Odd Einar Dørum (V) [11:33:09]: Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til utenriksministeren:

«Nordområdene er av vital betydning for Norge, både på grunn av geopolitiske hensyn og store naturressurser. Situasjonen i nordområdene reiser en rekke spørsmål av rettslig art.

I hvilken grad vil utenriksministeren bidra til å legge til rette for ytterligere rettsvitenskapelig forskning med fokus på nordområdene, særlig i forbindelse med havrettslige spørsmål?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:33:36]: Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i tiden framover.

En omfattende og helhetlig satsing på nordområdene innebærer at vi må skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre gode vurderinger, fatte riktige beslutninger og prioritere tydelig og godt.

Forvaltning, utvikling og formidling av kompetanse og kunnskap er av strategisk betydning for denne politikken. Innsikt i større sammenhenger og grenseoverskridende effekter gir norsk forskning og kunnskap relevans både for våre nærmeste naboer og i et større perspektiv. I nordområdene forvalter vi ressurser og miljø av global betydning. Det er Regjeringens ambisjon at vi bl.a. gjennom et nytt tiltak som Barents 2020 skal befeste Norges posisjon som ledende kunnskapsnasjon i nordområdene.

Bærekraftig utvikling og forsvarlig utnyttelse av naturressurser til havs må skje innenfor forutsigbare rammer tuftet på folkerettens regler. FNs havrettskonvensjon av 1982 utgjør den overordnede rettslige ramme for all fredelig utnyttelse av havområdene. Norge har lange og solide tradisjoner for engasjement i utvikling og gjennomføring av havrettens regler.

Det norske forvaltningsapparatet innehar betydelig kompetanse på dette feltet, noe jeg vet representanten Dørum også er kjent med og har arbeidet med som statsråd. Det har hele tiden vært en forutsetning å ha en slik kunnskap for ivaretakelse av norske interesser på dette viktige området generelt og i forhold til nordområdene spesielt.

Det foreligger omfattende og verdifulle arbeider innenfor internasjonal og vår egen havrettslige forskning. Denne forskningen har også gitt næring til myndighetenes arbeid. Det gjelder ikke minst spørsmål knyttet til f.eks. miljøregler til havs, forvaltning av levende ressurser og delelinjeprinsipper, for å nevne noe.

Det nevnte Barents 2020-prosjektet vil bidra til å utvikle andre saksområder der det kan være et større behov for en samordnet forskningsinnsats, inklusiv på det naturvitenskapelige og teknologiske feltet. Disse innsatsområdene vil imidlertid bli vurdert nærmere av et ekspertutvalg for nordområdene under ledelse av rektor Jarle Aarbakke.

Odd Einar Dørum (V) [11:35:42]: Jeg deler fullt ut både statsrådens og Regjeringens definisjon av viktigheten av nordområdene. Venstre gjør det, selvfølgelig, av de grunner statsråden har anført. Jeg er også glad for at Regjeringen benytter flest mulige anledninger til å fremme dette.

Jeg oppfatter svaret som positivt, fordi det innebærer en erkjennelse av at vi har en forpliktelse, og vi har en mulighet. Noe av det som bygger sivilisasjonen, er bl.a. rettskraftige regler.

Når jeg har formulert spørsmålet som jeg har gjort, er det ikke fordi jeg ikke vet at norsk forvaltning har kompetanse, men det er fordi mye av det utviklingsarbeidet som skjedde på 1970-tallet, som ble gjennomført bl.a. av daværende statsråd Evensen, tror jeg nok av flere gode grunner kan trenge en videreutvikling i vår tid. For det første har vi nasjonale grunner til å opptre på en skikkelig og ordentlig måte, slik statsråden har sagt det, og for det andre berører vi store områder som er en del av allmenningen på kloden.

