Steinar Bastesen (Kp) [11:23:49]: Jeg har følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

«Pasienter som er inne til faste undersøkelser, prøver og dialyser ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, blir fraktet med drosje, til tross for andre anbefalinger fra leger og til tross for lang, trøttende og tidkrevende transport i et langstrakt fylke som Nordland. Dette pga. en avtale med drosjenæringen i fylket.

Vil statsråden ut fra pasientenes ve og vel vurdere alternativ transport når prisen for oppdraget er den samme, eller har drosjenæringen monopol på denne transporten?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:24:32]: Transport av pasienter til og fra sykehus på Helgeland skjer, som ellers i landet, med en rekke forskjellige transportmidler. Her brukes båt, drosje, fly og helikopter, i tillegg til ambulansebil. Det er lege som rekvirerer hvilket transportmiddel som skal benyttes – og dette blir ikke overprøvd eller overstyrt av transportkontor eller andre, med unntak av når særlig koordinering trengs. Prinsippet er at pasienten skal fraktes på den måten som anses medisinsk forsvarlig, samtidig som man tar hensyn til økonomien. Avgjørende for valg av transportmiddel er legens medisinske vurdering av pasientens tilstand. Avtaler med drosjene skjer gjennom bruk av anbud. Jeg vil da vise til den prosess som ble igangsatt av Rikstrygdeverket, og som nå er overtatt av de regionale helseforetak.

La meg gi ett eksempel som viser hvordan dette kan foregå, der en pasient bosatt i Brønnøysund får dialyse. Vanligvis reiser pasienten til og fra sykehus med drosje. Noen ganger kan pasienten få tilbud om å overnatte eller få innleggelse på sykehuset, slik at vedkommende skal slippe noe reisetid på behandlingsdagen. Hvor besværlig slik transport oppleves, avhenger selvfølgelig av pasientens tilstand. Når avstandene er store, vil alternativet til drosje være innleggelse på sykehus.

Når det gjelder dialysepasienter, søker sykehuset hvert år Statens vegvesen om at dialysepasienter som transporteres i drosjer og der ferjestrekning inngår i reiseveien, skal få fortrinnsrett på ferjene. Dette for at de skal slippe å få forlenget reisetid selv om det skulle være ferjekø.

Det er de medisinske vurderingene fra lege som avgjør hvilket transportmiddel som skal benyttes for den enkelte pasient. Dersom lege mener pasienten trenger ambulanse, blir det også slik. De eneste unntakene vil være der de aktuelle ambulansene allerede er opptatt eller må holdes i beredskap; da vil alternativet kunne være enten drosje eller et tilbud om overnatting på sykehus.

Dersom pasienter opplever ikke å bli lyttet til når det gjelder ønsket om transport, bør dette først tas opp med behandlende lege, dernest med helseforetaket – eller helsetilsynet i fylket – og eventuelt også med pasientombudet.

Legens vurderinger av pasientens medisinske tilstand – hva pasienten tåler eller ikke tåler i forhold til reising – kan ikke og skal ikke overprøves av andre. Av og til må dette balanseres mot andre hensyn, men alltid slik at kravet til forsvarlighet overholdes.

Steinar Bastesen (Kp) [11:27:11]: Jeg takker for svaret og har et tilleggspørsmål.

Mener statsråden at det ut fra pasientens ve og vel, og dersom totalkostnadene blir de samme, bør vurderes bruk av f.eks. helikopter i et langstrakt fylke som Nordland?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:27:29]: Som jeg sa, er det to forhold som er helt avgjørende her. I utgangspunktet bruker man det rimeligste transportmiddelet, hensett til den tilstanden pasienten er i. Det varierer selvfølgelig fra pasient til pasient. Bruk av helikopter vil gjennomgående være en relativt kostbar affære. Men det er ikke slik at det ikke forekommer. De stedene hvor avstander og forholdene tilsier det, blir det også nyttet, vet jeg, også i dette området.

Å gjøre helikopter til det vanlige vil nok likevel ligge et stykke fram, tror jeg. Vi må nok fortsatt basere oss både på drosje, båt og ambulanse. Men som sagt, det er også slik at helikopter inngår som ett av alternativene.

Steinar Bastesen (Kp) [11:28:23]: Jeg takker igjen for svaret og har nok et tilleggsspørsmål.

Er de inngåtte avtalene av en slik karakter at de kan være gjenstand for nye vurderinger når nye og lønnsomme alternativer dukker opp?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:28:37]: Det er altså to forhold som er viktige når det gjelder inngåelse av disse kontraktene generelt. Det ene er at det skal være en så lang tidshorisont at den som får anbudet, kan innrette seg etter det. På den annen side skal den ikke være lengre enn at man kan fange opp nettopp slike ting som representanten Bastesen er ute etter – endringer i den virkelighet man befinner seg i. Det har variert mellom ett og to og tre år på disse kontraktene, noe utover det er ikke jeg kjent med, og det tror jeg heller ikke vil være hensiktsmessig.