André Nikolai Skjelstad (V) [14:23:14]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Diabetes er en kronisk tilstand som kan gi betydelig reduksjon av livskvalitet for den som rammes. Statens legemiddelverk har avvist å la en rekke nye typer diabetesmedisiner komme inn under blåreseptordningen, selv om de kan gi pasienten en økt livskvalitet og holde sykdommen bedre i sjakk. Fordi medisinene ofte er kostbare, betyr dette at de gjøres vanskelig tilgjengelig for mange.

Vil statsråden ta initiativ til at flere typer diabetesmedisiner fås på blå resept?»

Statsråd Sylvia Brustad [14:23:46]: Jeg vil innlede med å si at blåreseptordninga kan oppfattes på ulike måter. En pasient får med seg blåresept både for legemidler forskrevet av lege etter § 9 i blåreseptforskriften og for legemidler etter individuell søknad etter § 10a. Ordninga med egenandeler og egenandelstak er den samme i begge tilfeller. I det første tilfellet er refusjon forhåndsgodkjent, og i det andre tilfellet søker legen på vegne av pasienten om individuell refusjon.

Jeg går ut fra at de diabeteslegemidlene det vises til, er Lantus og Levemir, som fikk avslag på forhåndsgodkjent refusjon i mai i år. Det er Statens legemiddelverk som behandler søknader om forhåndsgodkjent refusjon. Legemiddelverket konkluderte etter en faglig vurdering, i tråd med gjeldende regelverk, med at disse legemidlene ikke skal gis forhåndsgodkjent refusjon. Det er to sentrale krav i denne vurderinga: at det er godt dokumentert klinisk effekt, og at kostnadene skal stå i et rimelig forhold til effekten. Dokumentasjonsgrunnlaget for Lantus og Levemir har vært forelagt blåreseptnemnda, og nemndas vurdering av dette er med i grunnlaget for Legemiddelverkets vedtak. Departementet ønsker ikke å overprøve Legemiddelverkets faglige vurdering i denne type saker.

Men det er viktig for meg å understreke at pasienter kan få refusjon for disse legemidlene etter en individuell søknad, dersom særlige grunner foreligger. Lantus eller Levemir ser ut til å kunne gi en klinisk fordel for en mindre pasientgruppe. Det gjelder f.eks. pasienter som har problemer med hyppige eller alvorlige nattlige følinger som skyldes insulinbruken, eller pasienter som har store blodsukkersvingninger som ikke gjør det mulig å oppnå akseptabel blodsukkerkontroll.

Den individuelle søknadsordninga skal på linje med den forhåndsgodkjente ordninga sikre pasientene tilgang til nødvendige legemidler. Med andre ord: De som trenger det, skal få det. Forskjellen er først og fremst knyttet til at kontrollen med forskriving på blå resept er lagt til trygdeetaten og ikke bare til den enkelte lege. Innvilgelsesvedtaket er normalt ikke tidsbegrenset, med mindre annet er spesifisert i vedtaket. Trygdeetatens gjennomsnittlige saksbehandlingstid er nå to og en halv uke, og målet er at behandlingstida skal gå ytterligere ned. Avslag fra trygdekontoret kan klages inn for fylkestrygdekontoret og eventuelt Trygderetten. Det gir god rettssikkerhet.

Det er viktig for meg å presisere at selv om Legemiddelverket ikke har innvilget forhåndsgodkjent refusjon av de legemidlene vi her snakker om, kan de refunderes på blå resept til pasienter med slike behov etter en individuell søknad.

André Nikolai Skjelstad (V) [14:26:38]: Jeg takker for svaret som statsråden gav, og ønsker å følge opp med at diabetes er en sykdom på veldig sterk frammarsj i Norge, i alle aldersgrupper. Det er nå 200 000 personer som har diabetes. Årlig får ca. 6 000–7 000 nordmenn diabetes, og da spesielt type 2. Det er en stor økning, spesielt blant barn og unge, i Norge. Samtidig med den sterke veksten tilbys det flere medisiner på markedet, som statsråden var inne på. Jeg ønsker å følge opp med følgende spørsmål: Kan statsråden garantere at det er medisinskfaglige grunner som inkluderes i blåreseptordningen, og ikke økonomiske?

Statsråd Sylvia Brustad [14:27:28]: De anbefalinger jeg følger, er faglige råd, og jeg mener også det ville ha vært vanskelig både for meg som statsråd og for Stortinget å skulle ta stilling til alle de legemidler som etter hvert kommer på markedet. I hvert fall føler jeg som statsråd at jeg ikke har godt nok faglig grunnlag for å kunne ta stilling til alle disse. Derfor er det Legemiddelverket som må gå igjennom det. Det de har sagt, sammen med f.eks. eksperter både fra Norge og fra Sverige, er at det ikke er slik at det for alle pasienter er riktig å ta i bruk dette, og at det er viktig å gå til spesialist for å få det. Det er ikke alle dette fungerer for. Det er også slik at de det fungerer for, får søke individuelt, og da vil de, dersom det er riktig for den enkelte person, få det innvilget. Det mener jeg er en bra ordning.

André Nikolai Skjelstad (V) [14:28:21]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfatter statsråden slik at det er fullt ut mulig å få tilpasset individuelle ordninger i forhold til dem som trenger det, i de spesielle gruppene som statsråden tidligere har nevnt.

Statsråd Sylvia Brustad [14:28:37]: Ja, jeg kan bekrefte at for dem som trenger det, og når det søkes spesielt om det, er det en individuell vurdering i forhold til hvor sterkt en er rammet av det, og om dette legemidlet er det som trengs, eller om det er vanlig insulinbehandling, f.eks., som trengs.

Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 5.