Presidenten: Dette spørsmålet, frå Harald T. Nesvik til helse- og omsorgsministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkomande.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:57:18]: Jeg skal stille et spørsmål til samferdselsministeren.

«Rullestolen Terrengen gir en del funksjonshemmede gode muligheter til å bevege seg i ellers vanskelig tilgjengelige landskap. For denne gruppen er det spesielt verdifullt å få mulighet til å bevege seg i friluftsområder og steder der en ikke kan ferdes i vanlig rullestol. Terrengen er nå klassifisert som motorsykkel og avgiftsbelagt slik at Rikstrygdeverket ikke lenger dekker utgiftene, men brukerens eneste mulighet er å velge mellom bil og Terrengen.

Vil statsråden bidra til at Vegdirektoratet omgjør klassifiseringen?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:58:02]: Representanten Nesvik omtalar Terrengen som rullestol. Ifølgje dei krava som ligg i trafikkreglane, er Terrengen både for lang, for brei og for tung til å kunne definerast som rullestol og har ikkje på noko tidspunkt vore klassifisert som rullestol.

Rullestol er ei innretning meint til bruk for rørslehemma. Hovudpoenget med dimensjonane til rullestolen er at denne skal erstatte brukarens gåfunksjon og gjere det lettare for brukaren å kome seg fram, ikkje berre på fortau, men også i butikkar, heisar og bygningar. Terrengen er, m.a. på grunn av si breidd, ikkje eigna til å passere gjennom standarddører for å kome inn i bygningar.

Dei krava som vert stilte til rullestolar i trafikkreglane, vart fastsette i 1998 i samråd med m.a. dei rørslehemma sine organisasjonar. Mellom anna Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon var med på dette arbeidet og var i all hovudsak einige i definisjonen av kva som skal kunne kallast ein rullestol. I samband med denne vurderinga vart også Terrengen særskilt vurdert.

Slik Terrengen no er konstruert, og med det regelverket som no finst, må han klassifiserast som motorsykkel. Arbeids- og sosialministeren har opplyst at det ikkje er automatikk mellom Vegdirektoratet si klassifisering av køyretøyet og kva for køyretøy Rikstrygdeverket faktisk dekkjer for brukarar. Desse spørsmåla er no til vurdering i Rikstrygdeverket, og endelege konklusjonar om kva som vil kunne dekkjast av utgifter, kan difor ikkje gjerast.

Ei løysing som vil kunne avklare spørsmåla knytte til Terrengen, er at produsenten gjer inngrep, slik at køyretøyet kan klassifiserast som motorreiskap. For å få til ei slik klassifisering må fabrikanten senke topphastigheita, slik at denne ikkje overstig 6 km/t. I dag har Terrengen ein toppfart på 9,8 km/t, etter det eg har fått opplyst.

For å følgje opp denne saka vil eg be Vegdirektoratet om å kontakte fabrikanten for å klargjere kva som må gjerast for å få Terrengen klassifisert som motorreiskap.

Om brukarorganisasjonane ikkje finn ei slik løysing akseptabel, vil eg gjerne ta eit møte med dei for å diskutere kva me i fellesskap kan gjere for å finne ei endå betre løysing. Desse løysingane vil kunne innebere endringar i fleire forskrifter, og dette må difor ta noko tid for å sikre ei forsvarleg sakshandsaming.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:00:32]: Jeg takker statsråden for et langt svar. Innholdet er jeg dessverre ikke fornøyd med, rett og slett fordi det her virker som om man prøver å finne begrunnelser for hvorfor man har det regelverket man har, i stedet for å prøve å gjøre noe med regelverket for å hjelpe brukerne.

Det er heller ikke riktig det som det hevdes her, at brukerorganisasjonene har vært enige i denne klassifiseringen. Da dette var ute på høring i 1996, hadde nemlig Norges Handikapforbund en egen høringsuttalelse som gikk i retning av at man bad om at man så på nettopp det som hadde med målene å gjøre, og hva som eventuelt kunne klassifiseres som rullestol. Men det blir meningsløst når man viser til dette med hastigheten. Det er jo nettopp en av fordelene med denne spesielle rullestolen fordi man skal bevege seg over distanser og over tid før man kommer til det terrenget der man ønsker å bruke den. Jeg håper at statsråden kan utfylle sitt eget svar på en mer positiv måte og si at: Ja, dette vil vi gjøre noe med.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:01:40]: Statsråden må halde seg til regelverket. I trafikkreglane § 1 bokstav l er det definert kva som er kravet til dimensjonar for å verte klassifisert som rullestol, og det er ganske vesentleg i dette biletet: Lengd ikkje over 180 cm, breidd ikkje over 80 cm og eigenvekt ikkje over 250 kg er dei reglane som gjeld i Noreg i dag.

Køyretøyet Terrengen har ei eigenvekt på 270 kg, er 2 m langt og 112 cm breitt. Terrengen er etter dette ikkje ein rullestol, og er ergo underlagt dei reglane som ligg i trafikkreglane våre.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:02:24]: Her viser statsråden nok en gang en særdeles passiv holdning. Det er ikke for å opplyse statsråden, men det er jo selvfølgelig slik at hvis man er uenig i regelverket som ligger der, er det faktisk statsråden og Stortinget i neste omgang som kan endre det. Hvis statsråden ønsker å gjøre noe med denne saken, kan hun faktisk gjøre det. Her står det på viljen.

Utfordringen min til statsråden er at man her prøver å være imøtekommende, slik at denne gruppen kommer seg ut i naturen – som også har vært en uttalt målsetting fra et samlet storting i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2002–2003 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Og så foretar statsråden, etter undertegnedes mening, nærmest et krumspring for å prøve å komme seg unna det faktum at statsråden kan endre regelverket. Jeg håper statsråden her vil gi inntrykk av at man nå vil se på regelverket for å hjelpe disse brukerne til en skikkelig hverdag.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:03:29]: Eg trur ikkje representanten heilt har høyrt etter kva statsråden sa. Eg sa at eg vil gå inn i regelverket, og at det kanskje vil ta litt tid å få endra forskriftene for at dette skal bli mogleg. Ein må setje ned hastigheita. Vegdirektoratet har ikkje heimel i dag til å fråvike definisjonane, ergo må statsråden gripe inn. Det sa eg i mitt første svar at eg vil gjere. I lag med organisasjonane vil me gå inn i saka og eventuelt endre forskriftene. Då synest eg med respekt å melde at representanten kanskje ikkje heilt responderte på det svaret som eg gav på første spørsmål.

Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 21.