Petter Løvik (H) [14:43:04]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«I St.prp. nr. 1 for 2002–2003 viste Fiskeridepartementet at nytte-kostnadsbrøken for bygging av Stad skipstunnel med hurtigbåtrute mellom Ålesund og Bergen og ein årleg trafikkvekst på 2,5 pst. var 0,94. Kalkulasjonsrenta var i analysen 5 pst. I sommar sette Finansdepartementet denne renta ned til 4 pst., noko som vil gjere prosjekta meir lønsame fordi den langsiktige nytten blir høgare verdsett.

Kva vil nytte-kostnadsbrøken, gitt uendra totalkostnad og med same føresetnader, elles vere med den nye rentesatsen?»

Statsråd Helga Pedersen [14:36:27]: I 2001 ble det ferdigstilt et forprosjekt for en skipstunnel gjennom Stad, og en konsekvensutredning ble sendt på høring. Det har senere vært orientert om Stad skipstunnel i St.prp. nr. 1 for Fiskeri- og kystdepartementet. I St.meld. nr. 24 for 2003–2004 Nasjonal transportplan 2006–2015 ble det vist til at nytte-kostnadsberegninger tilsier at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det ble likevel lagt til grunn at man skulle fortsette arbeidet med å vurdere Stad skipstunnel, da en nytte-kostnadsanalyse ikke nødvendigvis fanger opp alle positive virkninger av prosjektet.

Et prosjekts nytte- og kostnadsvirkninger oppstår på ulike tidspunkt, og for å kunne sammenlikne og summere disse virkningene er det behov for en kalkulasjonsrente.

Kalkulasjonsrenten er en av flere faktorer som vil påvirke lønnsomhetsvurderingen av et prosjekt. Beregningene i Nasjonal transportplan 2006–2015 var basert på tidligere retningslinjer fra Finansdepartementet samt utredninger fra eksterne miljøer av risiko tilknyttet infrastrukturprosjekter.

I ettertid har Finansdepartementet kommet med nye retningslinjer for fastsetting av kalkulasjonsrenten. I utgangspunktet skal det benyttes en normalrente på 4 pst. for offentlige tiltak med moderat risiko. For tiltak der det er rimelig å anta en større risiko, kan det være riktig å benytte en høyere kalkulasjonsrente, eksempelvis 6 pst. Det generelle risikotillegget gjøres imidlertid ikke gjeldende for de prosjekter som faller inn under statens regler for ekstern kvalitetsrisiko. Risiko skal i slike tilfeller vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette vil bl.a. gjelde for Stad skipstunnel.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 5 mill. kr til Kystverkets videre arbeid med å klarlegge grunnlaget for en eventuell anbudsinnhenting for Stad skipstunnel. Kystverkets arbeid vil også inkludere oppdaterte nytte-kostnadsberegninger der det blir tatt høyde for de nye retningslinjene for fastsetting av kalkulasjonsrente. Som det er varslet i St.prp. nr. 1 for 2005-2006 for Fiskeri- og kystdepartementet, vil spørsmålet om realisering av Stad skipstunnel bli lagt fram for Stortinget neste år.

Petter Løvik (H) [14:46:13]: Eg vil takke statsråden for svaret.

Eg er einig i alt det som statsråden sa, men det var jo ikkje i det heile svar på spørsmålet. Dette var isolert sett eit veldig enkelt spørsmål for å unngå utanomsnakk, nemleg: Gitt uendra føresetnader, kor høg vil nytte-kostnadsbrøken vere? Eg reknar med at i departementet eller i Kystdirektoratet har ein liggjande dei berekningane ein gjorde i samband med St.prp. nr. 1 for 2002–2003. Då er det berre å setje inn 4 pst. i staden for 5 pst. Eg er fullstendig klar over at dette ikkje kan vere eit fullstendig grunnlag for eit vedtak, men spørsmålet var så enkelt: Dersom ein erstattar 5 pst. med 4 pst., kva vil kostnadsbrøken vere då?

Statsråd Helga Pedersen [14:47:04]: Spørsmålet er nok ikke like enkelt som representanten Løvik gir uttrykk for. Det er nemlig slik at kalkulasjonsrenten beregnes fra prosjekt til prosjekt når det er snakk om større prosjekt av denne størrelsesorden. Det er med andre ord ikke gitt at 4 pst. er den renten som vil bli brukt ved Stad skipstunnel-prosjektet.

Kystverket har fått i oppdrag av Fiskeridepartementet å gjøre disse beregningene til neste år, og saken vil, som nevnt, bli lagt fram for Stortinget i 2006.

I spørsmålet viser representanten Løvik til en kalkulasjonsrente på 5 pst., som ble benyttet i et forprosjekt i 2001, og da ble nytte-kostnadsbrøken 0,94. I 2003 hadde man en kvalitetssikring av disse beregningene, og da benyttet man en kalkulasjonsrente på 9 pst. I tillegg hadde man noe økte kostnader i forhold til 2001, og dette gav da en nytte-kostnadsbrøk på mellom 0,5 og 0,3. Det viser litt av kompleksiteten. Det er ikke bare å sette inn 4 pst. istedenfor 5 pst. og få ut svaret i andre enden.

Petter Løvik (H) [14:48:19]: Eg er einig i det som statsråden seier, dette er ikkje så enkelt. Men det kan vere veldig greitt som ein illustrasjon å få vite, som spørsmålet konkret lyder, kva dette vil bety isolert sett, som det står her, med uendra totalkostnad og same føresetnader elles. Eg konstaterer at vi ikkje kan få det svaret.

Det ein bør kunne anta, og som eg håpar statsråden er einig i, er at med ei lågare kalkulasjonsrente generelt, som er sett ned for absolutt alle transportformer, vil Stad skipstunnel også med ein nytte-kostnadsanalyse gi eit meir positivt resultat enn det ein tidlegare har hatt. Eg vil avslutningsvis stille oppfølgingsspørsmålet: Kan vi rekne med å få fram ei sak i 2006, og vil også Offentleg Privat Samarbeid, slik den førre regjeringa la opp til, bli vurdert i den samanhengen?

Statsråd Helga Pedersen [14:49:21]: Det er som sagt ikke gitt at kalkulasjonsrenten i prosjektet blir 4 pst. Den kan bli noe annet. Det er lagt opp til at svaret skal komme i 2006, og at det blir lagt fram en sak for Stortinget da. Det legger jeg til grunn med de forutsetningene som Stortinget tidligere har gitt i sin behandling av saken.

Presidenten: Då har Stortinget handsama ferdig sak nr. 1