Odd Einar Dørum (V) [13:04:25]: Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til kunnskapsministeren:

«Byrådet i Oslo har bebudet en søknad om forsøk med to obligatoriske fremmedspråk i grunnskolen i Oslo.

Vil statsråden være innstilt på å tillate et slikt forsøk?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:04:42]: Etter forsøkshjemmelen i opplæringsloven § 1-4 kan departementet etter søknad fra kommunen gi tillatelse til at opplæringsloven eller tilhørende forskrifter blir fraveket i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Forsøkshjemmelen gjelder etter sin ordlyd i forhold til alle bestemmelsene i opplæringsloven og alle forskriftene gitt med hjemmel i loven. Departementet har lagt til grunn at det må settes opp noen grenser for hva som er akseptabelt når det gjelder forsøk som berører enkeltindividers rettigheter og plikter.

I praksis er det blitt lagt til grunn at det ikke kan gjøres inngrep i den grunnleggende plikten og retten til gratis grunnskoleopplæring eller retten til spesialundervisning. I visse tilfeller har man likevel funnet det akseptabelt med forsøk, men da under forutsetning av at det foreligger samtykke fra den enkelte elev/foresatte som inngår i forsøket. Dette gjelder f.eks. forsøk der det fritas fra kravet om karakterer på ungdomstrinnet. Man har generelt også stilt krav om at det foreligger bred enighet om forsøket lokalt før det innvilges.

For at forsøk skal kunne innvilges, kreves det også at det må dreie seg om reelle forsøk. Hensikten må være å finne ut om man kan finne fram til en bedre ordning, og at erfaringene kan gi grunnlag for å vurdere endringer i regelverket. Det er således ikke tilstrekkelig at man lokalt ikke synes at regelverket er hensiktsmessig. Innvilgede forsøk må evalueres.

Jeg finner det ikke riktig å foregripe behandlingen av en eventuell forsøkssøknad fra Stortingets talerstol. Skulle kommunen sende en slik søknad, er fylkesmannen i første omgang rette adressat for søknaden, da hjemmelen for å innvilge forsøk er delegert til dette embetet.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Odd Einar Dørum (V) [13:06:19]: Slik statsråden kommenterer det, er det ikke noe formelt som er til hinder for forsøk. Forsøket må være reelt, og det må handle om reelle forhold. Et slikt forsøk som har vært drøftet i Oslo, handler om Oslo-skolen, som er spesiell og spennende i den forstand at Oslo-skolen har 35 pst. elever med minoritetsbakgrunn. Det er ikke noe annet sted i Norge som er i en slik situasjon. Det skjer veldig mye bra i den skolen – mye av det kan mange være stolte av, både lærere, foreldre og elever. Det forsøket jeg spør om nå, har en viss interesse fordi det også berører muligheten til en integreringspolitisk sammenheng, ved å si f.eks. at det andre fremmedspråket ikke trenger å være tysk, spansk eller fransk, det kan være arabisk eller urdu. Ved å uttrykke seg på den måten sier man rett ut til dem som går i skolen, at deres ressurser er viktige. Når jeg tillater meg å stille spørsmålet, er det fordi jeg oppfatter at kunnskapsministeren er for å anerkjenne kunnskap på bred basis, for å se folk på bred basis og å gjøre dem stolte av det de står for. Det var derfor jeg formulerte meg på den måten jeg gjorde.

Statsråd Øystein Djupedal [13:07:27]: Jeg skal ikke foregripe en søknad fra Oslo. Den vil bli behandlet av fylkesmannen. Oslo kommune står selvfølgelig helt fritt til å formulere en søknad som de finner hensiktsmessig. Hvis jeg forstod representanten Dørum rett nå, mente han også at det skulle være mulig å ha andre språk enn de fire som spesifikt er omtalt. Dette er – så langt jeg er i stand til å huske på stående fot – allerede tillatt, slik at man ikke må ha forsøkshjemmel for det. Men, som sagt, det må være opp til Oslo kommune å sende en søknad til fylkesmannen, og derfor vil jeg ikke gå ytterligere inn i dette nå. Det vil være uriktig i forhold til den formelle saksbehandling i en slik sak.

Odd Einar Dørum (V) [13:08:06]: Jeg har respekt for at statsråden velger en linje hvor han vil avvente en søknad, og at den skal behandles reelt og åpent.

Jeg er klar over at man kan gå inn på andre språk. Essensen i dette forsøket som det er bebudet at det vil bli søkt om, og som har støtte av et politisk flertall i Oslo, er at man vil ha to obligatoriske fremmedspråk, nettopp for å bedre situasjonen både undervisningsmessig og for dem det gjelder. Men jeg takker statsråden for at han har stilt seg slik at han på reelt grunnlag kan være åpen for å vurdere dette, og ikke har forskuttert en løsning. Det ser jeg på som et positivt signal.

Statsråd Øystein Djupedal [13:08:46]: I det jeg sier nå, er det vel ingen politiske signaler, annet enn at det finnes formelle prosedyrer som må følges hvis man ønsker forsøk i norsk skole. Det er klart disse prosedyrene er der for at det skal være mulig for en kommune å søke, og derfor ville det være uriktig av meg å forskuttere noe som helst av dette, all den tid, etter det jeg forstår på representanten, det vil komme en søknad fra Oslo kommune til fylkesmannen. Fylkesmannen vil da være det rette embetet til å behandle søknaden i tråd med det regelverket vi har. Så i dette ligger det ikke noe annet enn at vi selvfølgelig følger de prosedyrer som gjelder for denne type forsøkssøknader.