Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:18:06]: Mitt spørsmål går til finansminister Kristin Halvorsen:

«Finansministeren har ved flere anledninger uttalt at det skal være balanse mellom veksten i privat og offentlig sektor. All økonomisk teori og praksis tilsier imidlertid at et av målene med vekst i privat sektor er at denne kan redusere behovet for vekst i offentlig sektor. Dette fordi flere gjøres uavhengige av offentlige velferdstjenester eller overføringer.

Ser statsråden disse sammenhengene, eller mener hun at det ikke finnes en sammenheng mellom økt privat velferd og redusert behov for offentlig velferd?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:54]: Velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor er svært viktig for de fleste av oss.

Offentlig sektor produserer mange fellesgoder, som vi vanskelig kan tenke oss finansiert av privat sektor, f.eks. både politi, rettsvesen og forsvar.

I Norge har vi også valgt å la offentlig sektor ha et hovedansvar for mange av de viktige tjenestene for hver enkelt av oss. Det er jo et politisk valg at vi løser det meste av oppgavene innen utdanningstilbudet, helsetjenestene og en betydelig del av omsorgen for gamle og pleietrengende i offentlig sektor.

I tillegg til dette er det overføringer til privat sektor i forbindelse med bl.a. svangerskap og fødsel, arbeidsløshetstrygd, sykdom, alderdom osv. Det er en utgiftspost i budsjettet, men som så er privat forbruk.

Erfaringene fra Vest-Europa det siste tiåret gir liten støtte for at vekst i privat sektor reduserer ønsket om vekst i offentlig sektor. De europeiske velferdsstatene vokste tvert imot fram parallelt med kraftig vekst i den private velstanden. Økt privat velstand vil trolig fortsatt innebære forventninger om økt omfang og bedre kvalitet også på offentlige tjenester. Aldringen av befolkningen vil gi økt behov for helse- og omsorgstjenester framover. Også utgifter til pensjoner vil øke sterkt, selv med en pensjonsreform langs de linjer som flertallet i Stortinget har sluttet seg til. I tillegg vil den generelle velstandsveksten ikke nødvendigvis være nok til å hindre at grupper med dårlig økonomi eller andre spesielle problemer har ekstra behov for støtte.

Det er et mål at færrest mulig skal ha offentlige stønader som viktigste kilde til livsopphold. Det er samtidig et viktig mål for denne regjeringen at de som trenger det, skal motta den nødvendige støtten, og at hele befolkningen skal nyte godt av gode offentlige tjenester på de områdene der en offentlig organisering er valgt. Regjeringen ønsker å videreføre et offentlig ansvar innenfor utdanning, helse og mange andre viktige samfunnsområder. For å kunne utvikle dette tilbudet i tråd med befolkningens forventninger og bekjempe fattigdom må det være en god balanse mellom veksten i privat og veksten i offentlig sektor.

For denne regjeringen er det veldig viktig å ha et høyt ambisjonsnivå for hvordan vi skal utvikle den nordiske velferdsmodellen, der vi har valgt å løse mange oppgaver gjennom universelle ordninger som når alle, og ikke bare et mindretall som kanskje faller utenfor det som er den private velstanden. Derfor er det viktig at vi har en balansert utvikling av veksten i privat og offentlig sektor. Offentlig sektor er jo den som er blitt hengende etter, og derfor har mange oppfattet standarden på det vi skulle løse i fellesskap, nemlig utdanning og omsorg, som dårligere enn det man er vant til etter hvert i privat regi.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:22:06]: Jeg takker statsråden for svaret. Men det reiser faktisk langt flere spørsmål enn det besvarer, for statsråden lister opp en hel rekke offentlige tiltak som en lang skryteliste som Regjeringen ønsker å videreføre.

Jeg har ikke lyst til å gi statsråden altfor lang tenketid, og derfor vil jeg stille det motsatte spørsmålet med en gang: Hvis det er redusert vekst i privat sektor, vil det da føre til redusert vekst i offentlig sektor, på samme måte som den logikken statsråden brukte i sitt første svar?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:40]: Det kommer litt an på hva som er bakgrunnen for en redusert vekst i privat sektor. Men la meg forklare hvordan jeg mener at dette henger nøye sammen.

Vi har hatt en kraftig vekst i privat forbruk i løpet av de siste årene. For veldig mange betyr det at de har bedre privatøkonomi til å reise på ferier, kjøpe PC-utstyr til ungene sine, TV-er, DVD-er og hva det måtte være. Den private rikdommen blir stående i kontrast til det man oppfatter er en dårligere standard på – la oss si – det offentlige utdanningstilbudet. Derfor blir det altfor enkelt å se for seg at når det private forbruket øker, blir det til erstatning for det offentlige forbruket, for dette må faktisk være i takt.

Så vil det selvfølgelig være slik at økt vekst i norsk økonomi og økt vekst i privat forbruk betyr at flere folk kommer i jobb. Da vil det være en del som går fra å ha underhold over offentlige budsjetter til å kunne tjene sin inntekt, og det kan føre til at de offentlige utgiftene går ned.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:23:44]: Det er en del dobbeltkommunikasjon ute og går her.

Det vi vet om norsk offentlig sektor, er at den er en av verdens største. Og det er mange gode oppgaver som blir løst i offentlig sektor; det er liten tvil om det. Men problemet i Norge og i mange andre velferdssamfunn er at den offentlige sektor øker nesten ukontrollerbart og uavhengig av tilgangen til kapital som skapes i den private sektor. Det er utfordringen.

Nå har statsråden sagt to ganger at hun vanskelig ser for seg konkrete ting i privat sektor som gjør at man har mindre vekst i offentlig sektor, med det unntaket hun sa på slutten.

Mitt spørsmål avslutningsvis blir om det finnes et eneste tidspunkt hvor offentlig sektor kan reduseres, og om Regjeringen har ambisjoner om å redusere offentlig sektor og øke velferden i privat sektor, slik at færre blir avhengige av offentlige overføringer, og slik at flere kan skape sin egen velferd.

Veldig mye av velferden skapes faktisk i privat sektor, og ikke gjennom offentlig sektor, slik statsråden til nå har antydet.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:46]: Jeg er veldig uenig og ganske overrasket over fremskrittspartirepresentantens tilnærming til dette.

For det første har denne regjeringen en veldig klar politisk retning i hva slags prioriteringer vi ønsker. Vi har sagt at vi ønsker å ta vare på det beste i den nordiske velferdsmodellen, nemlig at vi løser de vesentligste oppgavene, enten det gjelder velferd eller utdanning, i offentlig regi gjennom skattefinansiering. Det har vist seg å være en rettferdig politikk, men også en svært god næringspolitikk, og det viser seg at de nordiske landene har en høyere produktivitetsvekst enn de fleste andre land. Vi klarer altså et kinderegg på dette området.

Jeg er overrasket hvis det nå er nye signaler fra Fremskrittspartiet om at de offentlige forpliktelsene når det gjelder omsorgstjenester eller helsetjenester, nå er kraftig på vei ned, og at det er en gigantisk privatisering de ser for seg på dette området.

Når det gjelder overføringene til private, vil det selvfølgelig være slik at hvis mange av dem som nå er på attføring, uføretrygd, rehabilitering eller er arbeidsløse, har mulighet til å få seg en jobb, og arbeidsløsheten går ned, vil overføringene over statsbudsjettet kunne reduseres.

Men ambisjonsnivået for det offentlige forbruket ligger fast. Vi har mer enn fordoblet veksten så langt i løpet av 2006, og det er en villet og ønsket politikk fra denne regjeringens side.