May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:04:06]: Eg ønskjer å stille følgjande spørsmål til barne- og likestillingsministeren:

«Stortinget har besluttet at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om å delta på parkurs. Dette er nå tatt med i den nye «Veilederen for helsestasjonvirksomhet» som ble sendt ut av Sosial- og helsedirektoratet. Statsråden har uttalt at forebyggende familievern er et usedvanlig viktig felt. Samtidig kutta Regjeringa ca. 10 mill. kr på samlivstiltak i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

Hva vil statsråden gjøre for at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om samlivskurs?»

Statsråd Karita Bekkemellem [14:04:49]: Det er riktig at regjeringen Stoltenberg ikke valgte å gå for den økningen i budsjettet som Bondevik II-regjeringen la opp til. Vi mener at det er svært viktig at vi nå går igjennom og ser på erfaringene fra alle de samlivstiltakene vi har, og som staten etter hvert bruker mye penger på.

Etter at det ble gjennomført et prøveprosjekt i 2004, så vi at det var om lag 80 kommuner som arrangerte kurs i 2005. Foreløpige tall viser at om lag 230 kommuner vil arrangere kurs i løpet av 2006. Hver kommune arrangerer i utgangspunktet to kurs. Dette betyr at mange par har hatt eller vil få muligheten til å delta på kurset. Vi vet at mange av kursene har fått en god mottakelse rundt omkring i landet, både blant arrangørene og blant deltakerne. Det skal imidlertid gjennomføres en nyttevurdering av Godt samliv!-kursene som til nå har vært avholdt. Når vi satser så mye penger på et tiltak, er det viktig for Regjeringen at vi også vet hvordan tiltakene virker.

Jeg vil også peke på at det i tillegg til Godt samliv! bl.a. finnes en tilskuddsordning til samlivstiltak, som forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ordningen ble opprettet i 1994, og for 2006 er det bevilget i overkant av 6 mill. kr til ordningen. Denne tilskuddsordningen er en viktig del av det forebyggende familiearbeidet.

Gjennom denne ordningen gir direktoratet støtte til lokale samlivskurs og fordeler midlene til utviklingsarbeid på området. Frivillige organisasjoner, institusjoner og andre med kompetanse på samlivsarbeid kan søke midler til samlivskurs. Dette kan være humanitære eller religiøse organisasjoner, organisasjoner innen helse- og sosialsektoren, menigheter, familievernkontor eller kommunale instanser.

Vi har en høy skilsmisseprosent i Norge. Denne regjeringen ønsker å føre en aktiv politikk for å forebygge samlivsbrudd. Jeg vil gjerne benytte anledningen til også å gi noen mer generelle betraktninger rundt dette. Representanten Molvær Grimstad og jeg selv deler bekymringen for alle de samlivsbruddene som er i Norge. Særlig der det er barn med i bildet, vet vi at det er mange familier som får en vanskelig situasjon. Det er derfor en målsetting å bidra til en samfunnsutvikling der vi kan forebygge at så mange velger å bryte samliv. Jeg er positivt innstilt til samlivskurs, men ønsker ikke å redusere et så vidt komplisert spørsmål som samlivsbrudd er, kun til om foreldrene har vært på et kurs eller ikke. Vi må også sette spørsmålstegn ved om det er andre faktorer i vårt samfunn som forårsaker denne utviklingen. Jeg tror f.eks. at vi har mye å bidra med gjennom fleksible arbeidstidsordninger for småbarnsforeldre, nok barnehageplasser til en pris som folk kan betale, og ordninger som gjør at fedre og mødre blir mer likestilte på familieområdet. Jeg tror derfor det er viktig når vi diskuterer dette alvorlige spørsmålet, som er intimt, og som er følsomt for mange, at vi også tar høyde for at det kanskje er andre ting enn at staten går inn og bevilger x antall millioner som kan redde familiesituasjonen i Norge.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:08:22]: Tusen takk til statsråden for eit fyldig svar.

Eg deler statsråden si oppfatning når det gjeld utfordringane på familieområdet. Det er mange og samansette årsaker til det høge talet på samlivsbrot. Samlivskurs vil ikkje aleine kunne vere med på å løyse alle desse utfordringane. Det er eit følsamt tema, og det kan vere veldig komplisert. Dei som går gjennom eit samlivsbrot, trur eg kan ha det både tøft og krevjande. Vi skal vere veldig audmjuke i forhold til det.

Men samlivskurs er jo eit flott tiltak for å førebyggje samlivsbrot. Dei evalueringane som ein har gjort så langt, gjev svært positive tilbakemeldingar på det. Alle regjeringspartia, både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, har vore positive og på Stortinget slutta seg til at desse samlivskursa til førstegongsforeldre skal bli eit landsdekkjande tilbod. Arbeidarpartiet har altså vore einig i intensjonen her på huset. Derfor synest eg det er leitt at ein no stoppar opp, for det har vore gjort eit omfattande arbeid for å marknadsføre dette for heile landet.

Kva er bakgrunnen for at ein ønskjer å stoppe opp og vente på ei evaluering, når Arbeidarpartiet har vore med og trekt opp retningslinjene?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:09:43]: Som jeg prøvde å gjøre rede for i mitt svar, er det slik i dag at det er mange ulike former for kurs. Det er mange ulike organisasjoner og instanser som gir dette tilbudet til befolkningen. Jeg mener det er viktig at vi nå tar en gjennomgang og ser om vi kanskje skal gjøre ting på en annen måte. Kan vi gjøre noe for å komme inn på et tidligere stadium? Det er mange ting vi kan gå inn på og diskutere når vi får en gjennomgang av den effekten kursene har. Det betyr ikke at Regjeringens politikk er at vi ikke vil satse på forebyggende samlivskurs. Vi ønsker bare å benytte oss av muligheten til å se litt kritisk på om vi får det vi ønsker ut av de millionene vi faktisk bevilger til det som er hovedformålet med disse kursene. Det kan godt hende at svaret vil bli veldig positivt. Da skal jeg som fagstatsråd gjøre mitt ytterste for at bevilgningene også skal øke i framtiden. Dette handler ikke om politisk motvilje fra Regjeringen mot å satse på samlivstiltak. Det ligger et stort beløp til disse tiltakene i det budsjettet vi har til disposisjon i dag, og vi skal som sagt foreta evalueringer og komme tilbake til satsingen i framtidige budsjett.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:11:07]: Eg takkar igjen statsråden.

Som statsråden nemnde, er det mange som tilbyr desse kursa. Eg håpar at staten ved Regjeringa også i framtida vil føre vidare det mangfaldet som er av tilbod, slik at både private, frivillige og ideelle organisasjonar og det offentlege kan bidra. Det er mykje som skjer i regi av helsestasjonane, og det er også svært positivt.

Eg forstår at statsråden vil evaluere dette før ein gjer det landsdekkjande. Men dersom ein no får positive signal – det er mange kommunar som ventar på svar fordi dei trudde at dei skulle få begynne i år – er statsråden då villig til å vurdere å kome med meir midlar til dette føremålet, f.eks. i revidert?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:11:53]: Først har jeg lyst til å si at for oss er det viktig at vi også tar vare på den kompetansen som private institusjoner har på dette feltet. Det er ikke slik at vi er imot det private initiativet og den private kompetansen – for å bruke et slikt uttrykk – som finnes på dette feltet.

Når det gjelder det siste spørsmålet, som går på hvordan vi vil følge opp, må vi komme tilbake til det. Det tror jeg representanten kjenner godt til etter disse årene på Stortinget. Jeg kan ikke komme med noen budsjettlekkasje på det punktet nå.