Odd Roger Enoksen (Sp) [11:34:36]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Da Veterinæravtalen ble vedtatt, var det en klar forutsetning for Stortingets godkjenning at det ble satt av tilstrekkelige ressurser til en effektiv gjennomføring av nødvendige nasjonale kontrolltiltak for å hindre en forringelse av helsetilstanden for mennesker og dyr. I 2004 lå Norge under det antall prøver som EU krever undersøkt for at vi skal opprettholde vår status i Europa.

Hvilken strategi har statsråden for å opprettholde den gode norske dyrehelsa?»

Statsråd Lars Sponheim [11:35:05]: Representanten Enoksens spørsmål berører dels overvåkingsprogrammer som tas på bakgrunn av krav i EØS-basert regelverk, dels nasjonale tiltak som gjennomføres i tillegg til det som følger av Norges EØS-forpliktelser.

Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike programmer for å overvåke tilstanden på matforvaltningsområdet. En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf. St.prp. nr. 6 for 1998–1999. I tråd med det som er anført i St.prp. nr. 1 for 2004–2005, og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert i forhold til internasjonale forpliktelser og kost-nytte-effekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert. Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold til de målene som er satt for overvåking og kontroll.

Når det gjelder de prøver som EU krever undersøkt, har det vært en utvikling over flere år med krav om økt prøvetaking, spesielt på TSE-området. TSE inkluderer både kugalskap – BSE – hos storfe og skrapesyke hos småfe.

Tallene for både BSE- og skrapesykeprøver viser at Norge ligger noe under kravene. Avviket er størst når det gjelder skrapesyke hos småfe.

Krav til prøvetaking er volummessig størst for småfe. Her har det i praksis i lengre tid vært problemer med å få undersøkt selvdøde dyr i det omfang regelverket krever. Årsaken til denne situasjonen er sammensatt. Jeg kan f.eks. nevne rent praktiske forhold som manglende varsling fra dyreeier og lange avstander.

Norge sender regelmessig inn rapporter med statistikk og er i kontinuerlig dialog med ESA, kommisjonen og de andre EØS-landene om disse spørsmålene. Vi har ikke mottatt signaler som tyder på at avvikene i prøvetaking skulle sette Norges status i fare.

EU har nylig vedtatt rettsakter på TSE-området som medfører økte utgifter til prøvetaking av småfe. Regjeringen har fulgt opp dette i forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Gjennom matforvaltningsreformen og etableringen av Mattilsynet har vi fått ett tilsyn som kan se ulike risikofaktorer i forhold til både dyre- og folkehelse i hele matkjeden. Dette gir mulighet til, i større grad enn tidligere, å målrette tiltakene for å oppnå størst mulig dyrehelsemessig effekt.

Mattilsynets oppfatning er at dyrehelsen i Norge er meget god, og at vi har god kontroll med situasjonen. Resultatene fra overvåkings- og kontrollprogrammene er meget tilfredsstillende, og det er ikke noe som tyder på at vår gode dyrehelsemessige sykdomsstatus er endret de siste årene.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:37:53]: Det statsråden nå sier, burde langt på vei være beroligende. Når det ikke fullt ut er det, skyldes det delvis et brev statsråden har mottatt den 22. april i år fra Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, hvor de påpeker betyningen av å ha en god dyrehelse både i forhold til å kunne stille strenge krav ved import av dyr, og ikke minst også i forhold til eksport av f.eks. avlsmateriale, som foregår. De påpeker i dette brevet at etter at Mattilsynet er etablert, er det husdyrnæringens inntrykk at forståelsen for viktigheten av dette arbeidet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Man hevder i dette brevet, som næringskomiteen har fått en kopi av, at reduksjonen i antall programmer og antall prøver har gått for raskt og for fort i forhold til den linje man burde legge seg på.

Jeg registrerer hva Regjeringen sier i revidert, men mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden følge opp i forhold til de påstander som fremmes i dette brevet, og se nærmere på om det er behov for å styrke innsatsen?

Statsråd Lars Sponheim [11:39:07]: Jeg har lyst til å ta tak i det representanten begynte med i sitt tilleggsspørsmål, nemlig om dette svaret gir grunnlag for å berolige representanten. Det mener jeg definitivt det gjør. Det er god dyrehelse, situasjonen er under kontroll, og den er under løpende vurdering av de beste fagfolk vi har. Hvis situasjonen skulle kreve økt ressursinnsats, tar Regjeringen hensyn til det. Slik situasjonen nå var ved dette reviderte nasjonalbudsjett, bevilget Regjeringen 5 mill. kr ekstra for å gjennomføre de nye krav til TSE-testing.

Jeg vil understreke at vi har et oppegående og godt mattilsyn, som løpende vurderer situasjonen, alle synspunkter og innspill, og foretar en faglig vurdering av dette. Styrken nå i forhold til for noen år siden, er at vi har et felles mattilsyn som kan se hele dette fagspekteret under ett og sikre at pengene blir satt inn der de har størst kost-nytte-effekt, og der hvor det er mest nødvendig for å sikre og kunne gi slike beroligende signaler som jeg har grunnlag for å gi her i dag. Jeg føler meg sikker på at dette blir fulgt opp på den beste måte.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:40:09]: Det er ingen tvil om at vi har en god dyrehelse, og nettopp det at vi har en slik god dyrehelse, skyldes at vi har drevet med streng kontroll ved import og et sterkt forebyggende arbeid. Det er derfor ikke nødvendig bare å bevilge ekstra penger til programmer eller prøver som vi blir pålagt å ta, men også i aller høyeste grad å ha fokus på forebyggende virksomhet. Det er etter min oppfatning den langt viktigste delen i et langsiktig perspektiv i forhold til å opprettholde den gode dyrehelsen. Det er nettopp der, i forhold til det langsiktige arbeidet for å ivareta dyrehelsen, denne organisasjonen påpeker at de føler at Mattilsynet ikke har tilstrekkelig fokus.

Jeg registrerer at statsråden er fornøyd med det Mattilsynet gjør. La oss håpe at det også i et langsiktig perspektiv vil være like stor grunn til å være fornøyd.

Statsråd Lars Sponheim [11:41:01]: Jeg deler det håpet, og jeg skal love at Regjeringen skal gjøre hva den kan for at dette håpet også blir til virkelighet.