Elisabeth Aspaker (H) [13:45:21]: Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Hva vil Regjeringen konkret gjøre for å videreføre og videreutvikle det viktige arbeidet som er gjort de siste fire årene for å bekjempe de mest alvorlige former for organisert kriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt?»

Statsråd Knut Storberget [13:45:41]: Regjeringa legger stor vekt på bekjempelsen av organisert kriminalitet – og jeg takker for et godt spørsmål. Kriminaliteten blir stadig mer grenseoverskridende og organisert, og er som oftest profittmotivert. De organiserte kriminelle miljøene har i den senere tid vist en økende hensynsløshet og råhet, og de kriminelle nettverkene er blitt mer mobile og spesialiserte.

For å sette politiet bedre i stand til å møte de utfordringene som den organiserte kriminaliteten reiser, er det gjort flere strukturelle grep – initiert av den forrige regjering og med bred støtte i Stortinget – bl.a. gjennom politireformen og opprettelsen av Nye Kripos. Politiet og påtalemyndighetene har i de senere år i tillegg fått en rekke nye metoder for å bekjempe denne alvorlige kriminaliteten.

Stortinget vedtok i vår den alminnelige delen til ny straffelov. Justisdepartementet vil i arbeidet med den spesielle delen til ny straffelov vurdere hvert enkelt straffebud. Det gir en mulighet til å videreutvikle de strafferettslige virkemidlene i kampen mot organisert kriminalitet.

For at politiet skal kunne etterforske organisert kriminalitet mest mulig effektivt, må de ha tilgang til et vidt spekter av etterforskningsmetoder. Politiets kilder og vitner i rettssaker må gis tilstrekkelig vern. Jeg ønsker å bygge videre på de viktige lovendringene som har funnet sted på dette området de siste årene. Jeg vil legge særlig vekt på å legge til rette for at politiet tar i bruk de hjemlene de har fått.

I tillegg bør vi vurdere om metodene har hatt den effekten som lovgiverne la til grunn da de ble vedtatt, og om rettssikkerheten og personvernhensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Jeg ønsker derfor å oppnevne et lovutvalg for å etterkontrollere lovreglene om inngripende etterforskningsmetoder, anonym vitneførsel og begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn og vitneførsel for å beskytte utsatte personer. Utvalget vil også få i oppgave å utforme forslag til lovregulering av etterforskningsmetoder som provokasjon og infiltrasjon. I dag reguleres slik metodebruk av retningslinjer fra Riksadvokaten og av rettspraksis, med andre ord er den ganske ulovfestet.

Jeg vil også fremme forslag om å gjøre det mulig å bruke DNA-profiler i atskillig større grad enn i dag. Dette vil bl.a. kunne heve oppklaringsprosenten i vinningssaker og andre lovbrudd som ofte begås av organiserte kriminelle miljøer.

Den overordnede målsettingen for det internasjonale samarbeidet er å forebygge og forfølge kriminalitet over landegrensene. Norge har gjennom konvensjoner og avtaler inngått forpliktende samarbeid med flere organisasjoner og land. Jeg vil videreføre dette samarbeidet innenfor de ulike fora, bl.a. samarbeidet mellom de nordiske landene, Østersjø-samarbeidet, Schengen-samarbeidet, OSSE, Europarådet og FN.

Rammeverket er på plass, og jeg vil bygge videre på det arbeidet som er gjort og sørge for at det eksisterende regelverk fullt ut tas i bruk. Jeg vil dessuten løpende vurdere om det er ytterligere tiltak som kan og bør iverksettes i den viktige kampen mot organisert kriminalitet.

Elisabeth Aspaker (H) [13:48:19]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Men det er jo med en viss undring vi leser Soria Moria-erklæringen, som ikke har et eneste ord om temaet organisert kriminalitet.

