Arne Sortevik (FrP) [12:29:25]: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Mye uvær og mye nedbør har denne høsten skapt store problemer mange steder i landet og særlig på Vestlandet. Som vi kjenner til fra lange perioder med dårlig vær tidligere, er vegnettet særlig utsatt for ras. Kartlegging viser at det er 540 rasutsatte strekninger bare på riksvegnettet, med total lengde på ca. 3 500 km. Det vil ta 30–40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.

Hva vil statsråden gjøre for å forsterke og forsere arbeidet med rassikring av riks- og fylkesveger?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:13]: I handlingsprogrammet for perioden 2006–2009 vert det satsa på rassikring. Med bakgrunn i Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan 2006–2015 har Samferdselsdepartementet lagt til grunn ei statleg planleggingsramme på 1 250 mill. kr til særskilde rassikringstiltak i perioden 2006–2009. Vidare er det føresett nytta om lag 750 mill. kr i statlege midlar til prosjekt og tiltak med rassikringsgevinstar innanfor den ordinære ramma til riksveginvesteringar. I tillegg kjem om lag 500 mill. kr i anna finansiering, slik at det totalt skal nyttast om lag 2,5 milliardar kr på tiltak for rassikring i perioden 2006–2009.

I St.prp. nr. 1 for 2005–2006 er det lagt til grunn at det vert nytta om lag 520 mill. kr til prosjekt og tiltak med rassikringsgevinstar i 2006. Regjeringa Stoltenberg II har gjort framlegg om å auke satsinga på særskilde rassikringstiltak med 50 mill. kr. Satsinga på rassikring kan auke ytterlegare dersom fylkeskommunane og forsøksområda prioriterer prosjekt og tiltak med rassikringsgevinstar innafor den auka ramma til investeringar på riksvegnettet elles. Eg vil framleis arbeide for å auke satsinga på rassikring, slik at rammene i handlingsprogrammet for perioden 2006–2009 vert følgde opp.

Når det gjeld utforminga av vegane, arbeider Statens vegvesen med å vurdere dimensjoneringa av drenssystema, som ein konsekvens av klimaendringar. Me må òg sjå på alternative tiltak, som betre overvaking og raskare stenging av veg for å hindre ulukker.

Eg vil at ras- og flaumsikring skal vere høgt på dagsordenen i planarbeidet til Statens vegvesen og Jernbaneverket. I samband med dette har eg sendt brev til dei to instansane med utfordringar på korleis konsekvensane av meir ekstremvêr bør påverke planarbeidet.

Arne Sortevik (FrP) [12:32:23]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er viktig at statsråden fokuserer på dette utfordrende området, et område som gjør mange ganske utrygge i sin hverdag – ikke bare de reisende, men også folk som bor over det ganske land.

Bekymring og brevskriving er én ting – klare og redelige penger en helt annen. Da Nasjonal transportplan ble behandlet, viste flertallet – som bestod av de nåværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – både til rapporten fra Den nasjonale skredsikringsgruppen og til kartlegging fra Statens vegvesen, som viser et behov på 15–17 milliarder kr. Blir ikke da starten, denne «satsingen» på 50 mill. kr fra Regjeringen vekslet inn mot det store påviste behovet for 15–17 milliarder kr, for småpenger å regne? Er samferdselsministeren fornøyd med denne satsingen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:23]: Statsråden er fullt klar over dei store utfordringane som ligg på rassikringsområdet. Eg er òg vel informert om dei kalkylane som er gjorde når det gjeld behovet.

Når det gjeld dei rammene som Regjeringa har lagt for budsjettet for 2006, meiner eg at den summen som er løyvd til rassikring, viser ei tydeleg retning og ei tydeleg prioritering av dei midlane som Samferdselsdepartementet har til rådvelde. Eg vil følgje det opp i budsjetta framover, og eg vil – som sagt – setje rassikring på dagsordenen både i planleggingsarbeid og i budsjettarbeid.

Arne Sortevik (FrP) [12:34:06]: Jeg takker igjen for svaret.

Oppfølgingen er vel nokså nøyaktig 50 pst. av det som bl.a. Senterpartiet var med på i forbindelse med Nasjonal transportplan gjennom en fellesmerknad med Arbeiderpartiet og SV – og med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet.

Det er dessverre slik at bevilgingene til dette viktige området ofte har vært klatter på samferdselsbudsjettet. Det har ofte vært politiske reaksjoner på ekstraordinære situasjoner som har medført ras – mer det enn planlagt og systematisk innsats for å gjøre veier i Norge sikre for folk flest.

Norge trenger en samlet plan for å forebygge ødelagte veisamband og unngå skredulykker. Men skal planen ha mening, må den følges av penger og forpliktende satsing fra staten, som først og fremst sitter på pengesekken. Vil statsråden ta initiativ til å utarbeide en nasjonal rassikringsplan – med både tidsramme og økonomisk ramme – som kan gi folk håp om rassikre veier?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:35:11]: Denne statsråden har sete i statsrådsstolen i vel ein månad. Eg har ikkje fått gjort alle vurderingane som skal gjerast på dette feltet – heller ikkje på dette feltet, må eg kanskje seie.

Det spørsmålet som er reist av representanten Sortevik, vil eg kome tilbake til. Eg er einig med representanten i at me treng planar, men at det aller viktigaste er at me evnar å følgje opp med økonomiske ressursar. Og det gjer me ikkje gjennom planarbeid – det gjer ein gjennom å sikre at vedtaket i Nasjonal transportplan vert følgt opp, og at me dermed evnar å prioritere rassikring i heile landet.