Elisabeth Aspaker (H) [13:44:24]: «I forbindelse med omorganisering av den sivile rettspleie har det vært viktig å bevare det sivile preget selv om de nye statlige namsfogddistriktene og de kommunale forliksrådene skal administreres fra staten ved Politidirektoratet. Et hovedpoeng har vært at nams- og forlikssaker overfor publikum ikke kriminaliseres og fremstår som politisaker.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at reformen innenfor den sivile rettspleie skal videreføre det sivile preget på involverte instanser og sakstyper som behandles her?»

Statsråd Knut Storberget [13:44:57]: Lensmannen har lange tradisjoner for å ivareta oppgaver som betegnes som sivil rettspleie på grunnplanet. Dette er rettspleiegjøremål som utføres på nivået under tingsrettene, og omfatter namsmannsfunksjonen, tvangsfullfullbyrdelse og gjeldsordning, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre sivile gjøremål.

Fra 1. januar 2006 er de sivile rettspleieoppgavene samlet i politi- og lensmannsetaten i hele landet, på bakgrunn av et bredt politisk kompromiss her i Stortinget, som bl.a. spørrerens parti var deltaker i. Sekretariatsfunksjonen til forliksrådene i kommunene inngår fra samme tidspunkt i etatens sivile rettspleieoppgaver. Forliksrådet er en av våre alminnelige domstoler og behandler utelukkende sivile saker. Saksbehandlingen, både i forliksrådet og hos namsmannen, vil skje etter et helt annet regelsett enn politisaker og vil bli behandlet deretter.

For å undersøke og synliggjøre at sekretariatsfunksjonen ikke er et politigjøremål legges det også opp til at forliksrådet skal benytte egne brevark og konvolutter. For Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger opprettes det også namsfogdkontorer, som i samsvar med justiskomiteens forutsetninger i Innst. O. nr. 90 for 2003–2004 legges direkte under Politidirektoratet. I tillegg opprettes det namsfogdkontor under politidistriktene for kommunene Skedsmo, Tønsberg og Nøtterøy, Kristiansand, Sandnes, Tromsø og Karlsøy. Dette er kontorer som i stor grad får et veldig sivilt preg.

Det var bred enighet i Stortinget om overføring av disse oppgavene til politi- og lensmannsetaten. En la vekt på at organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet blir helhetlig og mest mulig lik i hele landet, og at det etableres en organisasjonsmodell som passer landets bosettingsmønster. Flertallet støttet en modell hvor en viderefører den sterke lensmannstradisjonen i Norge og samler den sivile rettspleien på grunnplanet hos politiet, den såkalte «politimodellen».

Publikum er vant til å henvende seg til lensmannen, bl.a. når det gjelder krav om tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning eller skifterettsoppgaver, og vil derfor ikke merke noen forandring her. Oppgavene utføres dessuten i all hovedsak av såkalt sivilt tilsatt personell, uten politimyndighet og uten uniform. Tilsatte ved namsmannsenheten i domstolene, kommunalt tilsatte forlikssekretærer og hovedstevnevitne mfl. som overføres med oppgavene, har lang erfaring med denne typen oppgaver og vil bidra til å opprettholde det sivile preget, som spørreren er opptatt av.

Den lange og gode erfaringen politi- og lensmannsetaten har på disse saksområdene, det å kunne skille mellom politisaker og sivile saker, overføring av sivilt personell fra kommunene, det at de fire største namsfogdkontorene består som sivile enheter under Politidirektoratet og at det opprettes seks andre egne namsfogdkontorer, gjør at jeg er trygg på at det sivile preget vil bli godt ivaretatt også i framtida.

Elisabeth Aspaker (H) [13:47:49]: Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg er ikke helt beroliget.

Når jeg tar opp dette, er det faktisk fordi jeg er blitt gjort oppmerksom på at deler av korrespondansen med publikum vil være preget av politibegrepet og politiets logo. Det synes ikke jeg er helt i tråd med at man skal bevare det sivile preget. Jeg spør statsråden om han vil undersøke dette nøyere, for jeg har altså fått en annen beskrivelse av hvordan dette vil framstå i dialogen med publikum.

Statsråd Knut Storberget [13:48:28]: Som jeg sa i svaret, legges det opp til at forliksrådet skal benytte egne brevark og konvolutter. Det høres litt banalt ut, men det er ikke det.

Jeg mener at spørreren har et veldig viktig poeng, nettopp at det sivile preget ivaretas når vi nå gjennomfører denne reformen. Jeg skal ta med meg det spørreren tar opp, og undersøke én gang til hva slags ansikt man har utad mot offentligheten. Der er brevark og dets like veldig viktig, slik at folk ikke føler at de blir tilskrevet fra politiet. Det kan føles ubehagelig. Det er mer behagelig å få et sivilt preg på hele behandlingen.

Det er antakelig også viktig for å få gjennomslag i en del av sakene man faktisk skal håndtere, at de har et sivilt preg. Vi har lang tradisjon i Norge for å klare å håndtere dette. Men jeg tar med meg dette innspillet, og jeg skal gjøre hva jeg kan for at nettopp det sivile preget ikke blir forringet, at man tar noen skritt forover og kanskje også bli bedre enn i dag.

Elisabeth Aspaker (H) [13:49:38]: Jeg vil igjen takke statsråden for svaret.

Jeg forstår det slik på statsråden at han er enig i at sivile saker, f.eks. tvangsinndrivelse som følge av at folk i en vanskelig situasjon ikke har greid å betale strømregningen sin eller har pådratt seg bankkortgjeld, ikke skal få preg av å være ordinære politisaker, men at man i framtiden må kunne ta vare på det preget som har vært på den sivile rettspleien. Jeg vil bare ha en forsikring om at statsråden deler det som har vært Stortingets forutsetning for reformen.

Statsråd Knut Storberget [13:50:13]: Det kan jeg forsikre spørreren nærmest hundre prosent om. Der var vi også helt enige. Det lå som et veldig sterkt premiss i hele reformen. Og det er viktig, rett og slett fordi disse oppgavene ser ut til – i hvert fall i enkelte perioder – å få et ganske stort omfang knyttet til gjeld, knyttet til en del konflikter, og i mange av de sakene som skal håndteres, har noen av partene allerede vegret seg i forhold til å ha kontakt med politiet. Det er såpass konflikt i dem, men vi ser at det er en mulighet for løsning fordi de har et sivilt preg. Det skal jeg bidra til.

De elementer som spørreren tar opp – for så vidt det generelle aspektet også – gjør oss oppmerksom på problemstillingen, og det syns jeg er bra.