Arne Sortevik (FrP) [11:43:41]: Spørsmålet lyder slik:

«Kapasiteten på Haukeland Universitetssykehus er sprengt. Samtidig står sykehuset overfor en forventet sterk vekst i sykdomsgrupper som er knyttet til at folk lever lenger. Helseforetakene har svært begrensede muligheter til å dekke investeringsbehov innenfor egne løpende budsjettrammer. I tillegg har foretakene begrensninger på låneopptak. For Helse Vest og for Helse Bergen er økonomien i tillegg svært presset.

Hva er statsrådens plan for å sikre nødvendig sykehuskapasitet med god standard i Helse Vest/Helse Bergen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:44:19]: Jeg er tidligere gjort kjent med at det planlegges investeringsprosjekter i Helse Bergen. Jeg vil understreke at det regionale helseforetaket Helse Vest i tråd med intensjonene i sykehusreformen har et ansvar for å gi et best mulig tilbud til dem som bor i hele helseregionen, innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Dette gjelder også oppgradering av bygnings- og utstyrsmassen for å møte fremtidig behov for tjenester i regionene.

Representanten Sortevik viser til at kapasiteten på Haukeland Universitetssykehus er sprengt. Samtidig vet vi at endringer i det faglige tilbudet også fører til endringer i liggetid, og til at pasienter ikke trenger innleggelse for behandlinger som tidligere krevde opphold i flere døgn. Dette påvirker bruken av sykehussenger og dermed beregningene i forhold til fremtidig behov for senger.

Behovet for og ønsket om nye prosjekter ved dette sykehuset må vurderes av Helse Vest RHF i et regionalt perspektiv, ut fra det ansvaret som Helse Vest har. Det var og er Stortingets forutsetning at nye investeringer skal og må ivaretas innenfor ordinære budsjetter og prioriteringer.

Gjennom Helse Vest RHFs basisbevilgning gis årlig om lag 650 mill. kr for å dekke det regionale helseforetakets kostnader til avskrivninger. Det er i vår styring av de regionale helseforetakene lagt til grunn at likviditeten som denne inntektsstrømmen medfører, må styres sentralt i regionalt helseforetak til prioriterte prosjekter i hele regionen. Utover nevnte midler gis det lån i statskassen til investeringer for å sikre de regionale helseforetakene en finansiell fleksibilitet til å gjennomføre prosjekter. Helse- og omsorgsdepartementet administrerer og fordeler årlige lånerammer, og for inneværende år utgjør lånerammen i Helse Vest 350 mill. kr. Det må påpekes at departementets fordeling av låneramme gjøres med bakgrunn i en samlet vurdering av alle regionale helseforetaks vedtatte planer på investeringsområdet, investeringsplaner som fra regionalt nivås side skal være vurdert og prioritert innenfor en helhetlig faglig og økonomisk ramme.

Dagens låneramme til Helse Vest RHF reflekterer det investeringsnivået som nå gjennomføres i denne regionen. Det er Stortinget som i de årlige statsbudsjetter fastsetter låneramme til de regionale helseforetak. Et eventuelt vedtak i Helse Vest om en oppgradering og utbygging ved Haukeland Sykehus vil måtte hensyntas ved departementets fordeling av fremtidige lånerammer.

Arne Sortevik (FrP) [11:46:57]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er slik at det Helse Vest peker på, er et betydelig større totalprosjekt enn det som dekkes av uttrykket «oppgradering». Her snakker man om betydelige investeringer i en femårsperiode, fra 2005 til 2010, på nesten 3 milliarder kr.

I beste fall er det vel slik at det som gjennom årlige driftsutgifter settes av til vedlikehold og avskrivninger, kan ta vare på eksisterende anlegg på en rimelig god måte. Det er vanskelig å se for seg at en så omfattende oppbygging og utbygging som det her er snakk om, kan dekkes innenfor de årlige budsjettrammer.

Det er også slik at sykehusbygging i andre regioner, f.eks. St. Olavs Hospital og det tidligere Sentralsykehuset i Akershus, har fått betydelige ekstramidler fra staten. Vil vi også kunne få et eget utbyggingsprogram med tilhørende statlig finansiering for Haukeland Sykehus?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:48:04]: For det første er jeg godt kjent med at det er en spesiell statlig medfinansiering når det gjelder St. Olavs Hospital og Ahus. Det har sin bakgrunn i at staten overtok eierskapet for sykehus i en situasjon der det ved Ahus og St. Olavs Hospital foregikk store utbygginger. Staten måtte nødvendigvis overta både debet og kredit i forbindelse med den overdragningen.

Det var og er intensjonen med den sykehusreformen som daværende arbeiderpartiregjering inngikk forlik med Fremskrittspartiet om, at den kontantstrømmen som årlig går til helseforetakene, skal være det som skal brukes til å vedlikeholde eksisterende bygg, og den skal være tilstrekkelig til å dekke de avskrivninger og de kapitalkostnader som oppstår ved nyinvesteringer. Det betyr ikke at det i fremtiden ikke kan dukke opp prosjekter som er av en slik art at det må til en mulig statlig medfinansiering, men det er på ingen måte utgangspunktet slik denne reformen er innrettet.

Arne Sortevik (FrP) [11:49:11]: Det er nettopp det som er poenget her, at i et femårsperspektiv er utbyggingsomfanget betydelig. Vi snakker om 3 milliarder kr. Etter mitt syn er det en tydelig fremvisning av at det trengs en ekstraordinær statlig innsats for at en slik nødvendig utbygging, for å sikre god pasientbehandling, faktisk kan gjennomføres. Det kan umulig være pengemangel hos staten som gjør at man ikke også i denne regionen kan gå inn og gi en statlig pakke.

La meg til slutt spørre: Er det mulig for helseforetakene å etablere egne selskaper som på egen hånd står for utbygging, og som så eventuelt leier tilbake igjen anlegg? Er det en problemstilling som helseforetakene kan bli tvunget til å vurdere? Er det etter hensikten med tanke på staten som eier av sykehusene?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:13]: Regionale helseforetak har både en juridisk og en økonomisk ramme som de skal holde seg innenfor. Innenfor den kan de utøve den kreativiteten de måtte ha kapasitet til, men det blir ikke billigere for driftsbudsjettet om man leier tilbake et bygg fra et datterselskap enn om man har det i hovedselskapet. Den kvadratmeterprisen som årlig skal belastes et driftsregnskap, blir i realiteten nøyaktig den samme. Kreativitet for å få én krone til å bli to tror jeg ikke engang Helse Vest greier. Men skulle de komme opp med et slikt forslag, skal jeg selvfølgelig se meget interessert på det.