavgiften beregnes ut fra den salgssummen som avtales mellom kjøper og selger. Men det som gjør at denne problemstillingen blir litt annerledes enn den har vært, er de endringene for tomtefeste som ble innført fra 2004. Det har gjort mange som sitter på festet tomt, klar over at de har hatt en festetomt som de nå kanskje får en betydelig avgift på. Dermed kan det – i motsetning til tidligere – være betydelig forskjell i verdien på en bolig som står på en festet tomt, og en bolig som står på en eid tomt. Dermed kommer vi opp i en problemstilling som avledes av endringer i lovverket på det ene området. Det er bakgrunnen for at jeg nettopp svarer som jeg gjør: Dette skal jeg se nærmere på.

Svein Flåtten (H) [11:32:22]: Men uklarheten mellom den praksis som har vært, og det som har stått i lov om dokumentavgift, har vært der hele tiden, også før dette med innløsning av festetomter har kommet opp. Og spørsmålet mitt er om finansministeren vil gjøre noe raskt for å forsikre boligkjøpere og boligselgere om at denne praksisen kan fortsette, og at den har vært riktig.

Mitt utsagn bestyrkes jo av at statens egne representanter i denne saken har gitt uttrykk for at det er meglerne som har gjort feil. De burde ha trukket fra verdien av festetomtene. Men de har ikke gjort det, fordi det i deres forretning selvfølgelig er en fordel at beløpet er høyest mulig. Denne avklaringen tror jeg både kjøpere og selgere og de som er mellommenn i denne bransjen, trenger. De trenger en rask avklaring på at den praksis som har vært, er riktig.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:25]: Men jeg tror vi står overfor en litt annen problemstilling, for jeg tror at bevisstheten rundt verdien av en bolig på en festetomt og verdien av en bolig på en selveiertomt er forskjellig – den er nå mye tydeligere for de fleste, både boligkjøpere og boligselgere. Så jeg forventer at i framtidige tilfeller vil dette i mye sterkere grad enn tidligere gjøre seg gjeldende for markedsprisen, altså omsetningsverdien og det tinglyste beløp av de boligene det dreier seg om. Da vil denne problemstillingen som historisk sett har vært der, og som spørreren beskriver, bli en annen. Men jeg skal se nærmere på dette. Jeg tror at det som er viktig etter de endringene som nå er gjort når det gjelder festeinstituttet, er at de som kjøper et hus på en festet tomt, er klar over at de kan få en betydelig festeavgift på tomten, og at det må være med når man vurderer markedsprisen på boligen.