Inge Lønning (H) [12:18:43]: La meg først si at jeg er glad for at det er noen statsråder som ikke er bortreist, og for at helse- og omsorgsministeren har funnet tid til å stikke innom Stortinget.

Mitt spørsmål går altså til helse- og omsorgsministeren:

«Aftenposten meldte 2. januar at flere får hjelp på private sykehus for det offentliges regning, samt at myndighetene får mer behandling for pengene hos private enn før. I DN 30. desember uttalte Inga Marte Thorkildsen at statsråden bør instruere foretakene om å begrense bruken av private aktører, samt at avtaleperiodene bør bli kortere.

Vil statsråden følge oppfordringen fra Thorkildsen om å instruere helseforetakene, og hvilke konsekvenser mener hun i så fall en slik innstramming vil få for tilbudet til pasientene?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:19:34]: Som tør være godt kjent, ønsker Regjeringa primært å løse sentrale velferdsoppgaver gjennom god utnyttelse av det offentlige tjenestetilbudet.

I helsesektoren er situasjonen den at private aktører, både de som er tuftet på ideelle og de som er tuftet på kommersielle formål, har medvirket konstruktivt i det viktige arbeidet med å få ned uverdige ventetider og lange ventelister de senere årene. Avtaleinngåelser og samarbeid mellom regionale helseforetak og private tjenesteleverandører skal selvsagt fortsatt håndteres på en ryddig og god måte.

Samtidig har vi i denne regjeringa, som representanten kjenner godt til, valgt å ha en differensiert tilnærming til private aktører. Gjennom Soria Moria-erklæringa er det lagt til grunn at avtaleomfang mellom regionale helseforetak og private kommersielle sjukehus framover skal begrenses. Her må det selvfølgelig gjøres vurderinger i forhold til behovsituasjonen og hensiktsmessig behovsdekning i den enkelte region. Etter at helsereformen trådte i kraft, har ventetidene heldigvis blitt betydelig redusert. Det mener jeg er veldig bra. Vi vil fortsatt sikre at ventetidene holdes lavt. Men vi ønsker primært at kapasiteten i de offentlige sjukehusene skal utnyttes på en langt bedre måte enn det som er tilfellet i dag. Samtidig har vi markert at private sjukehus, drevet av ideelle organisasjoner, skal sikres gode vilkår. Når det inngås avtaler med private kommersielle aktører, vil selvsagt gjensidig forutsigbarhet stå sentralt.

I disse dager forberedes, som spørreren er godt kjent med, foretaksmøter med de regionale helseforetakene, hvor styringsbudskapet for inneværende år – i egenskap av å være eier – skal formidles. Her vil Regjeringas plattform med hensyn til relasjonen til private aktører bli formidlet. Men jeg kan forsikre representanten Lønning om at bakteppet for ulike styringskrav som stilles, fortsatt er et godt tjenestetilbud til pasientene, både med hensyn til tilgjengelighet, kvalitet og korte ventetider.

Inge Lønning (H) [12:21:45]: Jeg takker statsråden for svaret og legger merke til at statsråden innledningsvis uttalte seg anerkjennende om den innsatsen som er gjort, og som artikkelen i Aftenposten dokumenterer gjennom statistikk. På det punkt er vi helt enige.

Men jeg vil gjerne følge opp med å spørre om ikke statsråden er enig med meg i at det er grunn til å tro at brukerne av norske helsetjenester, de som blir behandlet i sykehus, er opptatt av én ting, nemlig faglig god behandling, rask behandling, og at de formodentlig er svært lite opptatt av navnet på den institusjonen hvor de får denne behandlingen, eller hvorvidt institusjonen er organisert på den ene eller andre eller tredje måten. Hvis vi er enige om den pragmatiske tilnærming at det er brukernes behov som skal stå i sentrum, hvorfor er man da så opphengt i å inndele private tilbydere i ulike kategorier? Det kan jo ikke være brukerne man da er opptatt av?

Statsråd Sylvia Brustad [12:22:59]: Som helseminister og som representant for denne regjeringa er det selvfølgelig pasientene jeg først og fremst er opptatt av, og av at det skal være tilbud av god kvalitet, godt faglig nivå og kortest mulige ventelister.

Så tror jeg representanten har et poeng i at de som får behandling – dersom de venter kortest mulig tid, får best mulig behandling osv. – ikke er så opptatt av hvor de får den, men bare av at de får den. Men vi mener altså at det fortsatt er ledig kapasitet noen steder i det offentlige, som kan utnyttes på en langt bedre måte. Vi mener det er viktigere enn å styre etter de prinsipper som den forrige regjeringa gjorde – å legge til rette for at private, kommersielle aktører skal få enda flere avtaler. Det ønsker vi å begrense, og vi mener at summen av dette ikke gir pasientene noe dårligere tilbud enn det som har vært politikken fram til nå.

Inge Lønning (H) [12:23:54]: Da er det naturlig å følge opp med å spørre statsråden om hun vil legge til grunn det prinsippet når hun kommuniserer med foretakene og gir dem styringssignaler, at før man eventuelt trapper ned avtalefestet virksomhet med private aktører, skal man være 100 pst. sikker på at pasientene ikke blir skadelidende – ved at det blir lengre ventetider, eller ved at tilbudet blir dårligere faglig sett.

Kan vi være helt sikre på at det vil ligge til grunn, og at det ikke er antagelser om hva som kunne tenkes å være ledig kapasitet ved offentlige institusjoner, slik at pasientene blir prøvekaniner for hvor godt de offentlige institusjonene er i stand til å utnytte sine ressurser?

Statsråd Sylvia Brustad [12:24:59]: Jeg kan forsikre representanten Lønning om at jeg som helseminister vil gjøre det som står i min makt for å sikre at pasientene får et best mulig tilbud – at de venter kortest mulig tid, og at de får et tilbud av best mulig kvalitet. Vi bygger selvsagt ikke helsepolitikken vår på antagelser.

Men det er altså slik at i en del av våre regioner og ved en del av våre sjukehus er det dokumentert at det fins en god del ledig kapasitet. Vi mener den bør utnyttes fullt ut i stedet for å bruke så mange ressurser på private, kommersielle aktører. Men det er jo inngått avtaler med en del private, og det er ikke slik at de blir nullet ut nå. Det er heller ikke slik at vi skal si opp avtaler før vi er sikre på at det fins et annet tilbud som er bra for å ivareta både ventetider og kvalitet, men styringssignalet er klart: Vi må utnytte kapasiteten i det offentlige, gi gode vilkår til frivillige og ideelle sjukehus og gi mindre til det som er kommersielt. Dette er helt klart. Men det er ikke bygd på antagelser, det er bygd på at vi skal sikre korte ventetider for pasientene.