André Oktay Dahl (H) [13:52:25]: Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Media har den senere tiden satt fokus på flere saker innenfor statlig og kommunal virksomhet som kan tyde på at omfanget av korrupsjon i Norge er større enn tidligere antatt.

Hvilke endringer i lovverk og organiseringen av offentlig virksomhet vil statsråden ta initiativ til for å forebygge og avdekke korrupsjon?»

Statsråd Knut Storberget [13:52:50]: Regjeringa har i Soria Moria-erklæringen sagt at den ønsker å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet, bl.a. ved at kompetansen skal økes hos de lokale politimyndighetene og samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Det er også sagt at Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører som har økonomiske ressurser til å skjule kriminalitet.

Jeg vil peke på at det her ligger en viktig linje i Regjeringas arbeid mot kriminalitet. På mange områder har vi nå gode lovhjemler, men det gjenstår å gjøre dem mest mulig operative i praksis. Dette er et felt hvor det eksisterende lovverket gir et godt utgangspunkt for å bekjempe korrupsjon. Det aller viktigste nå er å sørge for at de som skal anvende lovverket, har den rette kompetansen og tilstrekkelig med ressurser.

Det er i løpet av de siste årene vedtatt flere regelverksendringer for å forebygge og bekjempe korrupsjon – med bred politisk støtte. Stortinget vedtok i 2003 nye skjerpede bestemmelser om korrupsjon i straffeloven. Disse innebærer et vidtgående og strengt straffansvar for korrupsjon som gjelder både i privat og offentlig sektor. Bestemmelsene rammer den som gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av vedkommendes stilling, verv eller oppdrag, men også den som i anledning av stilling, verv eller oppdrag krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en slik fordel. Straffen er bøter eller fengsel i inntil tre år. Handlinger som kvalifiserer for grov korrupsjon, f.eks. fordi den er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann, fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk fordel eller det foreligger risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, kan fengsel i inntil ti år anvendes.

Også såkalt påvirkningshandel er kriminalisert. Det vil si at personer som er eller hevder å være i stand til å påvirke en annens utføring av stilling, verv eller oppdrag, og som forsøker å utnytte den posisjonen ved å kreve eller motta utilbørlige fordeler, kan straffes. Det samme gjelder dem som gir eller tilbyr utilbørlige fordeler til slike påvirkningsagenter.

Hvordan skal vi så sørge for at bestemmelsene anvendes mest mulig effektivt? – Det er den store utfordringen. Regjeringen har allerede i sitt forslag til statsbudsjett fulgt opp Soria Moria-erklæringen med å foreslå en økning i bevilgningen til Økokrim med totalt 6,2 mill. kr, tilsvarende 11 årsverk, for å styrke arbeidet ved hvitvaskingsteamet, opprette et nytt etterforskningsteam for å etterforske, påtale og iretteføre straffesaker og styrke mottaksfunksjonen. Sammen med utviklingen av nytt datasystem i Økokrim og forslaget om å styrke skatteetaten med 10 mill. kr til intensivert innsats for å avdekke skatteunndragelse, vil forslaget innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Selv om det meste er gjort på lovsiden, er det behov for enkelte mindre endringer. Kampen mot korrupsjon er i høyeste grad internasjonal. Regjeringen Bondevik har sendt på høring spørsmålet om nødvendige lovendringer for å kunne ratifisere to konvensjoner med tiltak mot korrupsjon: Med utgangspunkt i Europarådets sivilrettslige konvensjon er spørsmålet om å innføre en egen erstatningsbestemmelse om ansvar for skade voldt ved korrupsjon sendt på høring. Nødvendige lovendringer for å kunne ratifisere FN-konvensjonen mot korrupsjon er også sendt på høring. Jeg vil følge opp begge disse når høringsfristen går ut tidlig på nyåret.

Arbeids- og sosialdepartementet leder et lovarbeid som gjelder vernet for ansatte som varsler om kritikkverdige forhold i virksomhet, herunder korrupsjon. Departementet tar sikte på å komme med en proposisjon i løpet av våren 2006 om regulering og ikrafttredelse av varsling/ytringsfrihet i arbeidsforhold.

André Oktay Dahl (H) [13:56:00]: Jeg takker for svaret.

