Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren på vegne av justisministeren.

André Oktay Dahl (H) [12:12:21]: Jeg er ikke like hyggelig som de foregående, som har utsatt sitt spørsmål til neste gang. Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Hvilke initiativ vil statsråden ta i forhold til å vurdere eksempelvis innføring av tidsfrister i alvorlige sedelighetssaker, herunder vurdere hjemling av eventuelt skjerpede sanksjoner overfor påtalemyndigheten i saker med alvorlige tilfeller av embetsforsømmelse?»

Statsråd Helga Pedersen [12:12:48]: Jeg skal besvare spørsmålet på vegne av justisministeren.

Etter straffeprosessloven skal spørsmål om tiltale for et straffbart forhold, herunder sedelighetsforbrytelser, avgjøres så snart saken er tilstrekkelig forberedt. Dersom den mistenkte var under 18 år på den tiden handlingen ble begått, skal spørsmålet som hovedregel avgjøres innen seks uker etter at vedkommende ble mistenkt. Når saken er sendt til retten for pådømmelse, skal retten beramme hovedforhandling «så snart som mulig». Hovedforhandlingen skal som hovedregel berammes senest to uker etter at saken er kommet inn til tingretten.

I saker hvor den siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet, er det særskilte frister. Da skal hovedforhandlingen være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten dersom «ikke særlige forhold er til hinder». Likeledes skal ankeforhandling være påbegynt innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling.

I tillegg til lovens frister har Riksadvokaten fastsatt mål for politiets og påtalemyndighetens arbeid med straffesakene. Alvorlige seksualforbrytelser er blant de sakstyper som i henhold til rundskriv fra Riksadvokaten skal prioriteres.

Det er ingen tvil om at saksbehandlingstiden i sedelighetssaker i mange tilfeller har vært lang. Riksadvokaten og Politidirektoratet opplyser imidlertid at man nå ser betydelige forbedringer, og at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser generelt er betydelig redusert i løpet av 2005. Politiet og påtalemyndigheten er utvilsomt på rett veg. Jeg vil understreke at det er viktig at det arbeidet som allerede gjøres i politiet og hos påtalemyndigheten med å få ned saksbehandlingstiden, får fortsette.

Ved andmodningsvedtak nr. 395 for 2003-2004 har Stortinget bedt om at Regjeringen utarbeider «en samlet tiltakspakke for å redusere straffesaksbehandlingstiden». Etter vedtaket skal tiltakspakken bl.a. inneholde «en utredning av tidsfrist for uttak av tiltale og beramming av straffesak». Justisdepartementet arbeider med å besvare anmodningsvedtaket, og et høringsnotat vil bli sendt ut i løpet av kort tid. Videre nevner jeg at det såkalte Fornærmedeutvalget, som skal utrede hvordan den fornærmedes straffeprosessuelle stilling kan styrkes, vil levere sin rapport i løpet av våren. Utvalgets utredning vil bli fulgt opp med utsendelse på høring.

Etter straffeloven § 324 kan en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre en tjenesteplikt, straffes med bøter eller tap av tjenesten. Likeledes kan en embetsmann som utviser grov uforstand i tjenesten, straffes med bøter og i enkelte alvorlige tilfeller med tap av tjenesten, jf. straffeloven § 325. Disse bestemmelsene vil bli vurdert på nytt i arbeidet med ny straffelov, spesiell del, som pågår i Justisdepartementet. Foreløpig er mitt inntrykk at vi har hensiktsmessige regler om dette.

André Oktay Dahl (H) [12:15:54]: Jeg takker for svaret.

Vi leste nylig om hvordan påtalemyndigheten har brukt tre år og fem måneder fra en pedofiltiltalt ble tatt, til saken kom for retten – og her forelå det altså erkjennelse av en del straffbare forhold. Riksadvokaten reagerte med å betegne saksbehandlingen som stemoderlig. Dette er bare ett eksempel, som jeg ikke ber statsråden om å kommentere, men på generelt grunnlag ser jeg det slik at dette er egnet til å svekke tilliten til rettsvesenet. Det er sterkt belastende for den tiltalte, men kanskje mest for ofrene. Denne saken, som statsråden ikke behøver å kommentere, er faktisk et eksempel som det finnes flere av.

Hvilke konkrete initiativ og tiltak ser statsråden for seg når det gjelder å styrke ofrenes stilling – med tanke på sendrektighet i påtalemyndigheten og de sanksjonene som statsråden har nevnt? Er statsråden tilfreds med at det i realiteten er så godt som bare i teorien at påtalemyndigheten kan bli møtt med reaksjoner når det foregår sendrektig saksbehandling?

Statsråd Helga Pedersen [12:16:54]: Jeg vil vise til den store oppmerksomhet som denne problemstillingen har i Justisdepartementet, til det arbeidet som blir gjort i forbindelse med den samlede tiltakspakken for å redusere straffesaksbehandlingstiden, og også til det arbeidet som foregår i Fornærmedeutvalget.

Jeg vil her og nå ikke forhåndskonkludere når det gjelder det arbeidet som gjøres her. Det er noe som justisministeren vil komme tilbake til Stortinget med.

André Oktay Dahl (H) [12:17:27]: Det har jeg forståelse for. Tidsfrister er også et tveegget sverd.

Men jeg har et siste oppfølgingsspørsmål til statsråden – på vegne av Regjeringen. Når det gjelder behovet for rettferdighet, har man tidsfrister for noe, f.eks. for narkotikaforbrytelser, ikke for grove sedelighetsforbrytelser. Hvilken forskjell ser statsråden mellom grove narkotikaforbrytelser og grove sedelighetsforbrytelser med tanke på eventuelle sentralt initierte tidsfrister? Og ser statsråden og Regjeringen med åpne øyne på eventuell innføring av tidsfrister for denne type grove sedelighetssaker, som jeg skisserte i mitt foregående spørsmål?

Statsråd Helga Pedersen [12:18:05]: Jeg vil igjen vise til den oppmerksomheten denne problemstillingen har, og til det arbeidet som gjøres når det gjelder en samlet tiltakspakke for å redusere straffesaksbehandlingen. Det gjelder flere områder.