Signe Øye (A) [11:04:05]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«En familie fra Kosovo søkte asyl i januar 2003. Mottaket ble lagt ned. I juni 2004 fikk de leilighet i Skånland kommune. Den yngste sønnen har en hjerneskade, barneepilepsi, er blind og har store utviklingsforstyrrelser både mentalt og fysisk. UDI har betalt for leiligheten og barnehagetilbud 3 dager pr. uke. Han har hatt tett oppfølging av både 1.- og 2.-linjetjenesten. 2. mai fikk familien endelig avslag.

Er avslaget resultat av de nye reglene hvor klagebehandlingen er skjerpet til særlig sterke menneskelige hensyn?»

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Erna Solberg [11:04:48]: De nye reglene som begrenser utlendingsmyndighetenes adgang til å omgjøre tidligere vedtak, og som et flertall på Stortinget har sluttet seg til, har ennå ikke trådt i kraft, men vil ventelig tre i kraft i løpet av mai. Den kosovoalbanske familien som det er vist til, har altså blitt vurdert i henhold til eksisterende regelverk.

Jeg finner for øvrig grunn til å understreke at når de nye reglene trer i kraft, vil de kun innsnevre Utlendingsnemndas omgjøringsadgang etter at endelig vedtak er truffet. Når nemnda foretar en ordinær klagebehandling av Utlendingsdirektoratets vedtak – som i dette tilfellet – vil vurderingstemaet fortsatt være om det foreligger «sterke menneskelige hensyn», og ikke «særlig sterke menneskelige hensyn». Det er først etter at nemnda har avgjort en sak, at vedtaket er å anse som endelig. Selv med de nye reglene vil altså vurderingstemaet for Utlendingsnemnda ved ordinær klagebehandling i nemnda være om det foreligger «sterke menneskelige hensyn». Og det er det som har vært temaet i denne saken.

Signe Øye (A) [11:05:54]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er likevel grunn til bekymring når det er slik at denne saken ikke kommer innunder begrepet «sterke menneskelige hensyn». Hvis denne saken skal påklages etter endelig vedtak og de nye reglene nå vil bli satt i verk, vil «særlig sterke menneskelige hensyn» gjelde, og det vil bli enda vanskeligere å få omgjort vedtaket.

Arbeiderpartiet har hele tiden vært uenig med Regjeringen og Fremskrittspartiet i at «sterke menneskelige hensyn» skal endres til «særlig sterke menneskelige hensyn». Jeg mener at den saken som vi nå behandler, bekrefter det. Derfor vil jeg spørre statsråden om det overhodet vil være saker som kan komme innunder «særlig sterke menneskelige hensyn», når denne saken ikke kommer innunder «sterke menneskelige hensyn».

Statsråd Erna Solberg [11:07:05]: Jeg har lyst til å minne om at Stortinget ikke foretar enkeltsaksbehandling, og det gjør heller ikke jeg. Derfor legger jeg ingen føringer for om denne saken burde ha vært vedtatt eller ikke. Det mener jeg heller ikke representanten Signe Øye skulle gjort i den formen hun nå gav uttrykk for. Det er å bryte med det lovverket og den type styringsform som hun har vært for, nemlig at enkeltsaker behandles av utlendingsforvaltningen. Derfor kan vi heller ikke bruke Stortingets talerstol til å gå i rette med enkeltsaksvedtak, for da blander vi oss inn i den arbeidsdelingen som er.

For øvrig mener jeg det ikke er mulig å bruke saker som er vedtatt, som eksempler på resultater av et lovverk som ennå ikke har trådt i kraft. Jeg tror det vil være innlysende for de fleste at et regelverk som ikke har trådt i kraft, heller ikke kan brukes som et eksempel. Når heller ikke vurderingstemaet er det samme – og det har altså vært en ordinær klagebehandling – synes jeg at det er en søkt problemstilling. Jeg synes egentlig vi burde være ryddigere i forhold til hvilke roller vi har pålagt oss selv i forhold til enkeltsaksbehandling i utlendingsforvaltningen.

Signe Øye (A) [11:08:17]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg vet meget godt hva både statsråden og jeg kan gjøre i forhold til en enkeltsak. Det er likevel viktig for oss å bruke enkeltsaker som eksempler for å se hvordan regelverket blir håndtert, for det er da vi kan se om det er behov for å endre regelverket.

I denne saken har vi en familie som kom til Norge for to og et halvt år siden, og det er brukt veldig mye ressurser på behandling med oppfølging, og det viser seg nå at det er gjort gode framskritt. Når man har brukt to og et halvt år på å behandle saken og så sier plutselig i mai at nå er det ut, er statsråden enig i at hele behandlingen da er bortkastet?

Statsråd Erna Solberg [11:09:18]: Jeg kan ikke gå inn i den typen vurderinger når jeg ikke vurderer enkeltsakstilfeller. Jeg kan ikke si om den behandlingen som det barnet i denne familien har fått i et medisinsk miljø, har vært bortkastet eller ikke. Jeg er verken medisinsk sakkyndig eller sakkyndig i disse utlendingssakene. Jeg har en rolle i forhold til det generelle regelverket.

Det å bruke Stortingets talerstol til å vurdere skjønnsutøvelsen i utlendingsforvaltningen, synes jeg ingen stortingsrepresentanter bør gjøre. Jeg synes faktisk det er å bryte de reglene man selv har satt for hvem som har hvilke roller i denne sammenhengen. Jeg er litt oppgitt over at ikke Stortinget selv lager noen retningslinjer for hvordan slike saker skal behandles, og hva som er legitimt i forhold til lovverket når man tar opp slike saker.

Så til spørsmålet om prinsippet i denne saken. Skjønnsutøvelsen ligger altså i utlendingsforvaltningen. Det spørsmålet som selvfølgelig kan bli et tema hvis man skal legge vekt på medisinsk behandling og annet, er: Er det slik at asylinstituttet også skal være et institutt for at folk som har behov for behandling, skal få behandling i Norge hvis behandlingen ikke er like god i hjemlandet? Det er en åpning av asylinstituttet som er ganske stor, og som vi daglig har problemer med knyttet til Kosovo, for det er en stor utstrømning fra Kosovo av personer med medisinske problemer som håper å kunne bli, og som håper å få bedre behandling.