Kari Lise Holmberg (H) [12:02:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Trygdede ansatt i bedrifter som deltar i det 5-årige forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd, viser seg å møte store hindringer. I brev til undertegnede av 18. januar 2006 viser statsråden til regelverket, som sier at det er nødvendig å være arbeidsfør i nye 26 uker for å få rett til sykepenger. Den trygdede får ingen ny sjanse når den ofte svært gamle sykehistorien må telle med ved et nytt arbeidsforhold. Prosjektet mislykkes.

Vil statsråden sørge for å gi deltakerne i prosjektet dispensasjon fra trygdereglene?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:03:04]: Når en arbeidstaker har vært ansatt i fire uker, vil vedkommende ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder også for personer som deltar i forsøksordningen med uførepensjon som lønnstilskudd. Ved kortvarig fravær opptil 16 dager vil vedkommende derfor ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren.

Dersom arbeidstakeren før uførepensjon ble innvilget, har mottatt sykepenger i maksimum stønadstid, må han eller hun være helt arbeidsfør i 26 uker for igjen å få rett til sykepenger fra folketrygden. Her er det imidlertid viktig å merke seg at korte fravær opptil 16 dager ikke avbryter opptjeningsperioden på 26 uker. Ved vanlige sykdommer som f.eks. en forkjølelse vil vedkommende få sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidstakeren har en kronisk sykdom som fører til hyppige korte sykefravær, kan arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at trygdekontoret dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden, for å stimulere til at arbeidsgivere er villige til å ta inn uføretrygdede.

Varer sykefraværet i mer enn 16 dager, vil vedkommende midlertidig kunne få tilbake sin uførepensjon. Inntektssikringen vil da være den samme som vedkommende hadde før han eller hun begynte i arbeid gjennom forsøksordningen.

Jeg har ikke anledning til å gi dispensasjon fra folketrygdlovens regler om sykepenger for enkelte grupper. Dersom reglene skal fravikes, må dette skje gjennom en lovendring. Det ville reise spørsmål om hvem en slik regelendring skal gjelde for, dvs. om den skal gjelde for alle mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser som begynner i arbeid.

Ved forsøksvirksomhet kan departementet samtykke i avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven. Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd, og det må bevilges særskilt midler til et slikt forsøk. Det er ikke bevilget ekstra midler til sykepenger til forsøksordningen med uførepensjon som lønnstilskudd.

Jeg mener vel heller ikke at det ville ha vært rett at uførepensjonister som prøver seg i arbeid allerede etter fire uker, skal ha rett til sykepenger i opptil ett år. Men jeg har også lyst til å si følgende: Regjeringen jobber nå med en stortingsmelding som vi skal legge fram til høsten, som har arbeidstittelen Arbeid, velferd og inkludering. En del av det arbeidet handler om å gjennomgå hele regelverket, med sikte på å få det til å virke bedre i forhold til et mer inkluderende arbeidsliv. Blant de tiltakene vi jobber med, er også et bedre system for å kunne stimulere uføretrygdede til å kunne ta jobb, der det er mulig for dem det gjelder. Jeg skal i hvert fall love representanten at den problemstillingen som her tas opp, naturlig nok hører hjemme i det omfattende meldingsarbeidet som vi holder på med i så måte.

Kari Lise Holmberg (H) [12:06:43]: Jeg takker statsråden for svaret og gjennomgangen av regelverket, men vil bare kort bemerke til det at 16 dager er kort tid hvis man får et benbrudd eller en senebetennelse.

Det er ikke slik at alle nødvendigvis får samme inntekt ved å gå tilbake til trygdeordingen, for noen har faktisk fått seg full jobb og fungerer ypperlig i full jobb, inntil man er uheldig og faller utenfor. Den utryggheten gjør at de personer som får anledning til å være med i forsøket, heretter kanskje ikke tør delta. Det er helt klart at dette er et forsøk hvor vi har et regelverk som gir så uheldige utslag at det hindrer trygdede i å gå tilbake på jobb. Det er viktig at vi ser på hindringsfaktorene, for vi lever i et komplisert samfunn, og vi opplever stadig at trygdede ikke går tilbake til jobb nettopp fordi de enten taper inntekt eller ikke får sykepenger som andre ansatte. Det er grunn til å se videre både på regelverket og på saksbehandleres rolle. Vil statsråden gå inn og endre slike viktige faktorer? Og vil statsråden gå fra ord til handling?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:04]: La meg først si at dette er ikke et forsøk som denne regjeringen og denne statsråden har funnet på. Det var et forsøk som den forrige regjeringen etablerte, og regelverket ble etablert av den forrige regjeringen. I så måte har jeg først og fremst arvet et arbeid som tidligere ble utført av partier representanten vel kjenner ganske godt.

Så har jeg også lyst til å si at det er feil beskrivelse å si at dersom du er uføretrygdet og så blir syk over 16 dager, havner du i en håpløs, umulig situasjon. Du havner jo da i den situasjonen at du får tilbake den uføretrygden du hadde. Det er altså ikke sånn at du mister all inntektssikring. Du er tilbake der du var før du startet arbeidet. Så inntektssikringen er ivaretatt gjennom at du beholder uføretrygden. Men som jeg sa i mitt hovedsvar, er dette et kjempeviktig tema. Vi har over 300 000 uføretrygdede i Norge. Mange av dem ønsker å jobbe, og derfor er det all mulig grunn til å være mer kreativ enn den forrige regjeringen greide å være.

Kari Lise Holmberg (H) [12:09:17]: Vi har et komplisert regelverk, og det er bygd opp gjennom ulike regjeringer. Mitt hovedpoeng er å fokusere på at vi har et komplisert samfunn, og at vi har regelverk som trenger en gjennomgang, og som trenger endringer nettopp for å sikre at flere trygdede kommer i jobb. For det er riktig som statsråden sier: Utviklingen går i helt feil retning, og vi har ikke satt inn gode nok virkemidler på dette feltet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:09:43]:    Dette vil Stortinget få en veldig god anledning til å gå grundig inn i til høsten når stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering blir lagt fram.

Presidenten: Da går Stortinget tilbake til spørsmål 6.