Inge Ryan (SV) [11:04:43]: «Fra 2007 skal den nye arbeids- og velferdsetaten være på plass over hele landet. Dette skjer i ei tid der trygdekompetansen bygges ned i mange små kommuner som fra før mangler kompetansen som finnes i Aetat. Mange frykter for at små kommuner lett vil få et B-stempel i den nye etaten.

Hva vil statsråden gjøre for at våre minste kommuner skal ha god kompetanse i den nye velferdsetaten, og mener statsråden det er en god strategi å bygge ned trygdekompetansen gjennom å fjerne stillinger i våre minste samfunn?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:05:20]: I St.prp. nr. 46 for 2004-2005, Ny arbeids- og velferdsforvaltning, som nå skal behandles i Stortinget, har Regjeringen lagt inn tydelige føringer og krav til en ny etat.

Alle brukere skal få et fysisk lett tilgjengelig arbeids- og velferdskontor som de kan henvende seg til. Kontoret skal være en gjenkjennelig inngangsport til arbeids- og velferdsforvaltningens samlede tjenester, og det skal finnes i alle kommuner, men med mulighet for interkommunale løsninger der en lokalt ser dette som ønskelig. Disse kontorene skal sørge for en rask og helhetlig avklaring av behov og et samordnet tjenestetilbud. Det er samtidig et krav at kontoret skal sørge for all nødvendig koordinering både innad i arbeids- og velferdsforvaltningen og mot andre relevante tjenester brukerne har behov for. Brukerne skal få likeverdig, individuelt tilpasset service, et tilbud uavhengig av hvilke ressurser og hvilken kompetanse som er lokalisert i det enkelte lokale arbeids- og velferdskontoret. Det samlede systemet skal stå til rådighet for den enkelte bruker gjennom denne inngangsporten.

Dette skal være vesentlige rammebetingelser for en utvikling av den nye statsetaten. De er formulert nettopp for å ivareta hensyn som representanten Ryan og jeg selv også er svært opptatt av. Med et slikt utgangspunkt bør de lokale samarbeidspartnerne, kommunen og den nye statsetaten, gis stor handlefrihet for å finne fram til konkrete løsninger tilpasset lokale behov og utfordringer.

De fleste steder i landet vil det være grunnlag for å etablere arbeids- og velferdskontor med en bemanning på stedet som har bredde og kompetanse til løpende å håndtere sammensatte behov. Men gitt den norske kommunestrukturen og gitt svært mange komplekse etatsoppgaver, verken kan eller bør man alle steder ha ansatte som gjennom egen kompetanse dekker det hele, både i bredde og dybde. Utviklingen blant dem som bruker tjenestene, krever også spesialisering for å kunne gi et fullgodt tilbud. Den nye statsetaten må, slik man også gjør innenfor dagens etater, hele tiden balansere hensynet til brukernærhet opp mot hensynet til kompetanse og kvalitet i håndteringen av brukernes behov.

Regjeringen har i den framlagte proposisjonen lagt til grunn at brukerne uansett skal kunne ha sin kontakt med forvaltningen via sitt lokale kontor. Det organisatoriske hovedprinsippet skal være at kompetanse skal hentes inn til brukeren. Samtidig legges det opp til en stor kompetansesatsing i forbindelse med reformen, bl.a. for å sikre at alle kontorer – ikke minst de små – møter brukerne på en kvalitativt god måte.

Så vil jeg også nevne at svært mange arbeidsoppgaver ikke krever fysisk nærhet til brukeren. Disse kan ofte løses mer effektivt i egne kompetansemiljøer, noe som i sin tur vil frigjøre ressurser til det brukerrettede arbeidet i lokalsamfunnene. Det er bl.a. dette som har vært utviklingen i dagens trygdeetat, som representanten Ryan viser til. Trygdeetaten, som finnes i hver kommune, forvalter et komplisert regelverk, som stiller krav til spisskompetanse og detaljkunnskap. Med den kommunestruktur som vi har, har det vært behov for en samordning av en del tjenester som krever spesiell nærhet til brukeren.

