Kenneth Svendsen (FrP) [11:51:15]: «I Avisa Nordland den 21. juni 2004 ble det avdekket at en pleietrengende pasient sultet i hjel, eller som det sto i Helsetilsynets rapport, at vedkommende døde av «underernæring». Den 16. april d.å. har avisen nok et oppslag om en sterkt pleietrengende mann som skal sendes hjem til sin syke kone, som ikke er i stand til å pleie ham. Bodø kommune er imidlertid av den oppfatning at hun er det.

Mener statsråden Bodø kommune oppfyller de krav og gir det tilbud som de sterkt pleietrengende har krav på etter lovverket?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:51:48]: Jeg vil først medgi at Helsetilsynets tilstandsrapport om saken som kom frem i juni i fjor, peker på alvorlige forhold innenfor helse- og sosialtjenesten i Bodø. Mennesker med behov for sosial- og helsetjenester skal ikke risikere å dø av underernæring i Norge i dag – selvfølgelig ikke.

Det er Bodø kommune som er ansvarlig for å yte nødvendige sosial- og helsetjenester til dem som oppholder seg i kommunen. Kommunen er nærmest brukeren og derfor nærmest til å vurdere behovet for den pleietrengende. Kommunen skal sørge for at tjenestene er forsvarlige, og utforme tjenestetilbudet i samarbeid med brukeren.

Statens helsetilsyn fører faglig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestenes formål på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Helsetilsynet i Nordland har nylig mottatt den siste saken det vises til som klagesak, og behandler nå denne.

Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å styrke innholdet i tjenestene til den enkelte på et generelt grunnlag. Fra 2003 er det i forskrift stilt krav til kvalitet innenfor den kommunale pleie- og omsorgssektoren. Forskriften tydeliggjør for kommuner og brukere hvilke krav som stilles til innholdet i tjenestene. Forskriften pålegger kommunene å utarbeide prosedyrer som tar sikte på å sikre at brukerne får dekket sine grunnleggende behov på en god måte. Forskriften omfatter alle pleie- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, uavhengig av årsaken til den enkelte brukers behov for tjenester, og uavhengig av om vedkommende bor i institusjon eller i eget hjem.

Jeg vil også vise til at Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.

Kommunene er fra 2003 også pliktige til å utarbeide internkontrollrutiner, hvor kommunenes prosedyrer som skal sikre forsvarlige tjenester, klart fremgår. Internkontrollplikten skal sammen med kvalitetsforskriften sørge for at kommunen har rutiner som sikrer brukerne forsvarlige tjenester til enhver tid. Statens helsetilsyn i fylket skal føre tilsyn med at kommunenes rutiner er tilstrekkelige. Tilsynsrapportene danner også en bakgrunn og et grunnlag for kommunenes evaluering og utbedring av egen tjeneste.

Den enkeltsaken som er omtalt i spørsmålet, gjelder en situasjon der både sykehus og kommune er involvert. Bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den enkelte kommune er et område Helse- og omsorgsdepartementet prioriterer sterkt, og det ble nylig lagt fram en utredning som behandlet denne problemstillingen. Regjeringen vil følge opp den utredningen med konkrete forslag til strengere krav til samarbeid mellom disse aktørene.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:54:38]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden ser på de alvorlige forholdene som er avdekket, på en slik måte som han gjør. Dette viser selvfølgelig også at enkelte kommuner, heriblant Bodø kommune, gjør prioriteringer i forhold til helsevesenet som jeg ikke finner akseptable. Dette avdekker også behovet for å innføre et kundebasert system der man har helt andre rettigheter. Det er etter mitt syn ikke akseptabelt at en syk dame på 79 år skal pleie sin 85-årige mann, som hun ikke er i stand til, og dermed bli en kasteball fram og tilbake mellom sykehus og kommune.

I Bodø kommune ser det ut til at dette er mer normalt enn unormalt, og jeg håper at statsråden tar tak i dette spesifikt med Bodø kommune og rydder opp i det.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:41]: For det første er jeg selvfølgelig helt enig i at denne saken, slik den er fremstilt i den lokale pressen – og jeg har ikke noen grunn til å betvile at det er riktig – fremstår som helt uakseptabel. Det er helt uakseptabelt at slike situasjoner skal oppstå. Jeg tror representanten Svendsen kan ha rett i at det ofte er snakk om lokale prioriteringer når ting blir som de blir.

Når det gjelder denne konkrete saken og oppfølging i forhold til Bodø kommune, er det altså min underliggende etat, Helsetilsynet, som nå foretar den nødvendige kontroll, og som også iverksetter de nødvendige tiltak og eventuelle reaksjoner overfor Bodø kommune. Jeg har i møte med Statens helsetilsyns direktør, Lars E. Hansen, sagt at vi må på ingen måte ha silkehansker på oss når vi ser på situasjonen til de eldre, enten de bor i institusjon eller i egne hjem, hva gjelder det tilbudet de kvalitativt får, og at vi må sørge for at kommunene gjør de prioriteringene som er nødvendige.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:56:55]: Jeg er særdeles fornøyd med det siste svaret fra statsråden, og håper at det følges opp av Helsetilsynet. Det er utarbeidet en rapport om dette dødsfallet, men den rapporten er unntatt offentlighet både av Helsetilsynet og av kommunen. Det betyr at de pårørende ikke har noen mulighet til å gå inn og se i rapporten.

I Avisa Nordland den 20. april sier en av de pårørende i forhold til en klage som de ikke har framlagt formelt, følgende:

«Når vi ikke har kommet med noen formell klage, henger det sammen med at jeg ikke helt ser vitsen. Problemet med saker som dette er at det gjerne blåser litt, og så går det i glemmeboken.»

Ut fra en kontrollfunksjon er det veldig viktig at slike saker ikke går i glemmeboken, at Helsetilsynet følger opp, og at Helsetilsynet også gir de pårørende anledning til å se rapporter om hva som har skjedd i slike tragiske tilfeller som dette.

Vil ministeren ta initiativ til at pårørende får anledning til slikt innsyn?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:58:03]: Her er vi i et farvann hvor man også skal tenke seg godt om – hvilke krav man skal etterkomme hva gjelder innsyn fra pårørende. Det individet det gjelder, har jo sine rettigheter. Vi opplever ikke så sjelden at pårørende påberoper seg tilsvarende rettighet, men så lenge folk er myndige, over 18 år, og fremdeles bestemmer over seg selv, kan selv ikke pårørende ivareta rettigheten uten at det er i forståelse med den angjeldende.

Når det gjelder denne konkrete saken og innsyn, kjenner jeg ikke til det forholdet. Det høres for meg kanskje litt spesielt ut hvis ikke den angjeldende skulle ha det innsynet som etterspørres. Det må man jo kunne for å ha sin egen vurdering av det tilsynet som er utført. Jeg noterer meg det, og skal sjekke det ut og melde tilbake.