Gunnar Gundersen (H) [13:10:31]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Det er bra at Kunnskapsløftet skal gjennomføres fra høsten 2006. Samtidig er det tvil om lærere og skoler har mottatt klar informasjon om hva Kunnskapsløftet betyr, hva det innebærer, og hvilke krav og muligheter det gir for den enkelte lærer og skole. Statsråden har sådd tvil om vesentlige sider ved innholdet i reformen, og det har skapt uro.

Mener statsråden, i lys av varslede endringer, at skoleeier, skoler og lærere er godt nok forberedt på Kunnskapsløftets utfordringer og muligheter?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:11:05]: Grunnlaget for Regjeringens utdanningspolitikk er nedfelt i den felles plattformen som er utarbeidet på Soria Moria. Der står det:

«Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet.»

Samtidig er det varslet endringer eller nyvurderinger på noen områder.

Noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å gi beskjed om at jeg i utgangspunktet ville videreføre Kunnskapsløftet. Fordi det var blitt stilt spørsmål ved innføringen av reformen i videregående opplæring, innkalte jeg representanter for organisasjonene, partene i arbeidslivet og skoleeierne til informasjon og drøfting. Jeg besluttet bl.a. på bakgrunn av dette at gjennomføringen skulle gå som planlagt.

Den 23. november 2005 ble det derfor på departementets nettside Odin publisert følgende «Fakta om Kunnskapsløftet»:

• Reformen skal gjennomføres fra høsten 2006, innen både grunnskole og videregående opplæring.

• Kravene til generell studiekompetanse blir opprettholdt slik de er i dag. Derfor må elever som vet at de ønsker studiekompetanse, velge utdanningsprogrammer som gir dette når de begynner i videregående skole i 2006–2007.

• Opplæringen i et andre fremmedspråk på ungdomstrinnet skal ikke være obligatorisk. Elevene skal kunne velge mellom norsk, engelsk eller samisk som alternativ til det andre fremmedspråk. Elevene skal vurderes med karakter i fremmedspråket eller i det alternativet som velges. Karakteren skal være tellende ved inntak til videregående opplæring.

Nærmere informasjon om den nye strukturen i den videregående opplæringen og de nye begrepene sammenlignet med dagens terminologi, ligger også på nettet.

For å sikre informasjon til elever som skal søke opptak til videregående opplæring, er nettstedet www.vilbli.no opprettet. Her har fylkeskommunene i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet informasjon om alt som er verdt å vite for dem som skal søke opptak til videregående opplæring. På samme nettsted finnes også spesiell informasjon til rådgivere og karriereveiledere. Når det gjelder støtte og veiledning, vil jeg også nevne at det i inneværende år er bevilget 375 mill. kr til kompetanseutvikling av lærere, skoleledere og instruktører i fagopplæringen for å sikre at disse er godt forberedt til å ta et nytt læreplanverk i bruk.

I tråd med plattformen fra Soria Moria vil Regjeringen at elever og lærlinger skal få utvikle en bredere basiskompetanse. Dette innebærer at Læringsplakaten blir utvidet og omarbeidet med en Del II i læreplanverket. Den vil snart bli sendt ut på høring og er planlagt fastsatt innen utgangen av mai 2006.

Kunnskapsløftet med Læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring som ble fastsatt i august 2005, vil forbli uendret. Den eneste endringen som har direkte konsekvens for kommende skoleår, er at et andre fremmedspråk ikke lenger er obligatorisk, og at det innføres tre nye fag, forypning i norsk, engelsk eller samisk. Læreplanen i et andre fremmedspråk fra august 2005 blir ikke endret, men det vil foreligge nye læreplaner for de tre nye fagene i mai/juni 2006. Jeg vil sørge for at den høringen som skal gjennomføres om utkastet til disse planene, når vidt ut, slik at man kan være best mulig forberedt på å ta dem i bruk høsten 2006.

Når det gjelder de øvrige læreplanene som skal tas i bruk i videregående opplæring høsten 2006 på Vg1, er læreplanene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fastsatt av Utdanningsdirektoratet pr. 16. januar 2006. Læreplanene for de gjenstående fellesfag i grunnskolen og videregående opplæring skal etter planen fastsettes av departementet innen utgangen av 2006. Dette gjelder læreplan i elevrådsarbeid i grunnskolen og læreplaner for religion og etikk, geografi, historie og samfunnsfag for videregående opplæring. I tillegg vil læreplaner som skal gjelde for døve og sterkt tunghørte, bli fastsatt innen samme tidspunkt. Dette er læreplaner i norsk, norsk tegnspråk, engelsk, drama og rytmikk.

Informasjon til og kommunikasjon med sektoren og samfunnet er et vesentlig element i innføringen av reformen, og til dette bruker både departementet og Utdanningsdirektoratet nettet aktivt som informasjons- og kommunikasjonsverktøy. På departementets nettsted om Kunnskapsløftet og på Utdanningsdirektoratets nettsider legges det derfor ut informasjon om reformen fortløpende. I nær framtid vil jeg også sende ut et rundskriv til sektoren om fag- og timefordeling i grunnopplæringen og i det andre fremmedspråk.