Vi ser jo at utviklingen både i Norge og internasjonalt i de senere årene har gått i retning av mer rå kriminalitet. Den er mer organisert, den er mer brutal, og det er et økt samarbeid mellom kriminelle nettverk på tvers av landegrenser. Bondevik-regjeringen har vist at man prioriterte dette saksområdet tungt, og man har i den spesielle NOKAS-saken kommet tilbake til Stortinget og sikret ekstraordinære bevilgninger for å kunne følge den opp.

Ettersom Regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen selv har sådd tvil om man faktisk vil ha organisert kriminalitet som et prioritert satsingsområde, vil jeg spørre justisministeren: Kan justisministeren forsikre Stortinget om at også denne regjeringen om nødvendig vil komme tilbake til Stortinget med forslag om ekstraordinære bevilgninger for å følge opp NOKAS-saken?

Statsråd Knut Storberget [13:49:17]: Jeg kan forsikre spørreren og Stortinget om at Regjeringa vil følge opp det viktige arbeidet mot organisert kriminalitet. Noen ganger undres jeg litt over språkvalget og hva vi kaller kriminalitet, bl.a. at begrepet hverdagskriminalitet settes opp mot begrepet organisert kriminalitet.

Etter min mening er det ikke slik at Soria Moria-erklæringen ikke inneholder tiltak mot organisert kriminalitet, snarere tvert imot. Poenget er at Regjeringa ønsker å se hele kriminalitetsbildet mye mer i sammenheng. Istedenfor å smykke seg med fine handlingsplaner og mange ord, syns vi faktisk det er viktig at vi gjør politiet mer operativt til å gripe inn i det mange mennesker oppfatter som veldig plagsom kriminalitet, og som også er en del av den organiserte kriminaliteten. Den vinningskriminaliteten som f.eks. skjer i Oslo, er på mange måter en del av den organiserte kriminalitets grobunn, om jeg må få lov til å bruke et slikt uttrykk. Så det som står i Soria Moria-erklæringen om mer bevilgninger til politiet, til utstyr, og spørsmålet om å gjøre noe med soningskøen og endelig det å utvide DNA-ordningen, er nettopp viktige tiltak mot organisert kriminalitet.

Elisabeth Aspaker (H) [13:50:29]: Jeg vil igjen takke for svaret. Men jeg konstaterer at statsråden har et problem når han må gå via andre typer kriminalitet for å belegge at det faktisk skal stå noe mellom linjene i Soria Moria-erklæringen om organisert kriminalitet.

Men jeg vil tilbake til at den organiserte kriminaliteten er veldig internasjonal i sin art, og betydningen av at politiet også kan samarbeide tett over landegrensene. Vil justisministeren legge til rette for at norsk politi kan være til stede på de internasjonale arenaene for å sikre en effektiv kriminalitetsbekjempelse også her hjemme?

Statsråd Knut Storberget [13:51:06]: Svaret er ja. Jeg mener det er avgjørende viktig at norsk politi er til stede på de internasjonale arenaene. Det gjelder ikke bare norsk politi, men at vi får mye mer internasjonalt forpliktende samarbeid når det gjelder spørsmålet om domstoler, og også i spørsmålet om soning. Så her er det store utfordringer.

Jeg har også lyst til å replisere at når det gjelder spørsmålet om å bekjempe organisert kriminalitet, kommer vi ikke utenom at norsk politi bl.a. må settes i stand til å drive problemorientert politiarbeid for å gripe inn i alvorlige nettverk. Jeg ber spørreren om ikke å forlese seg og lete etter begreper og ord, men heller se på funksjonen i forhold til de tiltak som foreslås. Det at denne regjeringa nå foreslår å styrke norsk politi, i motsetning til den regjering som nylig har gått av, Bondevik II-regjeringa, må være et av de aller, aller viktigste tiltakene vi kan gjøre mot organisert kriminalitet. Det å sette hvitvaskingsteamet i Økokrim i stand til å etterforske f.eks. mistenkelige meldinger, som virkelig handler om pengestrømmen i organisert kriminalitet, er etter denne statsråds oppfatning noe av det aller viktigste vi kan gjøre.