Torbjørn Andersen (FrP) [11:59:01]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Interessen for å bygge småkraftverk er betydelig og økende. I forbindelse med Stortingets behandling av Supplering av Verneplan for vassdrag, St.prp. nr. 75 for 2003–2004, ble det vedtatt en grense for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag på 1 MW installert effekt. En slik grense kan skape tilpasninger som gir dårlige energiøkonomiske løsninger.

Vil statsråden vurdere å øke grensen til 3 MW i vernede vassdrag, slik at for eksempel Tovdalselva likestilles med Bjerkreimsvassdraget?»

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:59:59]: St.prp. nr. 75 for 2003–2004, Supplering av Verneplan for vassdrag, ble vedtatt av Stortinget den 18. februar i år. Med denne suppleringen ble om lag ytterligere 50 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Fra før var om lag 340 vassdrag vernet i Verneplan for vassdrag.

Samtidig med at 50 nye vassdrag ble vernet, vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling i vernede vassdrag for de minste kraftverkene – mikro- og minikraftverk – med installert effekt opp til 1 MW. Tidligere har det ikke vært adgang til å gi konsesjoner til kraftutbygging i vernede vassdrag. Det ble framhevet at mikro- og minikraftverk som oftest har små konsekvenser for miljøet, og at det er god grunn til å likestille mikro- og minikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon. En grense på f.eks. 5 MW ble vurdert som for høy, da det kunne åpne for prosjekter som ble oppfattet som mer tradisjonell kraftutbygging og dermed undergrave verneplanens betydning.

Bjerkreimsvassdraget i Rogaland var blant vassdragene som ble vernet ved verneplansuppleringen. For dette vassdraget ble det satt en særskilt grense på 3 MW for små kraftverksprosjekter som kan konsesjonsbehandles.

Jeg kan ikke utelukke at grensen på 1 MW medfører uheldige energiøkonomiske løsninger. Slike eventuelle tilpasningsproblemer kan imidlertid alltid oppstå når det settes størrelsesbegrensninger, uavhengig av hvor den konkrete grensen settes. Disse problemene må veies opp mot verneplanens formål, som er å beskytte verdifull natur. Å sikre en god beskyttelse av verneverdiene må her være avgjørende.

Muligheten til å konsesjonsbehandle kraftverkprosjekter i vernede vassdrag har kun eksistert siden februar i år. Det er etter min mening altfor tidlig å vurdere endringer i disse nye reglene. Nå må vi fokusere på å utvikle en best mulig praktisering av det regelverket som nylig er vedtatt.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:01:53]: Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden er utmerket godt kjent med at nettopp Senterpartiet fremmet en rekke forslag om at 13 – var det vel – vassdrag skulle unntas fra supplerende verneplan. Ett av de vassdragene er det vassdraget jeg viser til her i mitt spørsmål, nemlig Tovdalsvassdraget. Fremskrittspartiet stemte for Senterpartiets forslag om å ta Tovdalsvassdraget ut av supplerende verneplan.

Senterpartiet hadde også et eget forslag som gikk på å øke grensen til 1,5 MW installert effekt i vernede vassdrag. Er det slik å forstå at Senterpartiet har gått bort fra dette nå?

Når det gjelder Tovdalsvassdraget, er det senterpartiordførere i samtlige av de tre kommunene som er mest berørt. De har alle, sammen med kommunene, gått sterkt imot det vernet i Tovdalselva, som jeg snakker om. Det er mange kraftverk som står rimelig i stampe nå, i påvente av en avklaring fra statsråden. Her trenger vi en avklaring.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:02:57]: Alt det representanten Andersen nå sier i sitt tilleggsspørsmål, er selvfølgelig riktig i forhold til behandlingen av denne saken i Stortinget. Senterpartiet hadde et annet syn enn det som ble Stortingets vedtak.

Min jobb som statsråd er å forvalte de vedtak som Stortinget har gjort, og forholde meg til dem. Dette vedtaket ble gjort i februar i år. Som jeg sa i mitt første svar, er det verken god kutyme eller rimelig å endre vedtak som ble gjort for tre kvart år siden. Som jeg også sa i mitt første svar: Det som nå er viktig, er å håndtere dette på en skikkelig måte, ivareta vernehensyn og utvikle en best mulig praktisering av det regelverket som Stortinget nylig har vedtatt.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:03:42]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Statsråden nevnte at han så faren for at det kunne bli noen dårlige tilpasninger i forhold til en grense på 1 MW i vernede vassdrag. Da kan jeg si at det jo ikke er noe spesielt gunstig miljømessig at det bygges f.eks. to små kraftverk på rett under grensen på 1 MW istedenfor ett kraftverk på 2,8 MW. Realiteten er at de ytre fysiske størrelsene på installasjoner, rørgater, kraftturbiner, turbinhus og slike ting er høyst marginale om man bygger på 1 MW, 2,5 MW eller 2,8 MW. I det perspektivet vil jeg be statsråden se nettopp på denne grensen og se om det i noen vassdrag går an å øke grensen på 1 MW. Det skapes økonomisk ulønnsomhet i en del prosjekter hvis man må ned under 1 MW, så i forhold til investeringene er det ikke økonomi i en god del prosjekter. Jeg ber statsråden tenke litt på det.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:04:49]: Nå er det for det første slik at lønnsomheten i mikro- og minikraftverk også vil være avhengig av den utformingen vi gjør av regelverket med elsertifikat, som jeg allerede har svart at Regjeringen vil komme tilbake til.

For det andre er det slik at også mikro- og minikraftverk opp til 1 MW skal konsesjonsbehandles, og det er slett ingen selvfølge at det blir åpnet for å bygge tre kraftverk på 1 MW i stedet for ett på 3 MW. Her vil det være en vurdering fra gang til gang av hva som er tjenlig i forhold til de miljøhensyn som skal tas i et vernevassdrag.