Trine Skei Grande (V) [13:16:20]: Jeg vil gjerne stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:

«Kunnskapsløftet ble vedtatt av et samlet storting våren 2005. Utviklingen av læreplaner har pågått over lengre tid, og det foreligger godkjente planer for en lang rekke fag. Norske lærere, elever og læremiddelutviklere har lenge forberedt seg på at Kunnskapsløftet skal implementeres etter planen fra og med skoleåret 2006.

Kan statsråden bekrefte at vedtatte læreplaner ikke blir endret, og at tidsplanen for ikke-vedtatte planer blir overholdt, og hvis ikke, hvilke følger vil det ha for reformens implementeringsplan?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:16:58]: De gjennomgående læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring er fastsatt. Mitt inntrykk er at disse læreplanene er godt mottatt av fagmiljøene, og kompetanseutviklingen er godt i gang i kommuner og fylkeskommuner. Jeg ser derfor ingen grunn til å foreta endringer i disse læreplanene.

Som følge av beslutningen om at annet fremmedspråk ikke skal være obligatorisk i ungdomsskolen, vil jeg vurdere behovet for å endre fag- og timefordeling og justere læreplanen for dem som først starter med annet fremmedspråk i videregående opplæring. Dette arbeidet vil imidlertid ikke få konsekvenser for innføringen av Kunnskapsløftet.

Jeg er også opptatt av at elever og lærlinger skal få utvikle en bredere basiskompetanse. Jeg vil derfor tydeliggjøre skolens og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon i en ny del II av læreplanverket som fastlegger prinsipper og rammer for opplæringen. Denne nye delen vil gjelde for alle nivåer i grunnopplæringen og inkludere læringsplakaten. Jeg tar sikte på å sende en del II av læreplanverket på høring våren 2006 og fastsette den endelig før skolestart 2006–2007.

Læreplanene for programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på Vg1 har nettopp vært på høring. Jeg er kjent med at det har kommet en del kritiske uttalelser til noen av disse læreplanene. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, SRY, hevder at læreplanene for yrkesfagene vil kunne bli ferdig i god tid dersom arbeidslivets parter blir hørt i bearbeidingsfasen. Jeg tar det som en selvfølge at Utdanningsdirektoratet vil vurdere uttalelsene nøye for å sikre best mulig kvalitet i læreplanene.

For å vurdere framdriften i Kunnskapsløftet hadde jeg møter med alle de aktuelle organisasjoner den 8. november. Alle organisasjonene er svært positive til hovedlinjene i Kunnskapsløftet, men noen er uenig i tidspunktet for innføring av nye læreplaner i videregående opplæring. Elevorganisasjonen og to av lærerorganisasjonene mener at forberedelsene ikke er kommet langt nok til å kunne starte Kunnskapsløftet i videregående opplæring fra høsten 2006. KS, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet, derimot, mener at forberedelsene er godt i gang, og at en utsettelse vil virke svært demotiverende.

Jeg vurderer det slik at forberedelsene til reformen er i rute både sentralt og i den enkelte kommune og fylkeskommune. Det er derfor ingen grunn til å fravike den tidsplan som Stortinget tidligere har sluttet seg til.

Trine Skei Grande (V) [13:19:20]: Jeg takker for svaret fra ministeren.

Jeg oppsummerer det slik at det bare er knyttet til annet fremmedspråk at denne regjeringa vil foreta endringer, og at man har den samme framdriftsplanen som Bondevik II-regjeringa hadde.

Det betyr et «go» for dem som produserer læremidler, og må også bety et «go» for dem som holder på med implementering av læreplaner.

Det jeg lurer på, er om statsråden vil ha en dialog ikke bare med organisasjonene i skolen, men også med dem som står for produksjon av læremidler, for å sørge for at de også har trygghet for hvilken framdrift de kan ha på lærebokproduksjonen.

Statsråd Øystein Djupedal [13:19:58]: På møtet den 8. november hadde jeg også møte med Forleggerforeningen. Forleggerforeningen er veldig entydig på at den ønsker en oppstart høsten 2006, også av hensyn til den produksjon av lærebøker som allerede er i gang.

Vi vil gjøre det vi kan fra departementets og fra fylkeskommunenes side i tiden framover for at informasjonen om Kunnskapsløftet skal komme ut til foreldre og elever, slik at man gjør gode og trygge valg. Så vil noen av disse prosessene nødvendigvis ta noe tid – de har pågått over noe tid. Det vil bety at vi skal gjøre det vi kan for at utrygghet og usikkerhet skal fjernes. Det betyr også at vi må samarbeide både med Stortinget og fylkeskommunen for at dette skal lykkes. Kunnskapsløftet er en stor og omfattende reform, og forankringen i Stortinget er dyp. Dette vil – forhåpentligvis – bli et betydelig kunnskapsløft for norsk skole. Det skal i hvert fall denne regjeringen gjøre det den kan for å sørge for, i samarbeid med Stortinget.

Trine Skei Grande (V) [13:20:59]: Det er betryggende så lenge statsråden forholder seg til den framdriftsplanen den forrige regjeringa hadde.