Noe av det som gir små nasjoner mulighet til å sette tone, er å sørge for at retten er god, at rettskilden er bra. Jeg sier det også med den ettertanke at rettsvitenskapelig forskning aldri har vært veldig sterkt utviklet i Norge. Det trengs å satse på den, og det er derfor jeg har stilt spørsmålet som jeg har gjort. Jeg vil understreke viktigheten av det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:36:55]: Jeg mener representanten Dørum har stilt et betimelig spørsmål, og jeg tar det med som et konstruktivt innspill.

Jeg tror at noe av utfordringen vår ligger i kunnskapsformidling av rettskilder, det å formidle hva havretten, suverenitetsprinsippene og jurisdiksjonen består i. Jeg merker det selv i samtaler med representanter for andre land.

Det pågår nå et interessant arbeid med å kartlegge kontinentalsokkelens rekkevidde nordover, som representanten Dørum er kjent med. Den strekker seg opp mot polområdet. Dette er et rettslig utredningsområde som grenser opp mot forskning og frambringelse av ny kunnskap.

Jeg vil legge til at vi i Norge bør ha det perspektiv at rett ikke er en stabil tilstand – det er i utvikling. Derfor legger vi så stor vekt på betydningen av suverenitetshåndhevelse og nærvær for å underbygge den suvereniteten. Men vi vil alltid – og det er min erfaring – være i nær kontakt med eksterne juridiske miljøer, slik at det ikke bare er våre egne rettskilder, Utenriksdepartementets rettsavdeling og lovavdelingen i Justisdepartementet som besitter sannheten, men at vi også får påfyll fra forskning internt i Norge og også internasjonalt.

Odd Einar Dørum (V) [11:38:04]: Jeg setter pris på den reflekterende dialog statsråden og jeg kan ha her, fordi den er av nasjonal interesse og også av interesse for landets posisjon internasjonalt.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det alltid er behov for en formidling av rettsvitenskapelig innsikt og kompetanse, og at det aldri kan undervurderes. Det opplever vi gang på gang i det praktiske arbeidet med kompliserte og vidtrekkende politiske spørsmål. Jeg har selv opplevd det i en tidligere fase av mitt liv, f.eks. i møte med sider av EU-systemet.

Når jeg understreket behovet for å se på forskningen, er det fordi rettsvitenskap er under utvikling, og fordi vi både i Norge og også i samspill med internasjonale miljøer kan bidra. Så jeg vil nøye meg med å oppfordre statsråden til å se på de miljøer vi har ved våre juridiske fakulteter både i Bergen, Oslo og Tromsø som har kompetanse og innsikt, og vil tro at det også er slik at Forskningsrådet i sin satsing for å bidra i nordområdene vil kunne se nytten av det.

Jeg sender dette signalet til statsråden fordi han har gitt meg en åpen hånd på vegne av vårt folkelige fellesskap, og ønsker å uttrykke meg på denne måten: Rettsvitenskap er viktig, det er med rett vi bygger sivilisasjonen.

Presidenten: Ønsker utenriksministeren å svare?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:39:10]: Siden jeg får anledningen, ønsker jeg å svare på det.

Jeg skal ha en redegjørelse i Stortinget i neste uke om utenrikspolitikken hvor dette med vektlegging av et samfunn bygd på rett, også internasjonalt, som sikrer mot at man tar seg til rette på vegne av makt, blir en viktig komponent. Men jeg vil også legge til at de rettslige spørsmål blir veldig viktige for oss i nordområdene i sammenheng med de ulike aktivitetene, ikke minst på energisiden. Det reiser seg da rettslige spørsmål, eller det kan komme spørsmål fra andre om hvordan denne aktiviteten står seg i forhold til våre rettslige forpliktelser. Der tar jeg signalet fra representanten Dørum som et godt innspill med hensyn til det å ruste opp vår egen beredskap til å kunne møte diskusjoner knyttet til alt fra tjuvfiske til oljeaktiviteter i Barentshavet. Det er en del av samfunnsperspektivet i Barents 2020 at vi også ser på de rettslige tilstandene. Men jeg kan bare slutte meg til representantens vektlegging og si at vi skal se på det med fornyet interesse.