Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Vera Lysklætt til miljøvernministeren, er overført til fiskeri- og kystministeren som rette vedkomande.

Vera Lysklætt (V) [14:29:04]: Som representant fra Finnmark er jeg veldig godt fornøyd med at mitt første spørsmål i denne sal skal besvares av en statsråd fra Finnmark. Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren – jeg er svært opptatt av og bekymret for framtiden til villaksen her i landet:

«Store mengder oppdrettslaks rømmer årlig fra oppdrettsanlegg langs hele kysten. Vi har også i år hatt tilfeller hvor store mengder laks har rømt fra ulike anlegg. Dette utgjør en alvorlig trussel mot villaksbestandene i våre lakseførende vassdrag. Dersom vi skal kunne bevare vill-laksen for framtidige generasjoner, er det behov for handling.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at vi også i framtiden har villaks i norske elver?»

Statsråd Helga Pedersen [14:30:11]: Rømming av oppdrettslaks er en av de store miljøutfordringene oppdrettsnæringen står overfor. Det arbeides allerede på mange felt for å få rømmingstallene ned. Arbeidet omfatter både kartlegging av årsakene til rømming, forskning og utvikling, regelverksforbedringer og kontroll. Det stilles strenge tekniske krav til oppdrettsanlegg i tillegg til omfattende krav til drift av oppdrettsanlegg.

Enkelte av de virkemidlene som allerede er utviklet, er ennå ikke kommet i funksjon. Forskriften som stiller tekniske krav til oppdrettsanlegg – Nytek-forskriften – trer f.eks. først i kraft for eksisterende anlegg 1. januar 2006. Dette innebærer at vi ennå ikke fullt ut kan se effekten av disse virkemidlene.

Jeg vil i tiden framover ha et sterkt fokus på tiltak for å hindre rømming. Det er viktig både å fokusere på kontroll for å sikre overholdelse av eksisterende tiltak og forbedring av disse og å fokusere på utvikling av nye tiltak.

Fiskeridirektoratet vil i sitt kontrollarbeid i 2006 sette et særlig fokus på å kontrollere at oppdrettsanleggene oppfyller de tekniske kravene i Nytek-forskriften.

Et sentralt tiltak for å verne villaksen er ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Det vil bli gjennomført et overvåkings- og evalueringsprogram for å følge opp ordningen. Dette programmet vil inkludere overvåking av rømt oppdrettsfisk og overvåking av lakselus i ville bestander. Når det gjelder dette arbeidet, vil jeg vise til miljøvernministerens svar på dagens spørretimespørsmål nr. 8.

Arbeidet med å revidere de tekniske kravene til oppdrettsanlegg er allerede satt i gang. Målet for arbeidet er å justere kravene i forhold til ny kunnskap og erfaringer hos næring, utstyrsleverandører, inspeksjonsorganer og forvaltning.

Flere nye tiltak er allerede under utredning. Dette gjelder både krav til propellbeskyttelse og systemer for sporing av rømt oppdrettsfisk tilbake til anlegget fisken er rømt fra.

Det er flere metoder som er aktuelle når det gjelder å spore rømt oppdrettsfisk. Det er for tidlig å konkludere med hvilken metode som er den beste – tilstrekkelig presis og samtidig kostnadseffektiv. Dette er noe som det forskes videre på.

I 2006 skal det gjennomføres undersøkelser for å studere overføring av smittestoffer mellom ville og oppdrettede bestander. Det skal arbeides videre med utvikling av nye tiltak mot lakselus, inkludert vaksiner og systematiske avlusingstiltak.

Fiskeridirektoratet vil før jul invitere alle berørte offentlige og private aktører til et bredt anlagt dialogmøte for å diskutere tiltak mot rømming. Hensikten er å utvikle felles tiltak og finne fram til nye måter å hindre rømming på.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at spørsmål 8, i og med at statsråden nemnde det i svaret sitt, er trekt og ikkje blitt svara på i spørjetimen i dag.

Vera Lysklætt (V) [14:33:22]: Jeg vil takke statsråden for et veldig godt svar.

Det har vært jobbet veldig mye med denne problematikken i årenes løp, altså villaks og oppdrett. Men vi kan ikke lene oss tilbake og være fornøyd med tingenes tilstand når det ifølge Direktoratet for naturforvaltning hittil i år har rømt mer enn 700 000 laks og regnbueørret fra norske oppdrettsanlegg – 700 000! Vi må ha et helhjertet og kontinuerlig fokus i denne saken. Hvis ikke er det grunn til å frykte at det går mot en katastrofe for villaksen. Det må finnes løsninger som sikrer villaksen, samtidig som vi ivaretar interessene til oppdrettsnæringen og næringsfattige lokalsamfunn langs hele kysten.

Ettersom rømming av oppdrettslaks er et så stort miljøproblem, kan det da være aktuelt å kreve at oppdrettsnæringen flytter sine anlegg på land?

Statsråd Helga Pedersen [14:34:16]: Jeg kan love at Regjeringen vil ha et helhjertet fokus på denne problematikken.

Når det gjelder de høye rømmingstallene i år, skyldes de i hovedsak to store enkeltrømminger. Det ene var en rømming på Tustna på Mørekysten, der nærmere 500 000 oppdrettslaks rømte. Hadde det anlegget vært vurdert i forhold til den nye Nytek-forskriften, hadde sannsynligvis ikke rømmingen funnet sted. Jeg understreker at bedriften ikke har gjort noe ulovlig, i og med at forskriften ikke trer i kraft før 1. januar 2006, men dette er en rømming som sannsynligvis ikke ville ha skjedd i 2006. Den andre store rømmingen som har skjedd i år, var i Altafjorden, der 90 000 oppdrettslaks rømte. Det skyldtes hærverk, og det er verre å beskytte seg mot.

Jeg vil vurdere veldig mange andre tiltak, som jeg nå her har skissert opp, før man flytter oppdrettsanlegg på land.

Vera Lysklætt (V) [14:35:25]: Jeg vil takke også for dette svaret.

Venstre er opptatt av at vi skal bevare det biologiske mangfoldet, og villaksen er en juvel i vår natur. Jeg regner med at statsråden er opptatt av å bevare mangfoldet, slik at også våre barnebarn i framtiden skal kunne oppleve å fiske villaks bl.a. i Storfossen i Tana, i Anarjokka og i Altaelva.

Statsråd Helga Pedersen [14:35:51]: Jeg mener at det går an å legge til rette for at framtidige generasjoner skal kunne fiske villaks både i Tanaelva og i andre elver i Norge, samtidig som vi skal ha en levende oppdrettsnæring langs kysten.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 35.