Inge Ryan (SV) [11:08:25]: Takk for svaret.

Aller først vil jeg bare understreke at SV og jeg sjøl er glad for at man kommer opp med en ny velferdsetat. Jeg syns den tenkinga som statsråden står for, er rett. Det som overrasker meg, er at vi ser at trygdekontorene, som fins i alle kommuner, de siste to–tre årene har mistet veldig mange oppgaver.

Jeg var i forrige uke og besøkte et par kommuner der de det siste året hadde halvert antall ansatte på trygdekontoret. Hvis jeg hadde sittet i statsrådens stol, hadde jeg heller ønsket å bygge opp kompetanse rundt trygdekontorene når de også skal få inn Aetats funksjoner. Vi vet jo at man i dag har Aetat bare i noen få kommuner, i de store kommunene, mens man ikke har det i de små kommunene. Jeg syns det da ville ha vært naturlig å si at nå er det et og et halvt år til vi skal få det nye velferdskontoret opp å gå, og at vi må fylle på med mer kompetanse blant de ansatte på de trygdekontorene vi har, bl.a. med Aetats kompetanse og med annen kompetanse. Men det vi ser, er at man bygger ned. Det gjør oss i SV urolige.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:09:32]: La meg først si at etter min oppfatning er det grepet vi gjør, med på å konsolidere dagens velferdsforvaltning til også å kunne betjene de små kommunene. Det at vi lager en felles front sammen med kommunene og de to nåværende statsetatene, vil nettopp gi en mulighet til et sterkere og tyngre nærvær i alle kommuner som ikke ville ha vært der hvis vi hadde fortsatt med dagens oppsplittede modell.

Når det gjelder utviklingen i etaten framover, er hensikten med det opplegget vi nå forbereder, at vi skal bygge kompetanse. Den reformen vi skal gjennomføre, er i stor grad en kompetansereform. Men det behøver ikke bety at man skal ha et fullskala arbeids- og velferdskontor med bredde- og dybdekompetanse i alle kommuner. Jeg tror de fleste vil innse at det ikke er mulig med den kommunestruktur vi har i Norge. Det vil ikke gi den nødvendige kvalitet.

Inge Ryan (SV) [11:10:37]: Tidligere var jeg ordfører i en liten kommune som prøvde å få til et offentlig servicekontor der bl.a. trygdekontor og likningskontor skulle være aktive deltakere. Det man opplevde den gangen, var nettopp at statlige etater, når man kom til slike samarbeidsprosjekt, faktisk stilte seg veldig lunkne til å delta. Det var regelverk og også ressursbruk som på en måte gjorde at man var lunkne. Kan statsråden denne gangen love at man fra statlig side er litt mer offensiv når man skal inn i fellesskap med kommunene, slik at kommunene ikke må bære for stor del av byrden og nærmest må presse gjennom ting for å få det til å fungere bedre?

Spørsmål nr. 2 er: Når en kommune som tidligere har hatt tre personer på trygdekontoret, nå sitter med én, syns statsråden at det er en tilfredsstillende bemanning til å betjene et statlig velferdskontor?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:11:31]: Svaret på det første spørsmålet er definitivt ja. Nettopp på grunn av det hensynet som representanten Ryan pekte på, har Regjeringen foreslått for Stortinget at vi skal lovfeste den felles fronten mellom kommuner og stat i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det betyr at en lokal rådmann eller trygdesjef ikke kan reservere seg mot den utviklingen vi skal ha. Den vil være forpliktet gjennom lovvedtak i Stortinget.

Når det gjelder bemanning, vil jeg si at mulighetene til å få en god nok bemanning i hver enkelt kommune blir større når vi åpner for samarbeid mellom stat og kommune om oppgaveløsningen, slik vi gjør i den proposisjonen jeg viste til. Det vil gi mulighet til å se oppgaveløsningen på tvers av hovedskillet mellom stat og kommune.