Eva Joly sa nylig at mange måtte ha visst noe i forbindelse med vannverkssaken på Romerike. Det ser ut til å ha vært situasjonen når det gjelder et visst kraftverk om dagen også. Men på grunn av den lukkethetskultur eller aller helst frykt har mange holdt mye for seg selv og først tort å si noe når media har begynt å grave. Slik jeg ser det, er det et økt behov for offentlig innsyn i selskaper, sladrehanker i ordets positive forstand må sikres anonymitet, og ikke minst må det økt kompetanse til i kommunene, for der ser mange styrer ut til å ha bedrevet de glade amatørers aften.

Statsråden har allerede varslet at det vil kunne skje visse skjerpelser av offentlighetsloven. Hvilke er disse utover de som allerede ble fremlagt av Bondevik II?

Jeg er glad for at man vil skjerpe whistle blower-vernet. Vil statsråden innta en mer offensiv holdning i forhold til behovet for kompetanse i kommunene enn å vise til en slags misforstått form for lokalt selvstyre, som faktisk nåværende statsråd Åslaug Haga har gjort tidligere i Stortinget, hvor man overlater til kommunene selv å øke kompetansen på et område som helt klart fortjener en klar nasjonal strategi?

Statsråd Knut Storberget [13:57:06]: Jeg tror spørreren har viktige poenger i forhold til spørsmålet om åpenhet. Jeg prøvde å påpeke i mitt innledende svar at her har vi mye av lovverket på plass som straffebelegger. Problemet er at vi ikke får opp sakene, og at det er stor belastning knyttet til det å si fra. Da peker representanten Dahl på to viktige elementer og to store utfordringer som Stortinget også vil få, og hvor jeg vil bidra med hardt press i forhold til at vi nettopp får igjennom muligheter for å bidra til økt offentlig innsyn særlig i de instansene som i dag ikke reguleres av offentlighetsloven. Det blir særdeles viktig at det følges opp.

Så må jeg også si at det er avgjørende viktig at vi bedrer forholdene for de arbeidstakere som opptrer som whistle blowere. Der vil jeg særlig peke på at det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet som bidrog til flertall for den bestemmelsen i arbeidslivsloven. Så hvis spørrerens engasjement nå innebærer at også Høyre vil bidra til at vi sikrer disse whistle blowerne støtte og vern når dette kommer opp på ny i Stortinget, hilser jeg det hjertelig velkommen.

André Oktay Dahl (H) [13:58:20]: Takk for svaret.

Jeg er glad for at Høyre også bidrog med grunnlovsendring i forhold til ytringsfrihet på det punktet – så vi har også bidratt.

Eva Joly påpeker også at det er langt mer korrupsjon i offentlig sektor enn i privat sektor. Det er naturlige grunner til det, nemlig at det er flere å spre kostnadene ut over, og man har ikke på samme måte mindretallsaksjonærer som faktisk følger med på samme måten som i privat sektor.

I lys av den nye boken om Mao har jeg et spørsmål til statsråden om behovet for kulturrevolusjon i kommunal sektor når det gjelder etiske standarder og normer i forhold til kunnskap. Jeg oppfatter ennå ikke at man helt klart har svart på spørsmålet om hva man har tenkt å gjøre for å øke kompetansen i kommunal sektor, hvor problemet med misligheter og korrupsjon antakeligvis er mye større enn det vi bare har sett begynnelsen på nå.

Statsråd Knut Storberget [13:59:10]: Jeg er veldig ivrig på dette feltet, for jeg mener at dette er en veldig alvorlig form for kriminalitet. Den kan svekke veldig mye av tilliten til offentlig sektor, men også til privat sektor, hvor man rammes av korrupsjon eller korrupsjonsliknende tilstander.

Jeg tror dog ikke jeg vil gå så langt som det Mao gjorde i sin kulturrevolusjon. Jeg har heller ikke lest den siste boken om ham, men det aner meg hva det handler om.

Når jeg likevel bruker ordet kulturrevolusjon og forlenger den begrepsbruken som representanten Dahl trekker inn, er det fordi vi er nødt til å få en forståelse ute for at det blir akseptabelt å si fra. Jeg tror en slik kulturendring initieres veldig godt av at arbeidslivsloven får klare bestemmelser i forhold til det vernet.

Jeg vil også gi uttrykk for at det vil være aktuelt å sette i verk tiltak fra Regjeringens side for bl.a. å øke kompetansen i forhold til de nye bestemmelsene som da blir vedtatt i arbeidslivsloven, slik at folk får en forståelse for hvor viktig det er å si fra, hvor riktig det er å si fra, og at det ikke skal sanksjoneres mot den som tør stå oppreist i en så alvorlig problemstilling.