Jeg håper på denne bakgrunn at skoleeiere, skoler, lærere og elever skal kunne være godt forberedt på Kunnskapsløftets utfordringer og muligheter.

Gunnar Gundersen (H) [13:15:21]: Det er betryggende å høre at departementet legger mye vekt på informasjon og kompetanse ut til lærere, skoleeiere og alle de som involveres. De signalene Djupedal kom med tidligere, har skapt usikkerhet. Det er de signalene jeg i hvert fall har mottatt fra en rekke hold. Dette med informasjon er veldig vanskelig, og det er ikke lett å nå ut til alle. Det kan vi være enige om.

Jeg vil gi ros for at Kunnskapsløftet gjennomføres som planlagt. Det tror jeg er veldig viktig. Det dreier seg om å sette krav til læring i skolen. Jeg gikk selv på gymnaset i 1975, og da hadde vi tre fremmedspråk i skolen. Men jeg registrerer signaler om at bl.a. dette med fremmedspråk umiddelbart har ført til redusert fokus på faget, både med hensyn til den praktiske orienteringen, og i forhold til å stimulere til ny lærdom og ny kompetanse til lærerne. Det håper jeg kunnskapsministeren tar til seg.

Statsråd Øystein Djupedal [13:16:33]: Det er ikke skapt usikkerhet rundt innføring av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en omfattende reform som krever samarbeid med fylkeskommune, skoleeier, Utdanningsdirektoratet og ikke minst med departementet. Det er veldig viktig å få ut informasjon til lærere og foreldre. Her må jeg tillate meg å si at jeg er i en dobbeltstilling, for jeg er far til en tiendeklassing som skal søke videregående skole. På den måten får jeg informasjonen fra et foreldreståsted, som når oss. Det har gjort at jeg spesielt har gått inn i dette med den årvåkenhet som kreves.

Så langt jeg klarer å forstå, er det ikke skapt usikkerhet rundt dette. Men vi i departementet og andre aktører gjør det vi kan for å være sikker på at ungdommen og familien kan gjøre valg de er sikre på er riktig. På disse nettstedene som jeg henviste til, er det nå fullt av informasjon. Når det gjelder det andre fremmedspråk spesielt, som spørreren stiller spørsmål om, er det ingen andre endringer i dette annet enn at det ikke er obligatorisk. Den praktiske tilnærmingen er som følger: Læreplanene og prosessen går som planlagt. Vi gir ungdommen mulighet til å velge noe mer enn bare ett fremmedspråk, enten fordypning i engelsk, samisk eller norsk, som etter vår regjerings mening er en styrke for skolen.

Gunnar Gundersen (H) [13:17:43]: Vi får håpe at det blir en fordyping – og ikke støtteundervisning. For en fordyping setter ganske store krav til den som tar det.

Den forrige regjering hadde åpenhet rundt resultatene i norsk skole, og resultatene viser at man har betydelige utfordringer. De må tas på alvor. Skolen er vår felles framtid, og den danner grunnlaget for den velferden Norge skal kunne opprettholde og skape i framtiden. Derfor er det viktig å ha fokus på det.

Jeg er veldig godt fornøyd med at Kunnskapsløftet skal gjennomføres som planlagt. Jeg ber om at departementet legger vekt på å komme ut med informasjon til alle. Det er en komplisert jobb, og jeg følger med med ganske stor interesse og årvåkenhet om man når de målene.

Statsråd Øystein Djupedal [13:18:32]: Den oppfordringen tar jeg gjerne til meg. Vi skal gjøre det vi kan for at informasjonen når ut. Men Kunnskapsløftet i sin helhet representerer omfattende endringer i skolen. Jeg er også veldig enig i at kunnskap er noe av det aller viktigste. Og vi som forvaltere av administrasjonen rundt kunnskap skal selvfølgelig gjøre det vi kan i så måte. Vi er også avhengig av at Stortinget – og ikke minst opposisjonen i Stortinget – formidler det som rent faktisk er situasjonen, og ikke bidrar til å skape usikkerhet.

Det andre fremmedspråket går akkurat som planlagt. Alle som ønsker det, kan få et andre fremmedspråk. Så kan noen få fordypning i engelsk, norsk eller samisk, hvis de ønsker det. Men dette er også fag som vil være krevende, som skal bedømmes med karakter og være gjeldende for opptak til videregående opplæring. Så vi utvider spekteret noe. Alle ungdommer som ønsker et fremmedspråk, gis anledning til det. Det er den eneste faktiske endring av de opprinnelige planene, som gjelder skolestart til høsten. De øvrige endringene, som er relativt beskjedne hvis en tenker på hvor omfattende denne reformen er, vil vi fortløpende komme tilbake til. I så måte inviterer jeg gjerne opposisjonen – Høyre også – til å være med på dette kunnskapsløftet for norsk skole.

Presidenten: Spørsmålene 21 og 22 er besvart tidligere.